The Codfather

Kjetill S. Jacobsen er forskeren fra UiO som har f?tt en sal stappfull av medisinere til ? sitte som tente lys og h?re p? et foredrag om torsk.

Foto: Millimeterpress

Hva i all verden er et genom?

- Vi skiller mellom gen og genom. Et gen er en bitte liten bit av DNA (arvestoffet v?rt). DNA best?r faktisk bare av ca 2¨C5% gener. Resten kan vi for enkelhets skyld kalle ?andre ting?. Og hele den samla arvemassen v?r ¨C alts? hele DNAet, kaller vi et genom. Uten hensyn til om det er gener eller ikke.

Er en torsk bare en torsk?

- Skreien vandrer fra Barentshavet til M?re. Fjordtorsken er stasjon?r og bl.a. tilpasset ulike lokale forhold som kan variere i temperatur og saltinnhold. Og selv om fjordtorsken ikke liker dype havomr?der, kan den godt finne p? ? ta seg en sv?mmetur over Skagerrak. Den drar ogs? til Svalbard n?r det er varmt nok i vannet. S? svaret er at den har en betydelig evne til ? tilpasse seg.

Hvem har deltatt i forskningsarbeidet?

- Universitetet i Oslo, Universitetet for Milj?- og Biovitenskap, Nofima, H?yskolen i Hedmark, Universitetet i Bergen, Universitetet i Troms?, Universitetet i Nordland og Havforskningsinstituttet i Bergen. I tillegg har vi trukket inn eksperter fra Sanger Centeret i Cambridge, Roche 454 Life Sciences USA og fra Max Plank Instituttet i Berlin.

Hvor vanskelig er dette arbeidet?

- Per i dag er fagmilj?et i Oslo-omr?det (UMB, Nofima og UiO) ledende i Norge. Vi m? kunne kalle oss selvl?rte og underveis har det naturlig nok v?rt mye tung innsats og litt frustrasjon. Vi har Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et med andre forskere og utviklet nye regneprogrammer for ? kunne sette sammen genominformasjonen. Og dette krever utrolig mye datakraft. Da vi startet opp maskinene her p? UiO, fikk ikke meteorologene kj?rt langtidsvarselet sitt! Etter det har vi kj?pt noen vegger med datamaskiner ¨C som vi selvsagt har kalt COD1 og COD2.

Hva har dere oppdaget som virkelig har overrasket dere?

- Torsken ser ut til ? mangle den ene halvdelen av immunsystemet! Den mangler det vi forskere kaller MHC II. Hadde torsken v?rt et menneske, hadde den v?rt dau! Men torsken er jo en suksess. Her er det noe rart! Den m? ha l?st det p? en annen m?te. Det er ingen l?reb?ker som beskriver dette, men vi hadde en anelse om at det var noe ? finne, ettersom andre forskere har p?pekt at det var noe rart med torsken.

Kan du forklare litt n?rmere?

- Tenk p? sm?barn. De g?r i barnehagen og blir smittet hele tiden. Resultatet er at de opparbeider immunitet. Det kalles immunologisk hukommelse. Torsken kan alts? ikke gj?re dette, siden den mangler MHC II. Men den har antistoffer. En forklaring kan ligge i at torsken har ti ganger s? mye som mennesker av det vi kaller MHC I, som kan beskrives som immunsystemets virusforsvar. Den har ogs? et medf?dt forsvar som er helt annerledes enn hos andre fisk. Vi sjekka andre torskefisk slik som hyse, hvitting og lake, og fant at dette er sannsynligvis felles for all torskefisk. Laksen derimot er annerledes. Den har MHC II. Derfor kan vi forholdsvis enkelt lage Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ for laks og mennesker, mens det fungerer ikke like enkelt for torsk.

Hva skal vi bruke denne kunnskapen til?

- Akvakultur og forvaltning er selvsagte omr?der. Alt fra funn av varianter av gener som gj?r at torsken kan klare seg b?de i kaldt og varmt vann, til kunnskapen om at vi ikke kan lage Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ for torsk p? tradisjonell m?te, er viktig. I tillegg er vill torsk utrolig viktig ?konomisk og som matkilde, og jo mer vi vet, desto bedre kan vi forvalte. Men det er ogs? medisinsk interessant.

Jaha. Hvilken betydning har dette for de som sysler med medisinsk forskning?

- I og med at torsken kan overleve uten den samme immunreguleringen og den immunologiske hukommelsen som oss, gj?r funnene at vi m? se p? immunforsvaret til mennesker og dyr p? nye m?ter. I tillegg er MHC II forbundet med autoimmune sykdommer (astma, allergier, ms, c?liaki osv). Torsken har en spesiell m?te ? l?se dette p?,
som gj?r at vi kan tenke utenfor boksen i forhold til tradisjonell immunologi. De medisinske milj?ene innenfor dette feltet er opptatt av funnene v?re. Det var derfor medisinerne satt som tente lys og h?rte p? et torskeforedrag.

Hva tror du skjer med torsken i Norge i et 20-?rs perspektiv?

- Om vi bruker hodet i forhold til torskeoppdrett kan vi f? en sterk akvakultur. I tillegg h?per jeg at vi kan beholde den ekstremt viktige ville torskestammen. Det er en gullgruve av informasjon vi sitter p? her - vi m? bare bruke den fornuftig.

Publisert 5. mars 2012 14:49 - Sist endret 25. juni 2015 13:43