Brev fra Amerika
– Det sies at vanlige nordmenn p? 1800-tallet kjente bedre til hva som skjedde p? pr?rien i Amerika enn hva som skjedde i hovedstaden i Norge, forteller Henrik Olav Mathiesen.
Han er historiker og stipendiat ved Offentlighetsprosjektet under UiO:Norden-satsingen, og skal forsvare sin avhandling 21. januar. Avhandlingen har f?tt tittelen “The Epistolary Practices of Norwegian Emigrants and the Emergence of a Transatlantic Public Sphere, ca. 1835–1870”.
Mathiesens arbeid omhandler oppblomstringen av en norskamerikansk, eller som han kaller det, ?transatlantisk? offentlighet p? 1800-tallet. Han har studert brevveksling mellom norskamerikanske utvandrere og deres hjembygder, og hvordan mange av disse brevene ble publisert i datidens aviser.
Myten om offentligheten
Selv om Mathiesen har studert hendelser og kildemateriale fra over 150 ?r tilbake, introduserer han avhandlingen sin med en digresjon om v?r egen tid: den norske dekningen av det siste amerikanske presidentvalget. Gjennom internett og kulturelle inntrykk f?r vi f?lelsen av at USA og Norge inng?r i en slags felles offentlighet. Sannheten er nok heller at denne interessen hovedsakelig g?r én vei. Men Mathiesens forskning tyder p? at man hadde en felles norskamerikansk offentlighet lenge f?r moderne teknologi og kommunikasjonsmidler.
– Mens vi i dag kanskje er mottakere av den amerikanske offentligheten, selv om vi kan f?le oss som deltakere, var kanskje folk p? 1800-tallet i st?rre grad reelle deltakere i en felles transatlantisk offentlighet. Dette var hovedsakelig en norsk offentlighet som strakte seg over havet. Det var nok ikke s?nn at folk i Norge fulgte med i amerikanske valg p? 1800-tallet. Men de var ganske godt oppdatert p? en del utviklinger og prosesser i det amerikanske samfunnet likevel, forteller Mathiesen.
De utenom-nordiske
Mange kjenner til den omfattende norske utvandringen til Nord-Amerika, hvor opp mot 800 000 nordmenn forlot sitt hjemland til fordel for den amerikanske pr?rien og bosetterfronten. I s?knaden til doktorgraden beskrev Mathiesen denne gruppen som ?det utenom-nordiske Norden?. Han kan fortelle om hvordan denne utvandringen skapte en spesiell form for offentlighet, som inkluderte ?vanlige? folk p? tvers av Atlanteren.
– Det vil sl? en moderne leser at 1800-tallsaviser inneholder veldig mye utenriksstoff. Du kan f? inntrykk av at folk er sv?rt oppdatert om ting som skjer i utlandet generelt. Men ikke alle leste aviser! Det er f?rst langt utp? 1800-tallet at folk flest blir avislesere i moderne forstand. Men hva var det vanlige folk generelt leste? De hadde selvf?lgelig religi?s litteratur, men ved utvandringen til Amerika str?mmet utvandrerbrev over landet.
– Utvandrerbrevene vekket oppmerksomhet i samtiden, og folk som leser og utgir aviser skj?nte raskt at det var disse brevene folk leste og oppdaterte seg gjennom. Disse blir dermed viktige for eliten for ? kunne forst? ?rsakene til utvandringen. Og det f?r et slags momentum, da, i perioden jeg har sett p?. Jeg har funnet 228 brev p? trykk i norske aviser, fra 1837 til 1860. Da var det blitt ?vanlige folks tur? til ? komme i avisa, forteller Mathiesen.
En spesiell kommunikasjonssyklus
Studiet av disse brevene har f?tt Mathiesen til ? fremlegge sin hovedtese om fremveksten av en spesiell form for offentlighet og en s?regen kommunikasjonssyklus.
– Det er en slags transatlantisk offentlighet som utvikler seg, for en del aviser kunne fungere som brev, slik at folk som skrev i disse avisene kunne kommunisere over Atlanteren, begge veier. De norskamerikanske avisene sendes over havet, og norske lokalaviser begynner etterhvert ? operere med egne abonnementspriser for amerikanere. Hvis du fikk tak i en avis p? bygda i Norge mot slutten av 1800-tallet, kunne det like gjerne v?re Skandinaven eller Emigranten, som ble utgitt i Midtvesten, som Morgenbladet!
– Bidragene som havner i disse avisene, er ofte ?translokale?. Utvandrerne bruker kanskje Skandinaven, som er et transnasjonalt medium, men de sender hilsener til folk i F?rde. Nasjonale og transnasjonale aviser kunne dermed brukes for ? kommunisere med folk i hjembygda. Og der mener jeg at vi er tilbake til amerikabrevene, som var det som startet det hele, forteller en engasjert Mathiesen videre.
Et unikt nordisk laboratorium
En historiker er ikke mye uten sine kilder. Mathiesen mener at kildesituasjonen i de nordiske landene er spesiell sammenlignet med andre land. I de skandinaviske landene virker det som om man har tatt vare p? langt flere utvandrerbrev enn andre steder. Mathiesen forteller om den norskamerikanske historikeren Theodor Blegen som bes?kte Norge i 1928 og ble oppmerksom p? avisenes utvandrerbrev. Det samme ?ret var det verdenskongress for historikere i Oslo, hvor Blegen la fram ?The America Letters?, en artikkel som kan regnes som startskuddet for utvandrerbrevforskningen.
Allerede i mellomkrigstiden settes det i gang en kampanje for innsamling av private brev i Norge, Sverige og Danmark, brev som ellers ville forsvunnet gjennom ?rene og generasjonenes l?p. Samtidig har historikere verden over lenge neglisjert s?kalte trykte brev, alts? brev hvis innhold er trykt i avisene. Mange historikere har nemlig betvilt slike kilders autentisitet, sammenlignet med h?ndskrevne brev.
– Jeg mener Norden er et fint sted ? begynne revurderingen og oppvurderingen av trykte utvandrerbrev, som en kilde for historikere. Vi kan rett og slett relansere Norden som et laboratorium for ? unders?ke denne offentlighetsdimensjonen ved utvandrerbrev.
– En annen grunn til at Norden er et fint laboratorium, er at vi har s? god kildetilgang. Vi har i veldig stor grad f?tt digitalisert avisfloraen fra 1800-tallet. I Norge, Sverige og Danmark er det mulig ? gj?re totale s?k i nesten alle aviser som har blitt bevart. I andre land ville man ha m?tte lent seg p? utvalgsstudier, fortsetter Mathiesen.
Ektef?lt brevskriving?
Disputasen n?rmer seg, og Henrik Olav Mathiesen har mottatt tema for pr?veforelesningen. Han har f?tt i oppgave ? forelese om det religi?se spr?ket i brevskrivingen.
– Folk som skrev brev i den tidligste utvandringsperioden hadde hatt noen m?neders skolegang, mesteparten omgangsskole. De hadde l?rt ? lese gjennom ? lese bibel og andre religi?se tekster. I den grad de hadde l?rt ? skrive, s? var det ogs? gjennom religi?s oppl?ring. Og det f?r jo da betydning for hvordan man tolker det de skriver, som b?rer mye preg av religi?st spr?k, bilder, ord og vendinger. Og dette er ikke bare en begrensning: en f?r inntrykk av at mange av disse kan Bibelen p? rams, og er i stand til ? bruke spr?ket sv?rt kreativt, forteller Mathiesen.
Men i m?te med tidligere tiders overbevisninger f?r historikeren ofte tolkningsproblemer. For n?r ens uttrykksformer er s? tett tilknyttet religi?s l?re, hvordan skal man da tolke brevenes innhold?
– Det er en dobbelthet her, som gj?r at du kan lure p? det autentiske i stemmene. Disse klisjeene, n?r man snakker om ?det lovede landet?, hva mener de? Er det bare et standarduttrykk de har hentet fra Bibelen, eller ser de faktisk p? Amerika som et slags "free for all", ta-for-seg-land? Hva ligger egentlig i spr?ket som de anvender? Gj?r det at de kan uttrykke f?lelsene sine, gjennom et inderlig og pietistisk spr?k, eller er det bare s?nn det forventes at de skal ordlegge seg? sp?r Mathiesen.
Disputasen blir str?mmet, og er ?pen for alle interesserte. Vi i UiO:Norden ?nsker Henrik Olav Mathiesen lykke til!