Norsk hvalfangst og skjelettsamling

Hvorfor har Norge s? omfattende samlinger av hvalskjeletter, og hvordan har de blitt samlet? Lene Liebe Delsett, nyansatt forsker i Collecting Norden, forsker p? fossiler.

Norsk b?t sleper hval. Fotografi.

Norsk hvalfangstskip som sleper hval, Spitsbergen, sommeren 1906. (Foto: A.B. Wilse /  Norsk Teknisk Museum)

Med millioner av ?r som perspektiv

UiO:Norden m?ter Lene Liebe Delsett p? nyoppussede kafé Niels p? ?vre Blindern. Delsett er paleontolog og nyansatt forsker p? UiO:Norden-prosjektet ?Collecting Norden?. Paleontologi er l?ren om utd?dd liv og fossiler, med r?tter i b?de biologien og geologien. Med sine tidsperspektiver fremst?r Delsett som en fremmed skapning i UiO:Nordens habitat, som til vanlig bebos av noe mer historisk n?rsynte humanister og samfunnsvitere.

– I paleontologien kan vi lage grafer over veldig lange tidsspenn, millioner av ?r. Ting det ikke er mulig ? forske seg frem til p? annet vis. Dette er viktig, fordi de virkelig store prosessene p? jorda er lenger enn et menneskeliv. Du kan ikke gj?re vitenskapelige fors?k som kan erstatte det. Mennesker kan gj?re fors?k som g?r over m?neder eller ?r, de lengste tidsseriene vi har, er kanskje 100 ?r gamle, mens i paleontologien har vi tidsserier som strekker seg over millioner av ?r.

Fiske?gler som ser ut som delfiner

Delsett skrev doktoravhandlingen sin om forhistoriske fiske?gler. P? grunn av det biologene kaller ?parallellevolusjon? eller ?konvergent evolusjon?, lignet disse fiske?glene i kroppsfasong p? det vi kjenner som delfiner. Parallellevolusjon betyr at ulike organismer begynner ? ligne p? hverandre fordi de lever i samme type omgivelser (men har utviklet seg uavhengig av hverandre).

Fiske?glene, som levde i dinosaurenes tid, har paleontologene kunnskap om gjennom fossiler. Slik har Delsett f?tt en fascinasjon for "store marine virveldyr", og n? de store bl?hvalene. Her kommer Delsetts forskningsprosjekt i Collecting Norden inn. Dette handler om hvorfor Norge har s? store samlinger av hvalskjeletter. Lenes hvalskjeletter blir slik en del av Collecting Nordens nordiske kikkeskap: de studerer objekter som har blitt samlet inn i Norden i en periode rundt ?rhundresskiftet 1900.

Bildet kan inneholde: utryddelse, kjeve, pattedyr, bein, tre.
Skjelett av nebbhval. Slottsfjellmuseet i T?nsberg. Museets "hvalhall" ble bygget i 1939, p? slutten av den perioden Delsett og Collecting Norden studerer. (Foto: Wolfmann, Wikipedia)

Skjeve samlinger

–  I Norge har vi samlinger av hvalskjeletter fra akkurat den perioden Collecting Norden holder p? med: siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er en av verdens beste og mest unike samlinger, hvor ogs? rester av n?levende hvalarter er samlet inn. Prosjektet mitt handler om det jeg kaller ?collection bias?, ?samlingsskjevhet? p? norsk. I paleontologien er man opptatt av at man har ikke all informasjonen, ikke alle fossiler, vi har bare en liten del av bildet. For eksempel bare en enkelt del av et dyr, eller bare en flik av et ?kosystem, forteller Delsett.

Hun forklarer hvordan samlingsskjevheten preges av flere faktorer; kulturelle og sosiale s? vel som biologiske. Grunnen til at Norge har s? omfattende samlinger, er nettopp fordi hvalfangst utgjorde et viktig kapittel i norgeshistorien, noe som ogs? har gitt store milj?messige avtrykk:

– Fra slutten av 1800-tallet var det omfattende norsk hvalfangst. Det er faktisk norske oppfinnelser, maskiner og skip som gjorde at man gikk fra ? ta en hval n? og da, til at man tok tusenvis – at du fikk et industrielt hvalfiske. P? 1930-tallet var seksti prosent av alt mannskap p? hvalfangstb?ter nordmenn! Men dette har en ganske f?l side, for det gjorde at mange av verdens hvalbestander ble fisket ned, noen redusert med s? mye som nitti prosent. Det var til slutt internasjonale avtaler som gjorde at overfisket opph?rte.

– Derfor har vi s? mange hvalskjeletter i norske samlinger. Dette er materiale som man aldri vil komme til ? samle inn mer av. Det er ingen som drar og skyter gravide bl?hvaldamer med kalver i magen lenger, noe som jo er veldig bra. Men det har en kjempespennende side med tanke p? samlingsskjevhet, sier Delsett.

Hodeskalle eller hale?

Paleontologien er p?virket av hvordan tidligere tiders naturfenomener og historisk-kulturelle praksiser har formet studieobjektene. P? denne m?ten har de ofte bare én brikke av puslespillet. Men hvorfor har de akkurat den biten, og hva tillater denne biten dem ? se av det st?rre bildet?

– Man kan for eksempel tenke seg at det finnes mange hvalhodeskaller sammenlignet med haler. I naturvitenskapen er det ofte noe som er mer "stas", for eksempel hodeskaller heller enn t?knokler. Men det kan ogs? v?re andre grunner, som at andre grupper med andre interesser har oppdaget et spesifikt skjelett, for eksempel urfolk. Det kan ogs? v?re mer fysiske og biologiske grunner, som at visse deler av d?de hvaler synker mens andre driver i land.  Hvorfor har vi det vi har, og hva har det ? si?, sp?r Delsett.

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, brun, smil.
Lene Liebe Delsett er ny forsker i Collecting Norden i UiO:Norden-satsningen. (Foto: UiO)


Tverrfaglig engasjement

Som naturviter tilh?rer Delsett en heller sjelden art i UiO:Norden-farvannet. Imidlertid er det ikke overraskende at akkurat hun har funnet veien hit. Delsett har kombinert forskervirksomhet med et sterkt politisk milj?engasjement, og ga i 2021 ut boka ?Brennmaneteffekten? som omhandler tap av biologisk mangfold i Norge, det paleontologene kaller den sjette masseutryddelsen.


Den nyansatte forskeren er et uttrykk for UiO:Nordens m?l om radikal tverrfaglighet. I disse dager g?r Antropocen-forelesningene i regi av prosjektet ECODISTURB, hvor Delsetts tidligere sjef Dag O. Hessen ?pnet ballet den 20. januar. I Antropocen-rekken samles en rekke forskere p? tvers av fag og disipliner, fra Teologisk fakultet til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, for ? forelese om menneskelige klima og milj?avtrykk. 


– Jeg vil jo gjerne at samfunnsvitere og humanister skal forst? at det er mye naturvitenskap som ligger i bunn for alt det andre vi holder p? med. Det er ikke noe man kan velge bort, det har jeg v?rt opptatt av. Vi er alle et produkt av evolusjon, av den geologiske historien. Samtidig g?r dette ogs? andre veien, at naturvitere m? vite at de ikke opererer i noe sosialt vakuum.


Nye faglige utfordringer

Delsett forteller om hvordan geofagene st?r midt i en spennende tid. Faggrenen har til n? v?rt tett knyttet til olje- og gassn?ringene. Mange universiteter er i ferd ? bygge ned oljerettede studiel?p, og dagens studenter trekker til fagene med et sterkt milj?engasjement. Dette engasjementet er noe Delsett savner en faglig respons p?:

– Humanistene og samfunnsviterne har faget EXFAC som del av studiel?pet sitt, som gjerne inkluderer faghistorie og etisk refleksjon rundt fagets relasjon til samfunnet. Naturviterne har ikke noe EXFAC. Jeg syntes man godt kunne gj?re mer for ? hjelpe folk til ? v?re med p? de store diskusjonene i naturvitenskapene.

Norden i paleontologien?

P? sp?rsm?l om  et paleontologisk perspektiv p? hva som kjennetegner Norden-regionen, blir forskeren f?m?lt. Sp?rsm?let er utvilsomt naivt. Hva er vel forestillingen om Norden verdt i et tidsspenn p? hundrevis av millioner ?r? Gjennom bergartenes brytning og organismenes evolusjon?


– Ja, vi har jo v?rt p? samme kontinentalplate i flere hundre millioner ?r da!, sier Delsett og ler.


Derfor er nettopp perspektivet om samlingspraksiser en fascinerende inngang for tverrfaglig forskning. Her m?tes historie, kultur og natur, og ?pner for spennende sp?rsm?l om hva vi vet – og hva som faktisk er mulig ? vite.

Lene Liebe Delsett tiltrer stillingen som forsker den 14. februar. UiO:Norden ?nsker henne lykke til med sitt prosjekt for Collecting Norden! 

Av Gunnar Bugge Helle
Publisert 8. feb. 2022 13:08 - Sist endret 26. mars 2024 02:39