Kunstig intelligens, krisetider, klimaendringar, amerikansk politikk og teknologisk utvikling. Dette er tema som vann fram i konkurransen om midlar fr? UiO:Demokrati. Totalt behandla styret 16 s?knadar.
– Eg er f?rst og fremst sv?rt glad for at vi fekk inn s? mange sterke s?knadar ogs? til denne utlysinga. Det visar at UiO:Demokrati stimulerer til kreativitet og nye 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, seier direkt?r Tore Rem.
Fr? 2024 vil det alts? vere ni forskargrupper tilknytt satsinga.
– Dette blir fine supplement til forskargruppene vi allereie har, og vi gler oss til tida framover, seier Rem.
Her kan du lese meir om dei fire f?rste forskargruppene ved UiO:Demokrati.
Interessa for Amerika
Uavhengig om ein ser p? det amerikanske demokratiet med kj?rleik eller hat, vekker samtalar om amerikansk politikk ofte sterke reaksjonar, b?de historisk og i notid.
– Det er ingen tvil om at det er mange kjensler knytt til det amerikanske demokratiet i Noreg. Vi har ei tett forbinding til USA, i samtalar om fridom, politikk og samfunn, seier prosjektleiar Eirinn Larsen.
Saman med professor Hilde Sandvik leiar ho gruppa ?Experiencing American Democracy?. Forskargruppa er alt i gang med arbeidet og prosjektleiarane fortel at st?tta er kj?rkommen.
Forskargruppa skal unders?ke utvekslingar mellom Skandinavia og Amerika p? individ, samfunns- og organisasjonsniv?. M?let er ? produsere nye forst?ingar av korleis og kvifor amerikansk demokrati framleis vekker mange kjensler i samtalar om politikk i Norden.
– Mellom 1820 og 1920 hadde 800.000 nordmenn utvandra til USA, og p? det tidspunktet var befolkninga i Noreg cirka 2 millionar. S? det var ei stor gruppe i befolkninga som drog. I tillegg kom ein tredjedel tilbake, og tok med seg tankesett og politisk kultur, seier Sandvik.
Kunstig intelligens i demokratiet
Gruppa ?The AI democracy research group? er leia av professor i psykologi Jonas R. Kunst og professor i medieinnovasjon Petter Bae Brandtz?g. Denne gruppa skal forske p? kunstig intelligens si rolle i demokratiske samanhenger.
– Det finst eit stort behov for denne type forsking. Vi opplever ein markant auking i bruken av KI-system som chatbottar, b?de personleg og profesjonelt. Men desse systema er ikkje politisk n?ytrale. Det er framleis avgrensa kunnskap om korleis den veksande bruken p?verkar politisk forst?ing og prosessar, seier Kunst.
Han meiner tverrfaglegheit innan demokratiforsking er essensielt for ? sikre ein omfattande og anvendbar innsikt.
– Forhaldet mellom KI og demokrati er b?de vidstrakt og kompleks. For ? forst? desse dynamikkane betre treng vi perspektiva fr? ulike fagmilj?.
St?tta fr? UiO:Demokrati skal g? til ? bygge opp ei tverrfagleg forskargruppe, tilsette to doktogradsstipendiatar og gjennomf?re eit omfattande forskingsprosjekt.
– Det betyr enormt mykje ? f? innvilga s?knaden. Vi kan etablere eit spesialisert og tverrfagleg forskingsmilj? ved UiO, som forskar p? eit h?gst relevant og tidsaktuelt emne. Personleg er dette ogs? ein moglegheit til ? vidareutvikle kompetansen min, der eg kan bidra med psykologiske perspektiv ved skjeringspunktet mellom teknologi og politikk, noko eg alltid har vore lidenskapeleg opptatt av.
Demokratisk teknologi
Teknologi er ogs? eit sentralt element i forskargruppa ?Design4Democracy?. Forskargruppa viser til at sj?lv om demokratiske verdiar blir h?gt skatta i mange samfunn, ser verda ei utvikling der demokratiet er p? tapande front.
– Gitt minska ressursar i tillegg, er det ikkje rart at menneska leiter etter moglegheiter for ? betre liva sine i meir autokratisk-lenande system. Vi meiner at teknologi har mykje ? gjere med denne utviklinga, og at relasjonen mellom demokrati og teknologi – s?rleg design av teknologi, ikkje er fullt forst?tt, seier prosjektleiar Alma Leora Culén.
– Derfor er sp?rsm?let som vi ?nskjer ? jobbe med: Kan vi gjennom design av teknologi som er transparent, kollektiv, deltakande og menneskeorientert oppn? ei framtid med betre balanse i ressursfordeling, og som bevarer demokratiske verdiar og styrkar deltakande demokrati?
Culén meiner det er naudsynt med tverrfagleg demokratiforsking, d? komplekse problem ikkje kan l?ysast fr? eitt fagfelt aleine.
– I kjernegruppa v?r har vi mange forskjellige kompetansar. Dette er eit heldig utgangspunkt for prosjektet.
Framover vil gruppa mellom anna tilsette ein forskar ved prosjektet, drive feltarbeid og gjennomf?re ei stor sp?rjeunders?king.
– Det er sv?rt fint ? f? sjansen til ? jobbe med noko som er meiningsfullt for oss, men som ogs? kan p?verke demokratiske verdiar positivt. Vi h?par ogs? ? ha funn, b?de faglege konsekvensar og praktiske innverknadar p? det lokale samfunnet, seier Culén.
Betydninga av krisetider
Krigar, ?konomiske nedgangstider, klimaendring og demokrati. Kriser f?lgjer med tida, b?de f?r og no. Forskargruppa ?Stakes of Democracy? skal forske p? nettopp denne tematikken.
– Korleis er krisetider eigna til ? fortelje oss om korleis demokratiet fungerer? Er krisetider som ein slags stresstest for systemet?
– Det synast eg var godt formulert! Men det er ikkje berre stresstest, for det er ogs? s?nn at i kriser blir ting satt p? spissen. Med andre ord kan vi seie at demokratiet blir tydelegare, nettopp i kriser. Det betyr at vi kan observere og forst? sider ved demokratiet som kanskje ikkje er s? tydelege i kvardagsdemokratiet, seier professor og prosjektleiar Kristin Asdal.
For forskargruppa betyr tildelinga at dei kan halde fram med ? utvikle 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ p? tvers av fakulteta SV, HF og Jus.
– Hypotesen er at demokratiet er mykje meir innovativt, epistemisk interessant, kunnskapssosiologisk vesentleg og natur-politisk sett meir nyskapande enn sitt rykte. Vi kjem til ? diskutere dette med yngre forskarar og stipendiatar som vi har tenkt ? lage kurs og seminar for og med. Forskargruppa legg opp til s?rs stor aktivitet, s? planen er at mange skal h?yre mykje fr? oss, seier Asdal.
Demokratiet p? vippepunktet
Ei krise som er h?gst reell for verdssamfunnet er klimakrisa. Dette er ogs? tematikken for forskargruppa ?Democrisis?. Ogs? denne forskargruppa er alt i gang med arbeidet.
24. januar startar forelesingsrekka ?Antropocen? i Domus Bibliotheca, og kurset Tverrfaglig ?kologi i antropocen (TFF3219/4219). Dette kurset er ope for registrering for alle studentar ved UiO, og skal g? gjennom v?ren 2024.
Dessutan vil ogs? ei bok om nettopp antropocen, eller menneskets tidsalder, bli lansert i januar.
– Kort sagt kan vi seie at den ?kologiske krisa heng saman med ei krise for demokratiet. B?de fordi vi m? innr?mme at den demokratiske styreforma er ein medverkande ?rsak til krisa, og at demokratiet s?rleg med sin korte tidshorisont og m?ten det er driven av ?konomisk vekst, ikkje er i stand til ? handtere krisa, seier professor og prosjektleiar Marius Mjaaland.
Mjaaland omtalar ?Democrisis? som eit radikalt tverrfagleg prosjekt, der det inng?r forskarar fr? biologi, antropologi, teologi, filosofi, psykologi og geografi. Mykje av forskinga tek utgangspunkt i sp?rsm?l om n?r klimakrisa vil n? ulike vippepunkter – kor mykje det hastar og kva som er dei langsiktige konsekvensane.
– Tidsforst?inga er sentral. Det er eit misforhold mellom kortsiktige vedtak og langsiktige konsekvensar her som vi i demokratiet m? forst?. Derfor vil vi ogs? sj? p? alternative m?ter ? tenke demokratisk styring p?. Som nedvekst og sivil ulydigheit, seier Mjaaland.
– Kvifor meiner du at vi treng denne forskinga?
– Eg tenkjer at dette er ei av dei store krisene som samfunnet v?rt st?r overfor, nasjonalt og internasjonalt. Men for ? ta Noreg – det er eit paradoks at landet anerkjennast som eit av dei mest demokratiske i verda, men er s? d?rleg til ? handtere milj?utfordringar. Det er eit openbart misforhold mellom den demokratiske retorikken og det ?kologiske fotavtrykket, med oljeproduksjon og no heilt nyleg ogs? gruvedrift p? havbotnen.