– Dette er ein gledens dag, slo rektor Svein St?len fast, d? han stod p? scena under lanseringa av UiO:Demokrati.
UiO:Demokrati er den st?rste, tverrfaglege satsinga p? demokrati som er starta ved Universitetet i Oslo. M?let er ? legge til rette for demokratidugnad, der kunnskap l?ftast og tas i bruk.
– I v?r komplekse og skiftande verd er det viktigare enn nokon gong ? ha ei djup forst?ing for kva demokrati betyr, korleis vi kan styrke det og forst? det, sa St?len.
Her kan du lytte til podkast fr? lanseringa av UiO:Demokrati:
Ogs? leiar for Studentparlamentet, Oline S?ther, ?nska den nye satsinga velkommen.
– Tidlegare har eg kanskje tatt det litt for gitt at vi har demokratiet v?rt og eit fritt, uavhengig universitet. Men no ser vi rundt oss at dette ikkje lenger er noko vi kan eller b?r ta for gitt, sa S?ther.
Direkt?r for UiO:Demokrati, Tore Rem, la vekt p? at demokratiet ogs? har sine utfordringar – og at dei best kan l?ysast i fellesskap.
– Diskusjonen om demokratiet er blant v?r tids viktigaste, og vi treng meir kunnskap. For ? m?te dei store problema som verda st?r overfor treng vi 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, sa Rem.
Fire forskargrupper
Dei fire f?rste forskargruppene som har f?tt tildelingar fr? UiO:Demokrati presenterte sine prosjekt. Professor i filosofi, ?ystein Linnebo representerte forskargruppa Vitenskap og demokrati.
– I demokratiet v?rt har vi ei vurdering om at alle teller likt. Men kunnskapen v?r teller ikkje likt. Ekspertenes kunnskap teller ikkje likt som dei ufagl?rte. Dette skapar spenningar mellom populismen og ekspertisen, og denne spenninga er noko av det vi vil utforske, sa Linnebo.
Forskargruppa Demokratiets tekstkulturer blei presentert av retorikkforskar Hilde Reinertsen.
– M?ten vi les, skriv og samhandlar p? er i endring p? grunn av digitalisering og globalisering. I denne forskargruppa skal vi unders?ke korleis demokratiets tekstkulturar endrar seg. Korleis blir makt og medborgarskap ut?va og utfordra, som f?lgje av dette, sa Reinertsen.
Professor i tverrfagleg helsevitskap Eivind Engebretsen representerte forskargruppa Medisinsk kunnskap og demokratiske rettigheter i debatten om abort (MEDRA).
– Vi vil utfordre f?restillinga om at det finst ein kunnskapsbase som ligg fast, som demokratiske prosessar kan lene seg p?. Nettopp fordi medisinsk kunnskap blir forst?tt som ein objektv base, blir den nytta til ? heimle lovar eller rettferdiggjere forskjellige og motstridande synspunkt, sa Engebretsen.
Professor i statsvitskap Tore Wig presenterte forskargruppa Innvendinger mot demokratiet.
– Er klimakrisa av en s?nn art at demokratiet ikkje kan l?yse den? Det er forska forbl?ffande lite p? innvendingane som finst mot demokratiet. Vi vil unders?ke kva som kjenneteiknar slike innvendingar, f?r og no, sa Wig.
* Her kan du lese meir om forskargruppene ved UiO:Demokrati.
Poesi fr? fribyforfattar
I tillegg framf?rte poetane Fatemeh Ekthesari og Johanne Fronth-Nygren poesi fr? boka Hun er ikke kvinne, skriven av Ekthesari.
Fribyforfattaren er poet, redakt?r, menneskerettsaktivist og jordmor fr? Iran, og kom til Lillehammer som fribyforfattar i 2017. D? hadde ho flykta fr? Iran etter ? ha blitt d?mt til nittini piskeslag og over elleve ?r i fengsel.
Ekhtesari har motteke fleire prisar og utmerkingar for sitt forfattarskap.
Engasjert samtale om demokratiet
Kvelden blei runda av med ein engasjert og kunnskapsrik diskusjon om demokratiets tilstand, leia av journalist Ole Torp.
I panelet var leiar for Riksvalgsstyret og tidlegare stortingsrepresentant Jette Christensen, leiar for Natur og Ungdom Gina Gylver, leiar for Pressens Hus Guro Istad og professor i statsvitskap Carl Henrik Knutsen.
Tema som blei diskutert strakk seg over eit vidt spenn – fr? tillit og fake news, klimakrisa og krigen i Ukraina, til akademia og aksjonismens rolle. Og om risikoen som heng ved, om ein tenkjer p? demokratiet som noko konstant eller sj?lvsagt.
– Vi m? bygga eit demokratisk totalforsvar, og det er UiO:Demokrati eit bidrag til, sa Christensen.
Ho haldt fram:
– Vi m? gi kvarandre moglegheit til ? diskutere demokratiet og gjere politikken tilgjengeleg. Og s? m? samtalen vere s? god at vi kan kjenne igjen ein antidemokrat eller ein autokrat n?r vi m?ter dei.
