Ja, klarer. God morgen, alle sammen. Hjertelig velkommen til Domus biblioteka. Da skal jeg bare ta litt kort med litt praktisk informasjon. Toaletter er ut i gangen og ned trappa. Eventuelt er det ogs? toalett inn fra det bl? rommet. Nude utganger, ut der det kom fra. Eventuelt f?lge gr?nne skilt videre inn i bygget. Skulle det oppst? en s?nn situasjon, er det m?teplass ute p? universitetsplassen. God forn?yelse. God morgen, alle sammen. Jeg har lagt litt sene oppstarten. Godt ?r. Jeg begynner i ?r som i fjor med min faste hilsen. Takk for at dere st?r opp for demokratiet. Hjertelig velkommen til v?rens f?rste demokratifrokost. I invitasjonen startet vi frist med budskapet ?Nytt ?r, nye muligheter, ogs? for demokratiet?. For et ?r for demokratiet, kunne man si. I l?pet av dette ?ret vil omlag halvparten av verdens befolkning ha muligheten til ? g? til valg. Og menn i ulike, mer eller mindre demokratiske valg, m? man kanskje legge til. Inklusive land som USA, India, Bangladesh, Pakistan, Indonesia, Meksiko, Russland, Storbritannia og Finland. For uten de 400 millionene som kan stemme i valget til EU-parlamentet. Og i tillegg har vi, vil jeg mene, her hjemme, v?rt ? gj?re for ? vedlikeholde og utvikle v?rt eget demokrati. Ikke minst var det muligens noe med denne tilliten. Jeg heter Tore Rem og leder Universitetet i Oslos tverrfaglige satsing ?UIO-demokrati?. V?re demokratifr?koster er tenkt som viktige arener for diskusjoner omkring demokratiets utfordringer og muligheter. Som et sted der forskningen m?ter politikken og andre samfunnsv?rer til det vi liker ? kalle kunnskapsbaserte samtaler. Jeg er som vanlig rask med ? takke Sparebankstiftelsen for gener?s st?tte. Og nevner ogs? at dette arrangementet skjer i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med kunnskapsbyen i Oslo, ogs? kalt Oslo Science City. Jeg vil dessuten gj?re oppmerksom p? at arrangementet str?mmes, og ?nske velkommen til dere der ved frokostbordet hjemme. Og til alle, mens jeg husker det, meld dere gjerne p? UiO-demokratiets nyhetsbrev hvis dere ikke allerede har gjort det. Snart vil ogs? komme nytt om ?rets st?rste begivenhet p? v?r kant, v?r ?rskonferanse, demokrati-konferansen 2024, intet mindre. Den vil finne sted p? blindneren 18. april, og jeg kan love et temmelig fabelaktig program. Tema for dagens demokratifrokost er sentralt, for hvordan skal vi alts? utvikle dette demokrativ?ret? Hvor er det nye ideer og modeller for uten ny praksis ? hente? Og hva er argumentene for og imot det som pr?ves ut? Eksempelvis i retning til det som kalles deliberativt demokrati, som vi skal h?re mer om. Eksempelvis via folkepaneler. Jeg minner om at Tinde fjor?rets rapport om den norske demokratiets tilstand p?pekte at Norge sk?rer lavt p? bruk av instrumenter for direkte demokrati. Vi gleder oss til ? h?re om demokrati-innovasjon, og har hentet inn folk som b?de jobber praktisk med og studerer dette feltet. De skal f? m?te v?re egne forskere og en politiker. V?r berett. Jeg skal ta opp s? liten tid som mulig, og i stedet kort presentere de to som skal komme med relativt korte oppspill f?r panelsamtalen. Premissleverand?rene alts?. F?rst ute er Aril Oren, forsker ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier ved NTNU. Han har nettopp innlevert en doktoravhandling som stiller sp?rsm?let ?Hva er representativt kvalitet?? av ?Deliberative Mini-Publics?. Han har ogs? hatt skille erfaring med ? tilrettelegge for deliberativ demokrati. Deretter f?lger Marie Harbo Dahle, partner i det ideelle selskapet ?SoCentral?. Hun har bakgrunn som statsvitter og arbeider med demokratiutvikling og samfunnsinnovasjon i flere ulike prosjekter. N?r Harbo Dahle er ferdig, de f?lger tett p? hverandre. Jeg melder meg med en oppdatering om veien videre. Men jeg kan allerede n? r?pe at det blir en samtale ledet av Omar Ashraf, kommunikasjonsr?dgiver i Sandemo Bergestuen, forfatter og samfunnsdebattant. V?r s? god, Aril. Tusen takk for at jeg f?r lov til ? prate om noe som jeg er veldig engasjert i. Selvf?lgelig har jeg jo skrevet en doktorgrad om det, men jeg er ogs? veldig engasjert i det personlig. Det jeg skal snakke om er mer generelt om demokratisk innovasjon. Marie skal prate om en spesifik demokratisk innovasjon, som er Folkepanelen. Jeg vil ramme inn hva etern? er, og hva er de andre typerne vi ser p?. Jeg skal ogs? si litt om hvorfor dette har v?rt s? popul?rt. Vi ser at det er en ?kende interesse for demokratisk innovasjon, b?de innenfor mitt fagfelt, som er mer demokratiteori, men ogs? i praksis, der du har institusjoner som EU og OECD, som skriver mye om hvorfor du skal gjennomf?re demokratisk innovasjon. S? kan jeg si litt kjapt om hva forskningen sier mer konkret om Folkepanelet, som Marie skal si mer om. Bare f?rst, hva er demokratisk innovasjon? Hva er det vi prater om? Den definisjonen vi bruker mest i faglitteraturen er fra Graham Smith, som er institusjoner eller prosesser som er spesielt designet for ? ?ke og forbedre deltakerne i politiske prosesser. Hvordan kan vi lage nye prosesser og institusjoner som drar mer folk inn i politiske beslutningsprosesser? Det er det vi prater om n?r vi prater om demokratisk innovasjon. N?r du bruker den definisjonen, kan vi begynne ? kategorisere de forskjellige prosessene som er utdelt. Det vanligvis ? kategorisere er i fire forskjellige hovedfamilier. Den f?rste er det vi kaller deltakende budgetering, participatory budgeting. Den startet i Porto Alegre i Brasil, har spredt seg over hele verden. Du har det i skoler, du har det overalt, og av og til er ganske popul?r. Den som Marie skal prate mer om er folkepanel og borgepanel. De trekker tilfeldig ut personer som g?r gjennom en deliberativ prosess, reflekterer over et sp?rsm?l, og da kommer sine anbefalinger om hva de synes er det beste for samfunnet. S? har du den andre, som er folkeavstemning og borgerinitiativer, alts? referendums og citizen initiatives. Her er det at du f?r 30 000 signaturer, s? g?r det til en folkeavstemning p? et tematikk. Veldig mye brukt i Schweiz, og da mer er det et direkte demokratisk familie. S? har du de som heter samskapingsprosesser, som er kanskje mer kjent her i Norge, co-creation. Det som er viktig ? p?peke her er at demokratiske innovasjoner har veldig forskjellig fokus, de har veldig forskjellige styrker, og de har sine svakheter. De fokuserer p? visse forskjellige ting, og de har sine styrker og sine svakheter. N?r vi prater om folkepanel, s? er det underkategorier av det, og det er derfor jeg vil vise denne. Alle de demokratiske innovasjonene har sine underkategorier, for eksempel folkepaneler har borgeri, lekfolkskonferanse, deliberative meningsm?linger og s? videre. De andre familiene har ogs? sine underkategorier. S? hvorfor har dette blitt s? popul?rt? Innenfor demokratiteori har det blitt relativt mye fokus p? det, og som jeg sa, EU, OSD og alle s?nne. Jeg begynte ? bli interessert i dette ikke s? lenge siden, det er 2012, s? jeg har holdt p? med dette i 12 ?r. Bare p? denne perioden har jeg merket meg en utrolig stor forskjell i hvem som prater om demokratiske innovasjoner og hvor det blir pratet om. Da tenker jeg at det er ganske lurt ? hva for er det? Den sitatet fra James Mansbridge, som er en ganske kjent politisk teoretiker, summerer litt opp den stemninga jeg ser blant dem som er heldt p? med demokratiske innovasjoner. Hvorfor er vi s? interesserte i det? Da er det den der frykten. Hva er det vi er veldig redde for? Jo, vi er redde for statusen p? demokratiet. Vi er redde for de utfordringene som demokratiet har. Vi er redde for de utfordringene som demokratiet m? l?se, som for eksempel klimakrisa. Hvordan kan vi l?se det demokratisk? Derfor har demokratiske innovasjoner blitt en et h?p vi kan fokusere p?. Hva kan det her kanskje v?re med ? l?se noen av de problemer vi st?r overfor? Da er det en viktig premiss jeg vil legge for debatten. N?r vi prater om demokratiske innovasjoner, er det noen som sier, for eksempel p? folkepanel og borgerpanel, at vi m? g? bort fra de institusjonene vi har n? og erstatte dem med folkepanel og borgerpanel. Et mindre fall som jeg sier det. Den debatten synes jeg er veldig lite interessant og veldig lite produktiv. De aller fleste innenfor fagfeltet mitt vil si at vi ikke skal erstatte noe. Dette er kun for ? pr?ve ? bygge opp. Hvordan kan vi supplementere de institusjonene og prosessene vi allerede har med seg prosessene her? Det synes jeg er en veldig viktig premiss ? legge for debatten. Jeg vil ikke at vi skal begynne ? diskutere hvorfor vi skal begynne med lovtrekninger i stedet for valg. Det synes jeg er en veldig lite produktiv diskusjon og ikke s? veldig realistisk. Men det er mer interessant ? se p? om s?nn demokratiske innovasjoner kan v?re med p? noen m?ter ? l?se de demokratiske manglene som vi ser. De underskuddene som er rundt omkring der. Hvordan kan et folkepanel v?re med ? bidra, for eksempel en administrasjon i en kommune, og hjelpe dem med ? ta valgene de gj?r? Hvordan kan dette hjelpe politikere med ? ta vanskelig valg som vi st?r overfor? Det er det som er interessant med de demokratiske innovasjonene og folkepanelet. De har forskjellige styrker og svakheter. Hvor kan de best passe inn i et demokratisk system? Hvordan kan vi bygge det best mulig opp? S? skal jeg bare kjapt si litt spesifikt om folkepanelet. Alts? tilfeldig utrekning av personer som g?r gjennom en deliberativ prosess. Marie skal si mer om det. Hva sier forskningen p? det? Beklager hvis sliden er litt rotet, men for en eller annen grunn synes jeg det var veldig viktig ? ha med referansene p? sliden. Hva er det vi ser de som deltar p? prosessen? Det er jo en del skeptisk. Folk kan v?re skeptisk med at man skal trekke ut tilfeldige folk som skal v?re med ? reflektere over helsesp?rsm?l, eller store kompleksesp?rsm?l. Vi vet en del om det, for det er en del forskning p? det. Deliberativ demokrati er mye st?rre enn folkepanel, men en del av det er det empiriske arbeidet om folkepanelet. Hva skjer med de som deltar der? Det vi ser, for eksempel av en som heter James Fishkin, som har gjort mye p? det, er at folk meninger kan endre ganske drastisk gjennom prosessen. Folk endrer meningene n?r de er med her. Vi ser ogs? at forskning peker veldig positivt p? ?kt kunnskap. Den skeptisken jeg ser er at man ikke kan putte vanlige folk og s? skal de diskutere s?nne store sp?rsm?l. De har ikke kunnskapen til det. Det du ser er at de f?r utrolig stor kunnskap med ? delta p? prosessene, hvis de er gjennomf?rt p? en god m?te. Det er jo det som er en av greiene. En av mine ting er at det er utrolig hva folk kan faktisk gj?re, hvis du bare gir dem ressurser og tid og sted til ? faktisk gj?re det. Derfor ser vi en veldig ?kt kunnskap til de som deltar p? prosessene. Tro p? egen kompetanse og f?lelsen av ? bli h?rt. Det heter ?internal-external efficiency?. Det ?ker veldig n?r de deltar i prosessene. En ting jeg synes er mer viktig enn at folk endrer mening, er at forst?elsen av andres argumenter er viktig. Vi ser at folk f?r mer forst?else av hvorfor folk mener det de gj?r. For eksempel, vi er kanskje ikke enige, men jeg skj?nner hvor du kommer fra. En av de store eksperimentene som James Fishkinn gjorde opp mot presidentvalget i 2020, er at han s? hvordan republikanere og demokrater pratet sammen om forskjellige tematikker. Som du kan tenke deg, ganske polarisert fra utgangspunktet. Det er litt av det vi vet om S?re og Er. Men mer eksperimentering m? gj?res. Det er jo at Norge m? eksperimentere mer med. En av argumentene for ? gjennomf?re folkpanel er at du har loddtrekning. For det vi ser er en tendens med at du kanskje n?r ut til dem som vanligvis ikke deltar. Men det er fortsatt samfunnsmessige ulikheter. Det er fortsatt noen som du aldri f?r med p? grunn av at de ikke har ressurser til ? delta. Det er virkelig en av utfordringene vi m? ha fokus p?. Hvordan kan vi n? ut til dem gjennom de prosessene vi har her? Tusen takk. Det var litt av mitt sp?rsm?l. Tusen takk. Da tar jeg ?yvind Arnald. Jeg skal g? rett inn i det konkrete. Jeg er statsviter fra UiO, men jeg er praktikere og en som jobber med hvordan man gj?r med denne innovasjonen i praksis. Jeg vil gjerne g? gjennom de tre kriteriene for hva som gj?r at Norge er et folkpanel for oss som arel p? objektet. Det er masse ulike typer demokratiske innovasjoner. I Norge har vi en sterk medvirkningstradisjon. Den er nedfelt i lov n?r det gjelder plan- og bygningsloven. Vi gj?r mye medvirkning og involvering. Hva er det som gj?r at Norge er et folkpanel? Vi bruker folkpanel og ikke borgerpanel som de gj?r i Danmark. Blant annet spr?kr?dere har mente at det er en litt mer norsk versjon. I et folkpanel trekkes deltakerne ut gjennom et lotteri. Det er to trinns lotteri. Man starter med et f?rste uttrekk. Jeg skal komme litt mer konkret inn p? hvordan det ser ut. Men s? gj?r man ogs? et andre uttrekk. Det gj?r man fordi man vil at folkpanelet skal speile mangfoldet i befolkningen. Det betyr at hvis du har en by eller et land der det er s? mange som har den og den alderen, s? mange som kun har grunnskoleutdanning og s? mange som har h?yere utdanning, s? vil du gjerne at folkpanelet skal se noen linjer likt ut, selv om det er en mini-versjon. I We Do Democracy i Danmark har de ofte kalt det for en lillebulljongterning av samfunnet. Det er kanskje en god m?te ? se det p?. Det andre er at deltakerne ikke bare blir spurt. Hva mener du om klimaendringer eller kunstintelligens? De f?r tid, ofte flere dager eller helger, der de sitter med de fremste fageekspertene og l?rer om problemstillingen. Ikke minst skal de diskutere. De skal sammen komme frem til noen felles anbefalinger. Etter ? ha knadd den ekspertkunnskapen som de har h?rt, og l?rt av hverandre fra hverandres perspektiver, for de er veldig mange ulike folk som har ulike innganger til denne kunnskapen. For eksempel i Larvik, der vi gjorde et folkepanel i fjor og i forfjor, var det 5000 larvikinger som fikk invitasjon p? sms. Av dem var det 490, s? rett under 10%, som svarte at de var interessert i dette. Invitasjonen de fikk, det var om de ville v?re med ? utvikle et helt konkret omr?de av byen. Av de som svarte, gjorde vi et nytt uttrekk. Kriteriene som Larvik ?nsket at vi gjorde uttrekket p?, var at sammensetningen skulle v?re ganske lik p? alder, kj?nn og utdanningsniv?, og hvor de bodde, for dette var en sammenslott kommune, s? folk bodde i ulike kommundeler. De ville ogs? gjerne at vi overrepresenterte den yngste generasjonen, for det var de som skulle bo i Larvik lengst, og de ville gjerne beholde det i byen. Derfor gjorde vi en direkte rekruttering i tillegg fra videreg?ende skole. Det er noe vi kan snakke om her etterp?, hvordan man kan styrke det lotteriet, slik at man n?r ut til de som man vet at man trenger ? n? ut til. Larvik jobbet med byutvikling. De temene som egner seg for folkpaneler er ofte komplekse, de inneb?rer ofte etiske eller moralske dilemmaer, veievalg. Det m? v?re en grunn til at vi ikke bare sp?r et ekspertpanel, kan dere finne ut av dette? Det m? ikke v?re noe kjempeteknisk eller ja-nei-sp?rsm?l. Vi trenger kanskje innbyggere n?r vi skal finne ut av hvordan vi l?ser klimakrisen. Det har de gjort i K?benhavns kommune, der har de invitert 36 innbyggere til ? v?re med i flere ?r med et permanent klimaborgerting. Der har de blant annet trukket ut folk ut fra hvilken holdning de har til klimasaken. Man kan se til Kanada, som har holdt p? med dette i mange ?r, og som har gjort et nasjonalt panel bestilt av Kulturdepartementet om teknologi og ytringsfrihet. Eller Frankrike. Mange kjenner til den franske klimaprosessen som ble gjort i 2019 og bestilt av Macron. Men ganske nylig avslutte de et folkepanel om assistert d?dshjelp, som har levert sine anbefalinger. Det var 184 representanter fra hele Frankrike som ble valgt ut til ? v?re med og diskutere og komme med anbefalinger p? det temaet. I Norge h?rer jeg ofte at dette er en ganske gratis opplegg. Er dette s? vanlig? Kan vi gj?re dette her? Undergraver ikke dette den demokratiske modellen v?r? Men faktum er at dette er enormt vanlig. Dette er et utdrag av bare prosesser p? klima i Europa, men dette ser man over hele verden. Man gj?r det fra Nigeria til USA. Bare p? klima er dette et kart over Europa. Alle de r?de pilene er lokale eller regionale prosesser, og alle de gule er nasjonale prosesser. Dette er kun folkepaneler p? klimasaken, s? man har i tillegg en rekke andre paneler. OECD har en egen avdeling som jobber med deliberativ demokrati og demokratisk innovasjon, og som har laget noen kvalitetsprinsipper for folkepaneler. Vi trenger ikke g? gjennom alle de, men noe av det viktigste er kanskje dette med hvordan du sikrer integriteten til prosessen, hvordan du sikrer at de som bestiller eller ?nsker seg folkepaneler ikke bare rigger en prosess, som gj?r at de f?r det svaret de vil ha. Og EU-kommisjonen har nylig g?tt ut og anbefalt sine medlemsland ? gj?re deliberative prosesser, som for eksempel folkepaneler, som en del av Defend Democracy-pakken. Rollen til folkepaneler er det siste jeg vil si noe om. Arel var jo litt inne p? det. En viktig rolle for folkepaneler som verktyg er ? inkludere andre og nye stemmer i politikkutvikling. De folker som vi ikke vanligvis n?r, de som ikke alltid rekker p? noe, som kommer p? folkem?der, men som viser det seg med erfaring, kommer hvis de blir spurt og invitert direkte. Det andre er at vi faktisk bruker den ekspertkunnskapen som finnes om et tema, og som vi har, s?nn at den kan nyttes og faktisk tas med inn i folks vurderinger n?r de skal gj?re seg opp en mening om en sag. Det siste er at de skal r?dgive de som har bestilt panelet, om det er politikere eller et parlament, eller om det er et byr?krati i en kommune. Rollen deres er ? komme med noen anbefalinger, som de samler seg om. S? m? den oppdragsgiveren som har bestilt dette folkepanelet selv ta stilling til hvordan de ?nsker ? behandle de anbefalingene. Jeg tenker at det er det jeg skal si n?, og s? g?r vi videre i programmet. Takk til Harbo Dahle og Orun for b?de engasjerte og tankevekkende oppspill. Da befinner vi oss br?tt i frokostens andre del. Dere, her g?r det fremover. Det er samtalen. Den skal ledes av Omar Asheraf. I tillegg til Harbo Dahle som blir med videre, er vi s? heldige ? ha med oss Katrine Holst, filosof og sosolog, og for ?vrige leder av UD's forskergruppe vitenskap og demokrati. Like heldige er vi som har med oss ?yvind Brattberg, som er f?rstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og medlem av en annen UD-forskergruppe, Demokratiets tekstkulturer, og sist, men ikke minst, har vi gleden av ? ha med en representant for den politiske fremtiden, eller faktisk for n?tiden og fremtiden, og det er Astrid Villa Eide HOM, leder i AUF. Ordet er ditt, Omar, og s? er det fint om dere andre blir med opp p? scenen. Jeg er nesten litt avhengig av at dere andre blir med opp p? scenen. Riktig god morgen, alle sammen. Jeg satt i toget i dag morgen og tenkte, hva tenker jeg om norsk demokrati? Jeg tilh?rer en bransje som ofte blir beskilt for ? undergrave demokratiet. Det er en svingd?r mellom min bransje og politikken. Det slo meg til ? tenke at kanskje norsk demokrati er et resultat av den sterkeste rett. Kanskje er det slik at de som er flinkest p? lobbyisme og politisk p?virkning, er de som ogs? tromfer gjennom p? hva slags type demokrati vi f?r. Tatt det i betraktning, og tatt ogs? i betraktning at vi n? st?r i en politisk tillitskrise, s? vil jeg stille det f?rste sp?rsm?let til panelet. Den g?r til dere alle, s? skal jeg begynne ? spise sp?rsm?lene mine rettet mot hver og en av dere etterhvert. Hva ser dere som de viktigste fordelene ved bruk av deliberative metoder og folkepaneler i politiske beskyttingsprosesser? Vi kan starte nederst med deg, Marie. Jeg har v?rt litt inne p? det, men jeg tenker at det er to ting jeg vil trekke fram. Det ene er at man faktisk f?r tag i ? bringe inn i rommet de nye stemmene, de som kanskje aldri f?r har deltatt i politikk, annet enn ? stemme ved valg. De ser kanskje ogs? mye for interesse for politikk generelt, ikke at de har v?rt med p? en slik prosess. Det andre er at politikerne f?r hjelp. De f?r andre perspektiver. De f?r godt utredet anbefalinger fra folk som har hatt tid og mulighet til ? sette seg ned og snakke sammen. De f?r kanskje forankring for politikk som viser seg ? v?re veldig vanskelig ? f? igjennom, ting som er litt d?dlokket eller som man ikke finner helt ut av. Et veldig klassisk eksempel er abortsaken i Irland, et katolskt land, der man brukte et folkepanel for ? finne ut av hva gj?r vi med dette, og senere brukte de det igjen p? likekjennet ekteskap. Der klarte folkepanelet ? vise en vei videre for politikerne. Det er to fordeler. Hva synes du om at det st?r en politiker ved siden av? Hva tenker du om folkepaneler, Astrid? Jeg synes det er veldig mye spennende rundt det, b?de p? det at jeg tror mange politikere ?nsker seg mer innspill, og det ? rygge flere muligheter for ? gi dem konkrete innspillene som kommer mer direkte, fra folk som ikke n?dvendigvis er organisert i en organisasjon, eller p? andre m?ter bedriver lobbyisme som man m?ter i stor grad. Men jeg tror ogs? det andre poenget som ble tr?kket frem av det f?rste foredraget her, er det ? snakke med hverandre, og i et samfunn der du i st?rre og st?rre grad snakker mer med dem som allerede er enige med deg. En ting er kanskje at du m?ter i hverdagen mange som stort sett deler de samme verdiene, de samme synene om fremtiden, s? kan du v?re litt uenig om retningen. Men det andre er at algoritmer p? speed gj?r jo at p? TikTok, Facebook og andre steder, s? diskuterer du jo i mindre grad, og f?r mindre av dem som er uenige med deg. Og hvis jeg snakker med unge h?yreledere om hva vi f?r opp p? TikTok, s? er det not today. Jeg f?r opp damer som snakker om abortloven i USA, han f?r opp gutter som snakker om at det er vanskelig ? fullf?re videreg?ende, fordi algoritmer er rigget for ? passe p? det jeg er mest interessert i. S? nettopp det der ? m?tes i ulike fora, snakke med folk du er enig i, det tror jeg vi trenger mer av, ikke mindre, og det tror jeg ogs? er sunt for demokratiet. Katrine? Jeg er veldig enig i det siste, s? jeg tror en av stykkene her, og det var Ari l? inn om, det er ? skape forst?else for andres argumenter, fordi man ikke er enig med utgangspunktet, kanskje heller ikke blir enig med det til slutt, men liksom f? forst?else for det. Det kan ?ke deltagsinteresse for politikk. Jeg synes ogs? at folkepaneler, jeg har sett en del eksempler p?, at de er gode til ? f? fram verdiaspekter, verdikonflikter, etiske sider ved politikken, slik at de som motvirker en teknokratisering av politisk diskusjon, p? sitt beste kan de gj?re det, og s? tror jeg kanskje det kan bidra til ? gj?re politisk diskusjon mer henvendt, og tilgjengelig, at man formulerer sp?rsm?l p? en m?te som interesserer og henvender seg til flere. Og Eivind? Det er s? mye godt sagt, og s? mange lovprisninger av mulighetene og godene med denne utvildelsen av demokratiet, s? jeg tenker at ogs? djevelen b?r ha hyret en advokat, og jeg kan gjerne gi den rollen, bare som en ansats, for det er jo lett ? se for seg noen av motforestillingene som gj?r at det med god grunn bytter n?r man fors?ker denne typen innovasjon, at det er instinkter som trekker i motsatt retning, noen av dem kan v?re sunne instinkter ogs? p? vegne av politiske institusjoner og politiske partier som vi ellers er utrustet med. Og det er jeg litt fassinert av, alts? den brytning, den friksjonen mellom ?nsket om ? fornye og bringe folk inn p? den siden, og det ? holde liv i konvensjonelle politiske institusjoner p? den andre siden. Og jeg tenker for partienes del, alts? som statssvitere, s? er vi vant til ? l?fte fram enkle modeller og sjablonger. Parlamentariske styringskjeden er en s?nn modell, og ymstemodeller for partidemokrati er ogs? der, og de er jo t?ftet p? en ide om at man delegerer til noen dedikerte sjeler som kommer sammen og som har et slags demokratisk, ikke en slags, men en erkl?rt demokratisk legitimitet, og s? kommer de til noen beslutninger. S? jeg er interessert i, n?r man gj?r denne typen utvildelse av demokratiet, hva tenker man om representativitet? Skal de representere oss alle, de som er s? heldige ? komme sammen og deliberere og diskutere seg fram til gode l?sninger? Og skal det de gj?r anses som autoritativt for resten av oss? N? har anbefalinger blitt gjennom som et stikkord i mange av eksemplene som er gitt, men man kan lett tenke seg eksempler hvor anbefalinger ikke strekker helt til, selv om de har hatt en god opplevelse med diskusjonen seg mellom, s? vil andre ha s? iherdige og sterke preferanser at de uansett ikke vil lytte s? mye til de anbefalingene. Hvis man holdt en slik deliberativ forsamling om Fosen, for eksempel, s? kunne man godt kommet ut med klok refleksjon og en slags opph?yd enighet blant de som har snakket sammen, men det er ikke gitt at saken er l?st p? storsamfunnets vegne likevel. S? det er noen utfordringer og oppspill. Jeg holdt p? ? si at det er jeg som stilte sp?rsm?let. Du stilte et s?pass godt sp?rsm?l at jeg tenker at den banen kaster vi videre til deg, Maria. Representasjon, hvordan sikrer vi det? Og autoritativitet, holdt jeg p? ? si. Til det siste f?dset, hvor stor grad klarer man ? bli... Det som skjer i et rom kan jo ofte v?re kjempemagisk. Man ser jo i fredsprosesser at man har forhandlet et lukkerom, og s? kommer man ut og faller det gjennom p? implementeringen, fordi de andre var ikke i det rommet, de skj?nner ikke de menneskelige tingene som oppstod. Men en god panelprosess, det har man jo sett internasjonalt, trenger en skikkelig god kommunikasjonsplan som b?de ?pner prosessen for andre, s? i alle folkepaneler er det, hvis de f?lger OECD-kriterier, mulighet for alle ? komme inn og observere. S? noen deler er lukka, fordi du vil ikke at folk henger over hovedet p? deg n?r du legger ut om dine personlige meninger, men mye av prosessen er ?pne, faginnleggene er ?pne, de streames kanskje, eller man kan komme og v?re til stede fysisk. S? m?let er jo at det skal v?re en l?ringsreise for andre i befolkningen. S? det er kanskje en ting. Og s? er det et viktig poeng at de som inviteres inn, de blir veldig bevisstgjort p? sin rolle som ?N? kommer du inn som deg, men vi jobber med ? flytte oss fra meg til hva jeg mener er best for samfunnet?. S? de tar seg gjennom ?velser for ? flytte seg fra ?jeg til vi?-perspektiv. Og de blir veldig bevisst i rollen sin. Og i prosessen ser vi at de unge tenker p? de eldre. De eldre tenker p? de unge. De hjelper hverandre ? holde samfunnsperspektivet h?yt. Og det er jo ikke statistisk representativitet. Men det er noe som kanskje speiler mangfoldet i samfunnet bedre enn det ville gjort hvis vi bare sa ?Det er helt ?pent, alle kan komme?. For da vet vi jo hvem som ofte kommer. Det er de mest irriterte eller de mest engasjerte. Eller hvis man da ser p? NOU-er eller offentlige utvalg, hvor det er en rekke eksperter eller en person med spisskompetanse, som jo kan sies ogs? er veldig gode p? ? m?te befolkningen og m?te forskjellige deler av samfunnet f?r de sammenfatter sine konklusjoner og anbefalinger. Du, Cathrine, har jo ledet en del forskningsprojekt i samfunnet. Du har jo ledt forskningsprosjekter om ekspertkunnskapens rolle i politikkutforming. Hvordan kjeller folkepaneler seg praksis fra offentlige utvalg? Ja, du var jo inne p? det. En viktig forskjell er jo sammensetningen. NOU-ene kan v?re veldig ulikt sammensatt, men generelt er de jo mer ekspert-tunge. S? det er forskere og byr?krater, gjerne representanter for store interesse, og for store organisasjoner. Jeg vil jo si ogs? at hvis du ser p? NOU-ene, s? kan jo de ofte ha skrekkelig tekniske mandater, s?nn at de kan dreie seg om et eller annet reguleringsinstrument, eller en eller annen avgift, eller noe som er veldig teknisk og regulatorisk, mens disse folkepanelene har gjerne mer politiske, diskutere bredere politiske sp?rsm?l, som gir mening til at borgerne engasjerer seg. NOU-ene er jo ogs? det norske politiske systemet. Du ser jo at disse folkepanelene er p? mange forskjellige niv?er. De kan v?re p? lokalt niv?, p? EU-niv?, osv. S? det er jo en del forskjeller. Men det er ogs? stor variasjon internt blant disse NOU-ene. De kan ogs? v?re bredere sammensatt, osv. Men jeg tror generelt at disse folkepanelene er mer av et ekspertiseinstitutt. ?ivind, n? skal du f? lov til ? mene litt stort. Hvordan kan funnet fra folkepaneler best implementeres i politiske beskjedningsprosesser? Det var et s?nt sp?rsm?l vi skulle tyngre litt p?, ja. Det spiller jo over til dette sp?rsm?let om det autoritative, om man p? en m?te kan si at her har en jury deliberert p? v?re vegne, kommet frem til det som anses for ? v?re en god l?sning. Ogs? m? det vel formentlig finnes et mellomledd hvor vakte politikere forholder seg til dette som en anbefalt vei fremad. Og det h?res jo ut som en flott modell. Det som kan komme til sin rett p? mange m?ter og p? mange niv?er. Jeg tenker at utfordringen med ? implementere kan v?re ganske stor hvis sp?rsm?let man diskuterer her, eller saken de har deliberert over, er preget av dyp konflikt, og at det er en stor avstand mellom Vesle-forsamlingen som har gjennomf?rt denne prosessen, og det store samfunnet som skal ta stilling til resultatet. S? har man en pedagogisk ?velse i alle fall i ? si at n? har dere etablert noe som vi alle sammen beslutter oss til. Det kunne gjelde d?dshjelp i Frankrike, jeg vet ikke hvordan den prosessen ser ut, men det kunne ogs? gjelde forsoningsprosesser i dypt konfliktplegde samfunn. For ? sikre at den har legitimitet, s? m? man vel ha valgte politikere med p? laget i en eller annen form i alle fall, og ha en slags vedtaksprosess etterp?. Fint. Du hadde en kommentar, Cathrine? Jeg har tenkt p? det med, jeg synes det er veldig spennende, det med implementering, og jeg tenker at det m? man ta hensyn til hva systemer vi har. Hvis du tenker p? NOS-systemet, s? har du kommisjoner som energikommisjon, forsvarskommisjon, Europautvalg, ekstremismekommisjon. Man kunne tenkt seg, som vi har p?g?ende, enten etterp? v?rt eller p?g?ende, at du kunne tenkt deg at du hadde folkepaneler, enten som jobbet parallelt, som jobbet litt med samme sak, som jobbet parallelt, men du kunne ogs? tenkt deg at f?rst var det en ekspertkommisjon, etterp? p?f?lget, og s? hadde du folkepanel, eller motsatt, kanskje du skulle ha et folkepanel f?rst, som kom opp med en del id¨¦er, pr?vde ? sette agendan p? nytt. Og s? er det masse sp?rsm?l, eller flere sp?rsm?l, det kanskje ikke hadde egnet seg med folkepanel ogs?, men jeg ser en del av de kommisjonene vi har i NOS-systemet, som er tillegg, for eksempel, eller som en del av en prosess, at du ogs? hadde folkepanel, og det synes jeg er interessant. Det jeg h?rer ordet legitimitet, jeg tenker b?de troverdighet, tillit, hvilken tilpassninger, tenker du Astrid, vi m? gj?re i eksisterende politiske, hva skal man si, systemer, for ? eventuelt innpasse folkepanelers anbefalinger p? en effektiv m?te? Er det i det hele tatt mulig? Ja, jeg tror ingenting er umulig, og det handler stort sett alltid bare om politisk vilje til ? gjennomf?re, og jeg tror at hvis du skulle ha implementert folkepanelet p? en god m?te, s? er jeg enig at det handler om ? bruke de eksisterende systemene, ikke finne p? noe helt nytt, som er en ny prosess du ikke kjenner s? godt igjen i, men at man kunne gjort det p? samme m?te som NOU, for eksempel. Og da kan man jo ogs? akkurat gj?re det p? samme m?te som NOU-politisk. En del av NOU har endret Norge stort, andre ligger fortsatt i skuffa og man har ikke snakket om dem p? en del ?r, s? det blir jo en del av den politiske prosessen. Og s? tenker jeg at det er noen plusser og minuser. Jeg er veldig for alt som kan bidra til at flere deltar i demokratiet og at man f?r mer politisk debatt, og s? tenker jeg at likevel s? m? ikke det da bli en sovep?bute og en unnskyldning, for eksempel for de politiske organisasjonene. Jeg synes jo en av de styrkende demokratiene i Norge er at hvis du g?r p? et lokallagsm?te nesten i hvert politisk parti, s? er det stort sett folk som engasjerer seg, som g?r p? det m?tet og jobber med noe helt annet, som ikke er profesjonelle politikere. Og det er ogs? en styrke i demokratiet i Norge som forsvinner litt etter litt, for det organiserer seg at politiske partier g?r ned etter hvert, s? det kan p? en m?te ikke bli en unnskyldning for at du f?r en annen typ politisk parti, og s? sier vi at der er folkmeninger i det folkpanelet, men man m? fortsatt gj?re en del av det. Men du sier da at det m? f? innpass i eksisterende systemer. Hvordan gj?r vi det i praksis? Nei, det mener jeg like enkelt, for det blir kanskje litt et annet svar. Hvordan bruker du det? Vi hadde en ekstremismekommisjon i starten av mars, da kunne vi sagt at vi skal ha en ekstremismekommisjon, men det best?r ikke stort sett av forskere, men det best?r av et folkpanel. Er du positiv til det? Jeg er positiv til det, og s? mener jeg da med det at det kan ikke bli en unnskyldning for det politiske systemet til ? si at det er folkmeninger, og da kan du ikke gj?re den samme jobben i ditt politiske parti, eller ogs? gj?re den jobben som man gj?r n?r man utvikler partiprogram, for eksempel med ? reise rundt og snakke med folk. Man m? gj?re det som et tillegg, ikke som en unnskyldning for at man skal slutte ? gj?re det andre mindre. Kommentar fra Maria. Jeg tenkte bare jeg kunne gi noen praktiske eksempler p? hvordan man har gjort det andre steder i verden. I Belgia akkurat n? tester de flere regioner ? blande et folkpanel med valgte politikere, slik at de sammen er en forberedende komite p? saker. For da har man politikerne med, og det har man gjort i det ? teste regne folkpaneler med kun vanlige innbyggeri, s? har man valgt ? gj?re det n?. S? det er jo en mulig modell. Det er byer, for eksempel Paris, men ogs? K?benhavn som har gjort det til semipermanente kammer, som ogs? har en plass i systemet, men det er fortsatt de folkvalgte som er de folkevalgte. Eller s? kan man kombinere det med folkeavstemninger. Det er jo det man har gjort i Irland, at folkpaneler har forberedt for folket saken, og s? har man g?tt til folkeavstemning etterp? om grunnlovsendringer. Det ble jo gjort et uoffisielt folkepanel etter brexit, med b?de remainers og leavers, om hvordan de ville gjort brexit hvis de kunne gjort det om igjen, og de hadde en litt annen konklusjon enn det som ble resultatet av folkeavstemningen. S? det er mulig ? kombinere de ulike etablerte politiske instrumentene med folkepaneler. Jeg hadde et sp?rsm?l der, men jeg f?lte du delvis svarte p? det. Jeg g?r videre til deg, Cathrine. Hvilke utfordringer eller begrensninger ser du ved bruk av folkepaneler? Man skal ikke tenke at det er en quick fix. Man skal ikke ha overdrevne forventninger til noen ting i politikken. Men hvis man rigger det bra til, og p? de riktige sakene, gj?r det p? en m?te som erfaringen viser fungerer, s? tenker jeg at man skal ikke ha overdrevne forventninger til noe. Vi m? gj?re mye annet ogs?. Som ogs? har v?rt sagt, man m? ikke ta oppmerksomheten bort fra det ? r?kte og reformere de andre sidene og andre institusjoner i demokratiet v?rt. Er det en utfordring, det tror jeg det finnes en del eksempler p?, at det som folkepanelene leverer blir irrelevant, eller holder ikke m?l, bare betraktes som for lett, som p? siden. Det f?r ingen vekt i det videre. Det kan av og til gj?re at dette er kompliserte tekniske sp?rsm?l. Fagekspertisen har ikke v?rt nok inne, s? det giser ingen vekt og f?r ingen betydning i det videre. Jeg tenker at folkepaneler ikke skal erstatte bruk av ekspertkomitter, for eksempel. Jeg kan strippe det ned til, er det da direkte demokrati hvis det ikke har beslutningsmakt? Du har mange ting i politikken som ikke har beslutningsmakt. For eksempel en ekspertkomitt¨¦ beslutter jo ikke, det er jo til slutt det stortinget som skal bestemme. Jeg ser ogs? for meg at folkepanelen er en del av prosesser som leverer innspill, anbefalinger. Og s? har vi jo et parlamentarisk styringssystem som til slutt tar de endelige beslutningene. Utgangspunktet til Ariel var at dette kommer i tillegg til det vi har. S? det er klart at man kunne tenke seg et radikalt annerledes demokrati som var bygget opp omkring folkepaneler. Men hvis vi ser p? det mer som et tillegg, s? tenker jeg at det kan v?re et verdifullt tilsk. Jeg tenker ogs? at det legger til et slags mellomniv? i politiske deltagelse. For det er jo en enorm forpliktelse ? bli politiker. Man skal g? inn litt med hele seg, og man blir jo eksponert, man f?r masse oppmerksomhet, man m? kunne st? i en debatt og argumentere. Mens det ? g? til valg er jo en veldig privat aff?re. Du g?r inn i stemmeblokket og avlegger stemmen, og kanskje du aldri har diskutert med noen, verken f?r eller senere, om hvorfor du gjorde som du gjorde. S? det ? ha mulighet i en periode til ? sette deg n?rmere med andre folk og diskutere og v?re en del av noe som er meningsfullt, og som faktisk noen har bett deg om ? svare p?, men s? er det ferdig etter et halvt ?r eller noen m?neder. Det tenker jeg b?de kan vekke politisk engasjement hos noen, fordi de har aldri pr?vd det f?r, og det ? bli politiker er et veldig forpliktende og stort valg. Og s? er det kanskje litt lettere med livssituasjonen til folk, at det kan f? oss til, fordi det er for en periode. S? det tenker jeg ogs? at vi kan tenke p? det som en m?te ? teste det ut p?. Og kanskje for de som er litt mer private og som ikke ?nsker ? eksponere seg i debatter, fordi alle folkpaneler har veldig ofte sammenrett til ? v?re privat. Man trenger ikke g? ut og si at man er medlem av et panel, og man kan diskutere med de andre i panelet, men man trenger ikke fronte av standpunktet sitt utad. S? det gir kanskje litt andre ogs? personlighetstyper eller livssituasjoner muligheten til ? praktisere demokrati. Du hadde et ?nske om en kommentar, og jeg har et ?nske til den kommentaren. V?r gjerne litt skeptisk til det vi har presentert her n?. Fordi neste sp?rsm?l var om du ser noe utfordring knyttet til ? integrere resultat fra folkepaneler, s? hvis du tar det ogs? med. Jeg har et litt sp?rsm?l om nysgjerrighet, fordi de eksemplene og refleksjonene her er jo stort sett t?ftet p? noe tverrpolitisk, noe som gavner demokrati og demokratiske beslutningsprosesser. Men hva med den typen borgepaneler og andre tilsvarende ordninger som spiller inn p? et politisk parti eller bestemt politisk bevegelse, f?lger man samme logikk da? For eksempel hvis Arbeiderpartiet ?nsker ? utvide sin politikk, er det ? anbefale at de ?pner for alle borgeres innflytelse, er ikke det litt tr?blete hvis man samtidig ?nsker ? organisere en bestemt del av samfunnet, mobilisere de med sosialdemokratisk sinnelag, og ikke s? ? si ?pne slusene? M? man tenke p? en annen m?te da? Jeg tror jeg kan komme p? noen eksempler der et parti har ?pnet for alle, eller alternativ i Danmark er kanskje en versjon av dette, men for organisasjoner, man kunne tenke seg LO eller Arbeiderpartiet eller NO for den slags del, man kunne tenkt at de har interne involveringsprosesser, beslutningsprosesser, at de for sin organisasjon gj?r en variant av et folkepanel. Det har man eksempler p? b?de fra private selskaper og universiteter for eksempel. S? det g?r an, men da vil jeg tenke at da sp?r du ikke alle, da sp?r du jo din organisasjon, men du f?r kanskje tag i andre stemmer enn de du vanligvis har. Astrid Bryten her. Finnes det noen eksempler p? veldig kvide implementeringer av folkepaneler, grasrotbevegelser, organisert grasroterarbeid som har f?rt til politisk gjennomslag? P? grasroterarbeid vil jeg jo si at det er veldig mye, og kanskje et av de nyeste eksemplene er jo at n? har abortutvalget lagt ut sin fremsida, og det med abortnemnden kommer jo f?rst og fremst fra et s?nt grasrot, fra kvidebevegelsen, fra det ? v?re med p? ? diskutere det over tid, ikke f?rst og fremst fra toppen i den politiske partien, men som et pressunder som har blitt vetatt p? ganske mange landsm?ter. S?nne eksempler har du masse av opp gjennom historien i Norge. S? ? v?re litt inn p? det med politiske partier, jeg tror jo mange politiske partier pr?ver, og jeg skal snakke mest fra Arbeiderpartiet. Man kan g? inn p? ditt forslag til ? ta ned og levere et forslag til Arbeiderpartiets partiprogram, uavhengig om man er medlem eller ikke, man pr?ver ? ha folkem?ter rundt omkring, men at det kan v?re st?rre b?y ? m?te opp n?r du liksom f?ler at du kanskje b?r v?re med Arbeiderpartiet for ? gj?re det. Og da kan det v?re ulike m?ter man pr?ver p? det med ? si at ok, n? skal akkurat det her handle om energi og str?m, og det er ?pent for alle, og gj?r tersken litt lavere. Og min erfaring er at det er ganske mye enklere ? f? til n?r du er p? Frena enn n?r du er i gamle Oslo. At det er enklere ? f? folk til ? m?te opp, og at det er ganske spennende. S? jeg bare forlegger til det helt til slutt, jeg tenker ogs? p? politiske partier at det aldri kan v?re slik at du slutter med den rekrutteringsprosessen av hva er hver et mangfold eller en bevegelse. Hvis du begynner ? slutte med det og unnskylder p? at det kan l?ses p? andre m?ter, s? er jeg bekymret for at det representative demokratiet v?rt, det er det fortsatt i dag, er s?nn at uansett om du er med i Arbeiderpartiet eller H?yre, s? er det ofte Arbeiderpartiet eller H?yre i sitt landsm?te som avgj?r ikke Jonas eller Erna p? de store sp?rsm?lene. Og det tror jeg er viktig for det representative demokratiet, at du kan melde deg ned i hvert parti, og da m? man ogs? gj?re jobben med ? rekruttere bredt nok, og det vet vi jo at denne gangen har v?rt tydelig over flere ?r. Cathrine, er det bra med folkepaneler s? lenge det g?r riktig vei? N? viser jo Marie til eksempler fra Ylvand om abort og likkj?nne ekteskap, og litt fl?stere sagt, men er det den nye m?ten for middelklassen ? ordne opp i middelklassen? Det er noen som har hevdet det, og det er fordi at av og til ser man at de skifter oppfatning i retning som g?r i retning av den oppfatning og holdning som bestemt liberalt segment av middelklassen syns er bra. Jeg synes jo det kan v?re interessant til seg selv, og hva som er ?rsakene til det, men jeg synes jo at hvis man er for folkepaneler s? m? man jo v?re for det uavhengig av utfallet. Det er jo argumenter som er knyttet til deltagelse, til tillit og forst?else og andre argumenter, s? det beh?ver ikke v?re prim?rt at det er begrunnelsen. N?r du ser en fantastisk kronikk skrevet i Aftenposten, s? ser du en del p? Facebook og tenker ?faen, det har v?rt masse gode poeng?, og s? g?r du ned i kommentarfeltet, og der er folkepanelen i praksis. Og du bare tenker ?herregud, hva er det jeg ikke har forst?tt som denne gjengen her har forst?tt?? Og det er noe med hvor lenge skal vi eksperimentere, og s? g?r vi ikke riktig vei. La oss si det ikke g?r riktig vei. Hva vil da skje, Maria? Kommentarfeltet er jo heldigvis ikke folkepanel i praksis, for der har du ikke f?tt den tiden ? m?te samtidig ansikt og snakke med eksperter. Og det er jo p? en m?te de to, i tillegg til lotteri, de to hovedprinsippene for et folkepanel, og det er jo derfor du f?r heldigvis litt andre svar enn du f?r i kommentarfeltet. Og det er jo alltid skummelt med demokrati, for folk kan jo enda bestemme seg for det som de har lyst til, s? det er jo alltid en risiko, enten man har valgt eller det er et folkepanel. Men det som jo folkepanelen sikrer, er at man f?r med flere enn midtl?ssel i beslutningsprosessene. Det er noen, igjen tilbake til Irland, som er et veldig godt eksempel, en fantastisk historie om en deltaker som er postmann i det rurale Irland, aldri har m?tt noen homofile, og s? skal inn og diskutere likekjenne ekteskap, og bestevenn hans i det panelet blir en ung homofil fyr, som g?r inn i det og tenker at hvis ikke dette panelet lander p? ja, s? flytter jeg fra Irland. Og de blir liksom de som finner hverandre p? det i det panelet. Men hva hvis utfallet hadde v?rt annerledes? Da m? vi jo respektere det, det er jo det som er demokrati. Men jeg tenker at... Som kan g? i strid med menneskerettigheter, det er jo litt... Det burde jo v?re et prins, og det er jo igjen s?nn, folk er jo ikke dumme hvis du gj?r dem noen rammer. Det kan v?re ?konomiske rammer. I Larvik var de opptatt av, ok, vi skal gj?re dette byutviklingsprosjektet. Vi h?rer hele tiden at kommunen m? ha d?rlig r?d. Kan vi gj?re dette? Og da kan de si, kj?re ?konomiskjef i Larvik kommune, kan du komme og fortelle oss? Og s? kommer han, og s? forteller han om investeringsbudgetet og driftsbudgetet, og s? vet de at ja, dette er rammen vi har. S? man kan legge rammer og premisser slik at de forholder seg til de som en politiker ville ha gjort det. Du hadde en kommentar, hadde du det, Cathrine? Nei, ikke jeg. Jeg hadde noe gatt det for meg. Ok, Astrid, hvordan tror du politikere ville ha h?ndtert situasjoner der resultatet fra folkepaneler stod i konflikt med etablerte politiske avfatninger eller ?nsker? Jeg tenker jo at det m? v?re som et innspill til politikerne at den politiske partien ogs? m? kunne ta beslutninger i sine organer uavhengig av det. For ? ta Ylland-eksempelet som er blitt brukt en del ganger, da hadde det jo ikke kunnet v?rt et sosialdemokratisk parti som var opptatt av at man skulle ha innf?rt en abortlov og sa at vi g?r bort fra det fordi folkepanelet har sagt at vi ikke skal gj?re det. S? du m? jo fortsatt ha det rommet for ? ha de ideologiske forankringene, de prosesser du har internt i et parti. S? jeg tenker jo at det er ? implementere en del av de prosesser du allerede har, s?nn som i form av kommisjoner eller NOU. Jeg tenker at i kommunene rundt omkring i Norge s? pr?ver man veldig mye ulikt. Kan vi f? en ny tillitskrise? La oss si at folkepaneler mener at ¡­ ja, et eller annet. Fantasien var litt d?rlig her. Men vi ser jo nettavisenm?linger fra tid til tid. Folke mener et eller annet. Jeg sier ikke at det er gode unders?kelser, men poengen er vel at ogs? g?r politikerne i motsatt retning. F?r vi en tillitskrise hvis vi begynner ? f? alt for mange konflikter mellom folkepaneler og det politikerne beslutter? Ja, det kan du f?, men det har du risikoen ved i dag allerede ogs?. Man kan f? en tillitskrise hvis man ikke f?lger det ekspertutvalget har sagt at du b?r gj?re, eller man kan f? en tillitskrise hvis politikerne er s?pass langt unna det som er opplevet som det som b?r diskuteres. Og jeg tror egentlig ikke det er min st?rste bekymring p? en tillitskrise. Da tror jeg det er litt dumt hvis politikerne g?r rundt og tenker s?nn, vi krever tillit p? ting. For det er jo n? du m? bygge deg opp hele tiden, ikke n? du kan si s?nn, valggrann er n?dt til ? gi deg. S? jeg tror heller tvert imot at ikke bare folkepaneler alene, men flere ulike ting du kan gj?re for ? styrke demokratiet, nettopp har motsatt effekt av at det er brytende tillit, men heller bygge opp at jo mer du f?ler inkludert, jo mer tillit har du ogs? til demokratiet. S? det er mange andre ting enn det her som bekymrer meg veldig mye mer. Kort kommentar fra Maria. Jeg svarer ikke for ? v?re helt predikant, s? det er jo en kjempeutfordring med folkepaneler, at hvis de kommer med anbefalinger som de opplever blir avfeid eller ikke behandlet p? en ordentlig m?te, s? kan det ogs? f?re til mer mistillit. I Frankrike i den f?rste prosessen som handler om klima, som kommer til de gule vestene, s? opplevde jo mange paneler at de ikke ble lyttet til, selv om det var presidenten som hadde bestilt panelet. Og de startet faktisk noen av de, et eget nytt politisk parti, veldig fransk. Men det er jo absolutt en risiko, og det er noe av det viktigste som vi kanskje kan l?re, i og med at Norge kom inn s? sent i dette, er at vi kan bygge p? alle de erfaringene som vi har gjort, og faktisk designe gode forankringer, jobbe godt, s?nn at n?r disse panelene kommer, anbefalingene kommer, s? er det noen som st?r klare til ? ta imot og har sagt hvordan de skal behandle anbefalingene. S?nn at det er veldig avklart. ?yvind, hvorfor avslutte p? en positiv note n?r vi kan v?re develingsadvokat? Utfuller folkepaneler demokratiet p? noen m?te? Tar det makt fra politikerne? Det kan de jo gj?re hvis man anvender vrengebilde av disse ordningene, holdt jeg p? ? si, men benyttes de p? en konstruktiv og klok m?te som innspirer i b?de ordskift og beslutningsprosesser, s? tror jeg det har veldig mye for seg. Men en lynrask avslutende refleksjon er at det er jo ikke alle sp?rsm?l man lar seg enes om. S? det ? l?fte kunnskapen og gj?re politikken mindre konfronterende, det er gode ting, men man kan ikke regne med at man skal oppn? konsensus av den grunn, fordi politikk ogs? med n?dvendighet er konflikt. S? de anbefalingene som m?tte munne ut kan jo ogs? komme i form av konkurrerende syn som er l?ftet opp p? et litt h?yere plan enn det det ville v?rt i de kommentarfeltene. Men det er jo s? fall ogs? et gode. Er det noen som brenner inn med noe? Hva er det mitt siste sp?rsm?l? Hva hadde du siste sp?rsm?l? Nei, det var mitt siste sp?rsm?l. Jeg ville bare si det at som forsker f?ler man ofte at r?den er ? dra ting ned litt, og si at ikke tro at dette kan virke s? bra og ikke ha overgjevne forventinger. Jeg har litt den i m?te med dette her, men samtidig tenker jeg at jeg har en kollega som har gjort mye intervjuer i forvaltningen i Norge om ? lage mer deltagende prosesser i politikkutforming. Der m?tte hun ganske mye himling med ?ynene, og at dette kan ikke nytte, vi har bra system som vi har det, dette er liksom. Og i m?te med det synes jeg kanskje at litt, og jeg synes ikke det har v?rt noen predikantstemning her, s? derfor synes jeg at det g?r ogs? an ? si som forsker at det er en del loven i dette. Veldig fint, da skal vi ha en liten svingd?r. Tore skal inn, jeg skal ut. Takk for meg, takk for en veldig god diskussjon. Her skjer det ting. Det ville v?rt veldig rart om vi ikke ?pnet for sp?rsm?l etter ? ha h?rt dette her. Og f?r vi sklir inn i den nye dagen. S? Martha har mikrofonen her, s? bare meld dere hvis det er ting dere lurer p?, perspektiver som ikke har kommet frem. Jeg lurer bare p? om det er en trussel at... Presenterer du da? Sindre, psykologstudent. Er det en trussel at faktorer som karisma, retorisk, teknikker og den slags ting kan skape en skjefordeling i disse prosessene her? Vil du svare eller skal jeg? Jeg kan svare p?. Det er definitivt en utfordring. Det var litt mitt poeng med den siste. Samfunnsmessige skjevheter vil alltid komme. Og du ser ogs? inni de borgepanelerne at det er noen som er flinkere ? prate enn andre. S?nn at de kan f? en st?rre rolle enn andre. Men det som du gj?r p? borgepanelen er at du setter dem i sm? grupper, og s? har du facilitatorer. Og en av rollene til facilitatorene er ? s?rge for at ingen dominerer. S?nn at alle f?r prate like mye. Noen tar tid for eksempel. Men ja, det er en utfordring. Og det er noe som vi alltid helper inn for deliberasjon. ? s?rge for hvordan vi kan f? fram dem som kanskje ikke er s? komfortabele med ? prate uansett hvordan. Hvordan kan vi legge til rette for dem til... Og det arbeidet er noe som du aldri blir ferdig med. Men i disse prosessene er faciliteringen kanskje den som er sentralt og motverkt mot akkurat den biten her. Marie? Vi har sett n?r vi har gjort disse prosessene at faktisk s? plukker... For dette er folk som m?tes over flere ganger, s? de blir kjent. De plukker litt opp p? hvem er de sterke gruppene og hvem... Og det som er veldig fint er at de begynner ? som grupper, og ivaretar de som kanskje slider litt med ? snakke. Og de har litt s?nn indre selvjustis. Og hvis de ikke klarer det s? f?r de god hjelp av facilitatorer. Men det er veldig fint ? se at de pr?ver faktisk ? ivaretar de som de vet er litt generte. Eller de eldre blir veldig opptatt av ? si, ja n? skal vi h?re fra dere unge. S? det er noe av det fine med ? observere folkpaneler. Det er et sp?rsm?l der. Mikrofonen kommer. Takk. Helene F?yn, byr?krat. Dere svarte akkurat p? et av mine sp?rsm?l, men det andre sp?rsm?let jeg har g?r p?... Er det noen form for ?konomisk kompensasjon for de som sier ja til ? bruke tiden sin p? dette? For det kan jo v?re en ting som holder folk fra ? delta. Det andre jeg lurte p?, og det kan bli litt nitty gritty, det ble nevnt et eksempel p? rekrutteringen gjennom SMS. At det ble sendt ut SMS til 5000 borgere. S? tenkte jeg med meg selv, hvis jeg f?r s?nne SMS'er s? tenker jeg umiddelbart at det skal jeg i hvert fall ikke svare p?. Ikke trykke p? noen link, for det er helt sikkert en skam. S? hvordan jobber man med ? n? ut til folk s? de forst?r at dette er en faktisk prosess som p?g?r. Og her er det trygt ? melde seg i en tidsalder hvor vi alle holder oss unna alle rare linker som refererer til ting vi ikke kjenner til. Jeg kan pr?ve ? svare litt praktisk p? det siste. I Stavanger akkurat n? planlegges det et folkpanel for de mellom 60 og 80. S? faktisk et folkpanel for eldre. Og da er jo b?de diskusjonen i SMS den beste m?ten ? n? ut til de p?. Er det heller brev eller hva er den beste m?ten? Hvordan skal vi trygge de at dette er noe de kan svare ja p?? Og da er det for eksempel ? v?re til stede p? lokalradioen, ha v?rt i aviser. Man f?r tips om at den f?rste sagen p? nettsiden til kommunen bare er orf?ren st?r og sier at dette er velkommen inn med ? invitere. S?nn at de h?rer fra det forh?pentligvis i andre kanaler f?r de f?r SMS'en. Det gjorde de i Larvik ogs?, da hadde de sager i lokalaviser. S? det er det ene. P? kompensasjon her i Norge har vi gitt gavekort for eksempel n?r prosessen er ferdig. Jeg tror vi har verdt et sted mellom 1000 og 2000 kroner. Mens i andre land har de kompensert mye mer enn det og tilbytte barnepass, transport. Det er jo egentlig bare et budsjettsp?rsm?l. Hvor mye vil man legge i det og tilrettelegge? Det kan jo handle om tolketjenester, annen fysisk tilrettelegging. Men det er kanskje de tingene som gj?r det lettere for de som ikke bare kan bestille barnevakt eller komme seg der p? egen maskin. Det med SMS er en veldig norsk tradisjon som vi har gjort. I Danmark bruker de digipost. Nesten alle har en offentlig postkasse i Danmark. I Kanada sender de brev. Det gjorde vi i det f?rste b?rkepanelet i Trondheim. Da sendte vi brev med signaturen fra Volden, som er kommunaldirekt?r. Problemet var at det tok s? lang tid for folk ? f? svar. Derfor landet vi litt p? den SMS-en her. Men det er noe som du kan eksperimentere med. F?r du mer svar med ? sende brev versus SMS? Det vi ser er at det ligger p? litt det samme. Derfor har vi ikke gjort SMS, men det er en ting vi m? jobbe med ? informere. Det er to til som har meldt seg. Litt kort og precis sp?rsm?l, og gjerne ditt svar. Annikken Bodomy Saip. Hva er forskjellen p? et folkepanel og oppdragelse av barn? Jeg synes dette var veldig spennende ? h?re hva dere tenker p?. Men jeg opplever at de unge menneskene har ikke l?rt alt jeg har l?rt gjennom livet. S? det er mye kunnskap som skal overf?res. Ja, vi har jo barn og reiser. Det siste. Jeg har en toetallt?ring. Hva er likheten? Jeg tenker at for det f?rste handler oppdragelse av barn om ? ta dem p? alvor. Lytte, m?te der de er, starte med korre ungangspunktet ditt, og s? jobbe med forst?else. Det er en ting, det ? l?re om ting p? en m?te som gj?r at man f?ler seg sett og h?rt og m?tt der man er. Det er kanskje det f?rste som sl?r meg. Vi kan grunne videre p? det. Susanne Hovda, lektorstudent i norsk og samfunnsfag. Min sp?rsm?l, jeg vet ikke om jeg klarer ? h?re det s? kort og konsist, men det handler om representasjon og egentlig til Marie og Aril, om man har noen erfaringer med de man ikke n?r. Jeg vil jo tro at det er ganske mange som ikke f?ler seg inkludert, selv om de f?r en spesifikk, konkret infinitasjon. Har man gjort noen erfaringer med hva som er til for ? n? de? Enten det skyldes en sterk antidemokratisk overbevisning, eller at man har nok med seg selv. Kjempeinteressant sp?rsm?l. Mye av avhandlingen min ligger i denne. Nei, det er et utfordring. Det er noen som du aldri f?r med p? seg prosessen her. Det er et spennende eksperiment som de gjorde i Sol 15 med klimaborgertinget der, der de gjorde eksperimentering med forskjellige m?ter ? gj?re outreach p?. De sendte brev, men de gjorde ogs? door knocking, de f?r ut, de hadde kontakt med organisasjoner fra sjekke land, de hadde kontakt med organisasjoner fra sjekke land, for ? se hvem som var mest effektive, hvem med universitetsbakgrunnen, hvordan vi best kan n? ut med dem. S? de hadde en litt st?rre pakke om hvordan de kunne inkludere folk inn i borgpanelet. Det har akkurat skjedd, s? jeg vet ikke hva som er resultatet av eksperimentene. Men det er litt som de sp?rsm?lene som jeg synes er veldig interessante. Jeg tror nok at det er visse typer som ikke takker ja til dette. Vi ser en trend i S?rn? her, at det er de som er h?yere utdannet som takker ja til disse prosessene. Det er det i alle medvirkningsprosesser. Det er ofte h?yere utdanning som faktisk er den st?rste skillen om du velger ? delta p? et ?pent m?te, folkm?te for eksempel, eller om du delta p? borgpanel. Hvordan vi kan lage strategier for ? n? ut av andre er ekstremt viktig. Det vi ser er at kanskje en lotteri er litt bedre enn ? ha ?pent m?te, fordi de f?ler seg at de blir inkludert p? en annen m?te. Men det er fortsatt arbeid her som m? gj?res p? hvordan. ? gj?re et lotteri er ikke s?nn ?you solve everything?. Det er ganske viktig for meg ? presentere. Vi m? ikke overdrive S?rn? her. Min st?rste frykt er at vi overdriver dem, og s? blir de ikke s? effektive som vi h?per at de blir, og s? blir de lagt i skuffa. Jeg tror at S?rn? her kan v?re effektiv p? sine omr?der, men vi m? ikke overdrive hva de faktisk gj?r. De kan ikke n? ut av alle, for eksempel. Men da m? vi lage kanskje andre prosesser om hvordan vi kan inkludere dem. Jeg vil til slutt takke Omar og dagens bidragsytre for det jeg synes ble en veldig spennende samtale. Den neste demokratifrokosten blir samme sted og klokken slett 14. februar, og den har den pyrrende titlen ?Mannsrollen og demokratiet?. Har det noe med valgetidsdagen ? gj?re, lurer jeg p? n?. Takk for at dere kom, og varmt velkommen tilbake. Takk. Undertekster av Ai-Media