Design i kamp for eit betre samfunn

Samfunnsengasjementet stod i s?kjelyset d? designarane i 1960- og 1970-?ra gjorde oppr?r mot estetisme, forbrukarsamfunnet og materialismen.

Bildet kan inneholde: sky, himmel, elektrisitet, m?lle, vannskuter.

Design i endring: Resultatet av eit ti veker langt byggeprosjekt av Susanne Ussing og Karsten, i Det nye Samfund/The Thy Camp, 1970. Foto: Flemming ?stergaard Nielsen / Nordic Design Cultures in Transformation, 1960–1980.

– Ideologi som abstrakt omgrep er jo vanskeleg ? samle p?, seier professor i designhistorie Kjetil Fallan.

Men s? er det nettopp det han har gjort, i arbeidet med den nye boka Nordic Design Cultures in Transformation, 1960–1980, redigert saman med Christina Zetterlund og Anders V. Munch.

For nordisk design i 1960- og 1970-?ra lar seg ikkje lett leite opp som samlarobjekt i systematiserte arkiv eller p? museum.

Samtidig er det nettopp i desse ti?ra at vi finn r?tene til det nordisk design i dag blir internasjonalt anerkjent for. Som brukarmedverking, milj?perspektiv og universell utforming.

– Fordi designideologien fr? denne epoken ikkje er knytt til ?gourmet?-objekta, alts? desse klassiske samlarobjekta, s? er det visuelle i liten grad samla og arkivert. I arbeidet med boka var vi derfor avhengige av tinga dei historiske akt?rane tok vare p? sj?lve, i heilt usystematiserte private arkiv, seier Fallan.

Eksperiment p? utstilling

N?r ein h?yrer orda ?nordisk design?, g?r gjerne tankane i retning vakre m?bler med reine linjer, lyse rom og danske lampar.

Men omgrepet famnar mykje breiare enn som s?, fortel Fallan. For designideologien

Bildet kan inneholde: panne, kjole skjorte, kjeve, erme, gest.
Professor Kjetil Fallan. Foto: UiO.

spelte i takt med samfunnet elles. Og 1960- og 1970-?ra var ei ideologisk brytningstid.

?Vi har tekopper nok!? stod det p? eit banner som hang over tavla i eit klasserom p? Statens h?ndverks- og kunstindustriskole i 1968. Studentane gjorde oppr?r og krevja ? bli gjort til nytte for samfunnet.

– Dei ville bort fr? ideen om at design berre handlar om ? lage vakre ting. Og d? m?tte utdanninga ogs? reformerast.

Omkring denne tida snudde etterkrigstidas teknologioptimisme i ein meir pessimistisk retning. Fenomen som ?kologi og milj? blei viktige. Det blei reist sp?rsm?l om urfolks rettigheitar.

– Museumsgalleria blei fylte med noko heilt anna enn f?r. Design var ikkje lenger kunstverk eller permanente gjenstandar. Det var eksperiment. I museumsgalleria stilte dei ut komposttoalett og fors?kte ? vise korleis ein kan dyrke gr?nsaker organisk, utan bruk av jord. S?nne type ting, seier Fallan.

Dermed blei det ogs? vanskelegare for musea ? gjere innkj?p som kunne lagrast i samlinga, som dei tidlegare hadde gjort med samlarobjekt som stolar eller glas.

– Det materielle er der, men det f?r ein heilt annan status. Og det handlar igjen om desse ti?ras motkultur og kritikk av materialisme, eigedom og status.

 

Mens ideologi er abstrakt, er praksis handterbart. Og til sjuande og sist er design eit jordn?rt og praksisbasert fag, fortel Fallan.

I boka kjem forfattarane med konkrete eksemplar for korleis ideologien tok form, fr? klesindustri til forlagsbransje. Mellom anna fortel dei om korleis klesdesignarar i K?benhavn laga sin eigen butikk der dei fors?kte ? ta over heile prosessen, fr? produksjon til sal.

Eller i forlagsbransjen, som p? dette tidspunktet var i rivande utvikling.

– P? den eine sida kjem pocket-b?kene, p? den andre sida kjem l?reb?kene. Ein eksplosiv auke i masseutdanning skapar ein ny marknad i forlagsbransjen. Dette viser korleis strukturane p?verkar designen si rolle.

Tidsbobla som brast

Gjenstandar fr? ein designideologi, forma av ei ideologisk tidsboble. Og bobler, som kjent – dei brest.

Rundt 1980 skjer det p? nytt eit skifte i designmilj?a. Materialismen gjer sin tilbakekomst, med nyliberalisme og jappetid.

– Gjenstanden blir viktigare igjen, og design blir p? nytt meir handterbart for samlarane. S? det er noko eige med denne perioden som vi har jobba med i boka, seier Fallan.

Han held fram:

– Dette betyr ikkje at det er eit fr?v?r av ideologiske aspekt ved andre tider i designhistoria, men i denne perioden blir nordisk design p?fallande dematerialisert. Designen f?r heilt andre funksjonar enn han har b?de f?r og etter. Det er i seg sj?lv fascinerande.

Av Hanna Huglen Revheim
Publisert 19. okt. 2022 14:25 - Sist endret 19. okt. 2022 14:30