Om Pharmatox
- Ble etablert 1. januar 2015 som et satsingsomr?de ¨C endringsmilj? ¨C innen livsvitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet.
- Har som m?l ? bli et ledende milj? innen forskning p? nevrotoksisitet av legemidler. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@en kombinerer humane data, nevrotoksisitetsmodeller, humane stamceller og avansert biostatistikk og bioinformatikk for ? oppn? dette m?let.
- Samler forskere ved Farmas?ytisk institutt, Institutt for informatikk, Matematisk institutt og Institutt for biovitenskap. Det er ogs? etablert Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med 16 andre eksterne akt?rer nasjonalt og internasjonalt ¨C sykehus, offentlige etater og andre fakulteter og universiteter.
Kilde: PharmaTox¡¯ nettside.
Spesialister svarer p? sp?rsm?l fra gravide
Forskerne ved UiO Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er tett med RELIS ¨C regionale legemiddelinformasjonssentre. RELIS har spesialister p? legemidler og egne spesialister p? bruk av legemidler hos gravide og ammende. Det kommer if?lge Nordeng mange sp?rsm?l fra helsepersonell om dette temaet.
¨C I fjor fokuserte vi p? ekstrem svangerskapskvalme og hadde en masterstudent i farmasi som jobbet med ? samle erfaringer fra kvinner med ekstrem svangerskapskvalme for ? kartlegge medisinbruken deres og erfaringer i m?te med helsepersonell, forteller hun.
¨C Trygg Mammamedisin er et prosjekt i regi av RELIS som har holdt p? i fire ?r. Der kan ogs? gravide selv stille sp?rsm?l. Dette er et flott offentlig tilbud der de f?r produsentn?ytral informasjon. Det finnes mye feilaktig eller unyansert informasjon p? nettet som gj?r at gravide blir skremt fra ? bruke n?dvendig medisin.
Ved Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo unders?ker professor Hedvig Nordeng og hennes kolleger hvordan bruk av legemidler p?virker fosteret i mors liv og utviklingen av hjernen til barnet.
¨C Tradisjonelt har man bare talt fingre og t?r og sett p? f?dselsvekt, det vi kaller umiddelbare svangerskapsutfall, n?r man har unders?kt om et legemiddel er skadelig for fosteret. Men trygg medisinbruk strekker seg mye lenger enn det vi ser ved f?dselen, vi m? kjenne til langtidskonsekvensene, sier Nordeng.
¨C I de studiene vi gj?r n?, ?nsker vi ? unders?ke atferd, temperament, motorikk, spr?k og atferdsforstyrrelser som ADHD. Den reproduktive sikkerhet av medisiner er ikke klarlagt f?r vi vet noe om sikkerheten p? disse utfallene over tid.
Nordeng legger til at det ikke er mange forskningsmilj?er i verden hvor de har mulighet til ? f?lge et stort antall barn over flere ?r slik vi kan i Norge. I USA for eksempel mangler de fleste store datakildene informasjon om barnet utover ett?rsalder, derfor blir norske forskere spennende Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@spartnere for andre. Det er de norske helseregistrene, i dette tilfellet f?dselsregisteret og dataene fra Den norske mor og barn-unders?kelsen som gj?r det mulig for norske forskere ? gj?re slike unders?kelser.
Kan v?re verre ? ikke ta medisin
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sresultatene har direkte betydning for hva forskerne anbefaler at gravide skal ta eller ikke ta av legemidler, og de tenker n?ye gjennom hvordan de formidler risiko.
¨C Dette er noe av det vanskeligste vi gj?r, for vi gir informasjon om risikoen p? befolkningsniv?, men vi kan ikke vite hva som er risikoen for den enkelte kvinne. Vi er ogs? veldig opptatt av ? belyse hvilken risiko det er ? unnlate ? bruke medisin, og funnene v?re viser at for mange kvinner som har psykisk sykdom, er det bedre for b?de mor og barn at kvinnen bruker medisin enn ? g? ubehandlet i svangerskapet, understreker Nordeng.
¨C Dette forteller vi ogs? til legene som har ansvar for ? forskrive legemidler. Dersom de har flere medisiner ? velge mellom, s? kan v?re funn v?re med p? ? hjelpe dem ? velge det tryggeste alternativet.
For forskerne er det ogs? viktig ? formidle hva den absolutte risikoen ved bruk av et legemiddel er. Dersom risikoen for en bivirkning hos barnet for eksempel ?ker fra 1 av 1000 til 2 av 1000, er det relativt sett en dobling, noe som if?lge Nordeng lett kan bl?ses stort opp i media, men realiteten er at risikoen g?r fra 0,1 prosent til 0,2 prosent, s? den absolutte risikoen er uansett sv?rt lav.
Kan f? betydning for informasjonen myndighetene gir
Forskerne har kontakt med myndighetene n?r det er behov for det.
¨C Vi har god kontakt med Statens legemiddelverk som ogs? skal informere om bruk av legemidler, og vi har en strategi for hvordan vi skal formidle resultater ut til allmennheten. Det hender at vi ogs? informerer Helsedirektoratet n?r det er saker som ang?r norske myndigheter, slik at de vet hva som kommer. Sist gang vi gjorde det var f?r en ny studie om forekomst av r?yking i svangerskapet, forteller Nordeng.
Noen av studiene n?r dessuten ikke bare ut til norske myndigheter, men diskuteres ogs? av europeiske myndigheter.
¨C V?r artikkel om bruk av paracetamol og atferdsvansker hos tre?ringer ble tema for et m?te for europeiske legemiddelmyndigheter. Diskusjonen gikk i om de skulle endre informasjon etter dette funnet. Siden paracetamol er ett av de meste brukte legemidlene blant gravide, s? kan selv en liten ?kning i risiko ha en stor betydning for folkehelsen. I denne sammenheng var vi ogs? i kontakt med Statens legemiddelverk fordi de har ansvar for ? fange opp signaler om bivirkninger, sier Nordeng.
N? er hun og kollegene i gang med oppf?lgingsstudier for ? unders?ke om funnene var tilfeldige eller ei, og for ? pr?ve ? forst? hva som kan eventuelt v?re de underliggende biologiske mekanismene som er involvert.
Trener p? ? formidle
Siden forskningsresultatene har s? stor betydning for gravide, trener forskerne ved UiO p? ? formidle resultatene sine. De lager blant annet videosnutter hvor de forklarer funnene sine. Se eksempel p? video.
¨C Dette gj?r vi for ? oversette forskningen v?r til forst?elig spr?k siden vi vet at allmennheten er opptatt av resultatene v?re, og det siste vi vil er ? skremme kvinnene slik at de slutter med n?dvendig medisin. Vi snakker mye om formidling for at alle skal v?re bevisste p? det ansvaret vi har. Det ligger mye forberedelser bak videosnuttene, p?peker Nordeng.
¨C N?r vi har en artikkel i anmarsj, skriver vi dessuten sammendrag p? norsk der vi med egne ord skriver hvordan vi mener resultatene skal tolkes. Dette sender vi som bakgrunnsinformasjon til journalister. Vi bruker ogs? sosiale medier som Twitter der vi har en egen stemme ut i samfunnet.
Har etablert tverrfaglig milj?
Nordeng leder n? det nye endringsmilj?et PharmaTox ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Her jobber forskere fra ulike fagdisipliner sammen for ? ta forskningen lenger enn det ¨¦n fagdisiplin klarer alene.
¨C V?rt arbeid er et eksempel p? at vi som jobber med realfag, kanskje kan bidra til ? l?se utfordringer innen medisinen. Vi skal dekke hele spekteret fra pasienter og effekten p? mennesker til ? forklare cellul?re og molekyl?re mekanismer for nevrotoksisitet av legemidler. Det er kjempeviktig ? ha en ?from bench to bedside?-tankegangen, alts? fra laboratoriet helt ut til pasienten, mener Nordeng.
¨C Mange av nyvinningene skjer i dag i skj?ringspunktet mellom fag, for eksempel der farmasi m?ter matematikk og informatikk. Vi jobber tverrfaglig og utformer prosjektet sammen helt fra starten av, det er ikke slik at vi som er farmas?yter, jobber alene og s? kobler p? for eksempel dem som jobber med statistikk eller biologi, n?r vi ser at vi trenger deres kompetanse.
Informatikerne i PharmaTox, Geir Kjetil Sandve og kolleger, vil jobbe med ? videreutvikle det de kaller The Genomic HyperBrowser .
¨C Det er en programvare som analyserer genetiske data. N? vil de utvikle den videre slik at den kan analysere b?de genetiske data og data p? sykdom hos barna. Informatikerne pusher sin egen forskingsfront og publiserer sine forskningsresultater innen egen fagdisiplin, samtidig som det de jobber med, er sv?rt nyttig for v?rt felles prosjekt. Det er gevinster metodologisk for alle, understreker Nordeng.
¨C Vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er ogs? med Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Der har de ekspertise p? nevroutvikling hos barn og bruk av psykometriske skalaer. Vi har n? flere psykologer tilknyttet PharmaTox, professor II Eivind Ystr?m begynte s? seint som 1. september.
Ogs? studentene f?r tverrfaglig kompetanse
Nordeng er opptatt av at forskningsresultatene skal prege undervisningen.
¨C V?rt ?nske er at den nye generasjonen av livsvitenskapsstudenter p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet skal bli trent i tverrfaglige, generiske ferdigheter, som formidling, skriving av kronikker og hvordan s?ke patenter, og vi ?nsker i st?rre grad ? satse p? karrierebygging for unge forskertalenter og internasjonalisering.
Angela Lupattelli som disputerer 11. september, er ett av de unge forskertalentene i Nordengs gruppe som skal f? reise ut og l?re enda mer og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med forskergrupper i utlandet. Hun har allerede hatt et opphold i Toronto, Canada, i 2012 og n? i sommer et to m?neders opphold i Boston, USA. I Canada jobbet hun ved Toronto Hospital for Sick Children som er verdens st?rste barnesykehus. Der har de et eget ?MotherRisk?-senter som inkluderer en poliklinikk for gravide som bruker mye medisiner. I Boston har hun hatt oppl?ring i avanserte statistiske metoder for ? analysere ?rsakssammenheng.
?nsker ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med flere UiO-forskere
De har ogs? planer om at stipendiatene i PharmaTox skal hospitere hos hverandre. De fra farmasi skal se hvordan de p? informatikk og biologi jobber, og de p? matematikk skal hospitere hos dem p? farmasi. Slik ?nsker de ? skape et milj? der de g?r sammen mot livsvitenskap og bryter ned de tradisjonelle barrierene mellom fagene. Nordeng tror det kan trekke flere studenter til realfagene og gj?re dem mer attraktive.
¨C Tidligere har vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et mye internasjonalt, men har v?rt ikke s? flinke til ? se ressursene rett over gata. Vi m? utnytte mulighetene som er lokalt ved UiO enda bedre. Det er enda flere vi gjerne vil Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med b?de p? Det medisinske fakultetet, p? Psykologisk institutt og innen UiO-milj?er som jobber med etikk og risikokommunikasjon, sier Nordeng.
¨C Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har v?rt tidig ute med ? legge forholdene til rette for tverrfaglige endringsmilj?, derfor har PharmaTox oppst?tt, samme prinsipp kan brukes p? hele universitetet.