Unn Pedersen er arkeolog og forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitet i Oslo. I hennes nyeste bok ?Det magiske smykket? tar hun og Elna Siv Kristoffersen barna med inn i arkeologiens verden med utgravninger og gjenstander fra folkevandringstiden.
Tre gravhauger p? Tinghaug p? J?ren er utgangspunkt for fortellingene i boken. Funn fra gravhaugene utgj?r en faktabasert ramme for fortellingen om Fr?ydis og Una, to tolv ?r gamle jenter som vokser opp i en tid hvor mye er annerledes fra i dag. Men at hovedpersonene i boken er jenter, er ingen selvf?lge.
– I de etablerte fortellingene om folkevandringstiden er det mer fokus p? mannsgravene enn kvinnegravene som er funnet. Det kan v?re fordi man tenker at et sverd viser et mektig menneske. Men det er ogs? mye makt i gjenstander med rikt symbolspr?k som gir uttrykk for inng?ende kunnskap om h?ndverk, slik som smykker og tekstiler, forteller hun.
Pedersen er prosjektleder i det tverrfaglige forskningsprosjektet ?Gendering the Nordic Past? som utforsker hvordan kj?nn og mangfold fremstilles i nordisk fortid.
Smykker, spenner og tekstilredskaper fra kvinnegravene fra Tinghaug-omr?det er utgangspunktet for fortellingene om kunnskap og h?ndverk, om innvielser og om d?den. I fortellingen er det spesielt ett smykke som forteller om Fr?ydis’ innvielse til voksenlivet, og hvordan kunnskapen f?res videre fra én generasjon til neste. Smykket som er dekorert med dyrehoder har en helt sentral funksjon i denne kunnskapsdelingen, og med tiden kan smykket til Fr?ydis bli like magisk som farmorens.
Forfatterne av boken, Unn Pedersen og Elna Siv Kristoffersen, er eksperter p? teknologi og ornamentikk, og jobber fra gjenstander til tolkninger.
– Fortellingen i boken ligger i forlengelse av forskningen v?r. Det er derfor utfordrende og faglig stimulerende ? fantasere. Som arkeolog finner man et pottesk?r og kaller det en krukke. S? setter man det inn i en sosial sammenheng, og det krever at man ser for seg et samfunn, forteller Pedersen. I barneboken tar vi det bare ett skritt videre.
Ideen om ? skrive barneb?ker basert p? forskningen sin fikk hun da hun var student og nyutdannet arkeolog p? utgravingen av Norges f?rste by.
– Vi fikk skolebarn p? bes?k og barna lurte p? s? mye grunnleggende om gjenstandene vi fant. Mange barn er forskerspirer, de liker kunnskap og lurer p? hvordan kunnskap blir til. Det er nettopp det arkeologien gir svar p?, fordi det er s? synlig at tolkning er involvert n?r vi beskriver et samfunn p? grunnlag av de fragmenterte fysiske restene fra levd liv som vi finner, forklarer hun.
Fortellingen om Fr?ydis og Una handler ikke bare om gjenstander og h?ndverk fra en svunnen tid, men ogs? om vennskap, kj?rlighet og sorg, og om forskjeller mellom folk p? denne tiden.
– Vi ville vise barna at mennesker i fortiden var mennesker som f?lte og tenkte. F?lelsene kom mer frem n?r vi ber?rte de store tingene i livet, og fortellingen begynte etter hvert ? leve sitt eget liv, forteller arkeologen.
Forfatterne inviterer barna inn i en vakker historie om hvordan livene til de to venninne kan ha v?rt, om deres relasjon til hverandre, til familiene sine og til de andre p? nabog?rden.
– I boken legger vi vekt p? at b?de barn og eldre mennesker er viktig akt?rer i samfunnet, og at kvinnesyslene, som ofte har blitt sett p? som private, er offentlige, og ble sett p? som viktige i denne tiden. Det har kommet klarere frem gjennom forskningen i senere ?r og derfor er det viktig ? synliggj?re det for folk flest, og ikke minst for barn.
Du kan se og lese mer om gjenstander og smykker fra folkevandringsperioden, jernalderen og vikingtiden p? Arkeologisk museum i Stavanger og i utstillingen ?Fabelaktige dyr? p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet Oslo.