Eirinn Larsen trekker ut en kloss av en bok fra den fargerike bokhyllen p? kontoret sitt. Den store, tunge boka handler om norsk likestillingshistorie. Larsen er professor i historie og én av tre forfattere av boken. Det var da hun skrev den at hun kom p? sporet av hvordan likestilling brukes i merkevarebyggingen av Norge.
Historisk tilbakeblikk p? omd?mmebygging
Larsen fant at allerede p? slutten av 1800-tallet ble kj?nnslikestilling lansert som strategi for ? f? verden til ? se til Norge.
– Da Stortinget i 1890 debatterte stemmerett til kvinner f?rste gang, understreket partiet Venstre symboleffekten av ? gi kvinner politiske rettigheter framfor ? komme hinkende etter andre land, forteller hun.
Slik ble det likevel ikke. New Zealand, Australia og Finland, var tidligere ute enn Norge med stemmerett til kvinner.
– Det var faktisk amerikanske suffragetter som gjorde Norden og spesielt Norge til en foregangsregion, forteller Larsen.
Arbeidet med ? f? kvinner inn i Senatet viste seg nemlig atskillig vanskeligere enn ? f? delstatene til ? innf?re stemme- og valgrett til kvinner.
S? etter at Finland i 1906 innf?rte allmenn stemmerett til kvinner og menn og Norge ga stemmerett til kvinner med inntekt over et visst niv? i 1907, begynte de amerikanske suffragettene ? gj?re Norden til foregangsregion.
Spesielt snakket de frem Norge som tr?dte ut av unionen med Sverige i 1905 og var et land motstanderne av kvinnestemmerett vanskelig kunne bruke mot kvinnebevegelsen.
Samarbeidet mellom kvinnesakskvinner p? tvers av kontinentene handlet om ? f? kvinner inn i politikken. For de norske kvinnene handlet det om ? f? innf?rt allmenn kvinnelig stemmerett, noe som kom i 1913.
Norske myndigheter som arbeidet for ? lansere en egen utenrikspolitikk, hang seg p?. Det handlet om ? gj?re landet kjent internasjonalt.
En ny tid for omd?mmebygging
I boka ?Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region? forklares en ?kt konkurranse mellom nasjonalstatene med den nye politiske situasjonen p? begynnelsen av 1990-tallet.
Stormaktene hadde dominert verdenspolitikken siden andre verdenskrig. Men etter Berlinmurens fall endret den politiske situasjonen seg.
Flere nasjoner kunne n? konkurrere om ?konomisk og politisk makt og innflytelse. En verden som stadig ble mer global og sammenvevd, oppmuntret ogs? til at man viste frem politiske prestasjoner. Det handlet om ? bli sett p? den globale verdensscenen.
Dette f?rte ogs? til en endring for Norden, den nordiske identiteten og regionens plass i verden.
Nasjonale merkevarekonsulenter
– De nordiske landene hadde hatt en fast identitet som demokratiske og fredelige alternativ til det kapitalistiske vest og det kommunistiske ?st. Forandringen i den politiske situasjonen utl?ste en identitetskrise, forteller Eirin Larsen som er medredakt?r i boken.
Likestillingen ble nok en gang viktig for de nordiske landene i omd?mmebyggingen ute i verden.
– I den utenrikspolitiske praksisen som gikk ut p? ? snakke seg selv frem, fremme egne interesser og bli lagt merke til, tok man n? i bruk merkevarekonsulenter. Dette var noe nytt og spesielt sammenlignet med 1800-tallet da historie var viktig, for ikke ? si avgj?rende i konstruksjonen av nasjonal identitet, forteller Larsen.
– En nasjon – et folk – defineres ut fra et felles spr?k og kultur, men ogs? fortid. Det gjorde historikerne veldig viktige for 1800-tallets nasjonalisme og aspirerende nasjonalstater som for eksempel Norge og Finland. Vi kan nesten kalle historikerne nasjonalstatens legitimerer og l?remestre. Deres fortellinger legitimerte det nasjonale prosjekt, forklarer hun.
Utover 2000-tallet ?kte bruken av omd?mmebygging ved hjelp av merkevarekonsulenter. Danmark var f?rst ut i 2005 etter at karikaturstriden vekket et behov for omd?mmereparering.
Indekser som forsterker likestillingsbildet
Samtidig som de nordiske landene bygger omd?mme i internasjonal politikk, vokser den globale indeksindustrien. Globale indekser er en ny m?te ? sammenlikne og rangere land p?, ut fra enkle parametere.
Den f?rste globale likestillingsindeksen ble utf?rt av FNs utviklingsprogram p? midten av 1990-tallet. I denne utmerket de nordiske landene seg. S?rlig likestilling blir fremtredende i fremstillingen av de nordiske landene.
Indeksene blir ogs? popul?re b?de blant politikere og media. De skaper klare, forst?elige og enkle ?yeblikksbilder av komplekse situasjoner som gj?r dem til foretrukne kommunikasjonsverkt?y.
En h?y rangering i likestillingsindekser blir enkelt oversatt i mediene som ?verdens mest likestilte land?.
–? Indeksene lager bilder av oss som sirkulerer ute i verden og kommer tilbake til oss selv. Slik p?virker de ikke bare hvordan man blir betraktet utenfra, men ogs? hvordan man ser p? seg selv innad i de nordiske landene, forteller professoren.
Likestilling som en ressurs i politikken
Likestilling blir en sterk merkevare for de nordiske landene og en ressurs som man bruker politisk n?r det er mulighet for ? bli h?rt eller sett ute i verden.
–?Det kalles ?nation branding? og handler om ? dyrke visse sider ved en nasjonal identitet eller nasjonalt selvbilde og gjerne den delen som passer med hvordan verden ser oss, forteller Larsen.
Et eksempel er under Hillary Clintons bes?k i Norge i 2009. Den dav?rende utenriksministeren i USA ?nsket ? bes?ke Norge p? grunn av kvinneperspektivet i det globale helsearbeidet. P? sitt bes?k ble hun tatt med til Troms? for ? diskutere nordomr?depolitikk.
–?Norge bruker alts? omd?mmet sitt p? likestillingsomr?det til ? f? sine politiske interesser i nord belyst, forteller Larsen.
Samtykkeloven og sexkj?psloven
Et annet eksempel er da Sverige gjorde samtykkeloven svensk. Dette er en voldtektslov som kriminaliserer seksuelle aktiviteter med noen som ikke deltar frivillig.
Til tross for at denne loven eksisterte andre steder f?r Sverige tok den i bruk, la de den frem som sin egen og ble sett p? som progressive i sin likestillingspolitikk.
I tillegg brukes sexkj?psloven, som kriminaliserer kj?p av sex, som reklame for hvordan velferdsstaten har taklet et sosialt problem og har blitt et eksempel p? dens suksess.
Denne reguleringen av prostitusjon tr?dde f?rst i kraft i Sverige i 1999, deretter i Norge og Island i 2009 og forbindes gjerne med de nordiske landene.
Lytter ikke lenger til sivilsamfunnet
Selv om sterke merkevarer kommer de nordiske landene til gode, kan indeksene som hjelper dem frem, by p? langsiktige ulemper, mener Eirinn Larsen.
– Det indeksene gj?r, er ? rangere land. Men de forklarer ikke hvorfor eller hvordan Norden gj?r det godt. De fanger ikke opp nasjonale eller regionale variasjoner internt i Norden. De forenkler, utelater nyanseringer og er ikke n?dvendigvis n?yaktige refleksjoner av virkeligheten. At vi bruker indeksene som snarveier til det vi allerede vet, snarere enn ? lytte til sivilsamfunnsorganisasjoner b?r v?re et varsko, p?peker hun.
Professoren trekker frem de demokratiske prosessene som har f?rt Norden og Norge dit hvor de er i dag.
–?De politiske kvinneorganisasjonene tas ikke med i h?ringer lenger n?r det skal utformes en ny likestillingspolitikk i Norge, slik de ble fra slutten av 1970-tallet og framover, forteller hun.
Demokratiske prosesser svekkes
–?Det har skjedd en forskyvning av makten. Men ogs? i hvem som mobiliserer forestillingene om det likestilte Norden og Norge. Rundt 1900-tallet var det f?rst og fremst den internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen som mobiliserte dette bildet av Norden og Norge som best p? kvinners rettigheter. I dag er det f?rst og fremst den internasjonale indeksindustrien, etterfulgt av b?de Nordisk r?d og individuelle nordiske land.
I denne forskyvningen fra sivilsamfunn og sivilsamfunnsorganisasjoner til den globale indeksindustrien og nasjonale myndigheter er det en fare for at man unng?r ? vedlikeholde og utvikle kanalene som har bidratt til den norske likestillingsmodellen.
Konsekvensen i det lange l?p blir at demokratiske prosesser svekkes, mener Larsen.
–?Det er mye som er l?st for ? kunne kombinere jobb og familie i Norge. Men vi har fortsatt ikke l?st problemer som vold i hjemmet, segregering i arbeidsmarkedet og l?nnsforskjeller. Og det brander vi ikke. Indeksene gir p? den m?ten et bilde av at likestilling ikke lenger er noe ? jobbe for, p?peker hun.
Ulemper med konkurranse og merkevarer
De nordiske landene rangerer h?yt p? indeksene for velferd, likestilling og fred. Men med konkurransen om ? komme p? topp i disse rangeringene ?ker ogs? konkurransen mellom de nordiske landene.
Johan Strang er professor i Norden-studier ved Helsingfors universitet. Han har studert det nordiske 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et, og trekker frem at landenes interesse for det nordiske i egne samfunn sjelden er kombinert med interessen for de andre nordiske landene.
–?Noen ganger f?ler vi faktisk til og med at naboene v?re er nordiske p? feil m?te, hvis de har valgt ? takle skolelunsj, innvandring, klimakrisen eller pandemien annerledes. I verste fall kan merkevarespr?ket til og med tjene fremmedfiendtlige og rasistiske form?l ved ? gjenopplive og styrke ideer om en opprinnelig, medf?dt og genetisk nordiskhet, mener han.
Skaper forenklede bilder
Nadia Kaneva er f?rsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Denver og var hovedtaler p? sluttkonferansen til ?Nordic Branding? i h?st. Hun ser p? nasjonale merkevarer som konstruerte oppfatninger som ikke reflekterer en ekte virkelighet.
–?Merkevarene kan knyttes til enhver politisk fortelling, uten ? ha forankring i noe ekte. Mange som jobber med merkevarebygging, tror det er bedre enn politiske l?sninger fordi demokratisk politikk er rotete og ineffektiv. Men med merkevarene risikerer man ? t?mme demokratiet for mening og til og med reversere etablerte politiske normer og verdier, advarer hun.
Eirinn Larsen knytter dette opp mot feminismens plass i Norden i dag.
–?Feminismen har en paradoksal stilling i dagens Norden og har blitt veldig viktig som symbolsk ressurs og verdi. Men i merkevarebyggingens tid handler det om ? skape forenklede bilder. Det betyr ikke at feministiske verdier st?r s? sterkt som bildene – eller merkevaren – fremstiller det.
Den nordiske modellen
De nordiske landene, spesielt de skandinaviske, har et ?konomisk, politisk og institusjonelt system som baserer seg p? sosial likhet og en sterk velferdsstat. Dette skaper relativt like samfunnsmodeller i de nordiske landene og er gjerne kjent som ?den nordiske modellen?.
I tillegg viser internasjonale indekser at folk i de nordiske landene er verdens lykkeligste og likestilte. Dette har skapt ulike ideer ute i verden om det nordiske fellesskapet som noe unikt og annerledes enn resten av verden.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sgruppen Nordic Branding har studert hvordan nasjonalstatene bygger et omd?mme i utenrikspolitikken, ofte basert p? forestillingen om eksepsjonalisme.
Med eksepsjonalisme menes karakteristikker som er s?regne for de nordiske landene, og gj?r dem unike og annerledes fra andre land.
Inkluderer likestilling
– Vi er opptatt av hvordan ideer og forestillinger om Norden, den nordiske modellen, eller modellene og ulike nordiske land, konstrueres, sirkuleres og brukes i politikk, rett og praksis – b?de i og utenfor den nordiske regionen, sier Larsen, som er leder for forskningsgruppen.
Hun forteller at tanken er at hvordan Norden oppfattes ute i verden, enten det er i form av globale indekser eller en politikers utspill om ?svenske tilstander? og s? videre, er viktig for hva Norden er og blir, b?de innenfor og utenfor regionen. Det viser historien.
Det har v?rt viktig for forskningsgruppen ? inkludere likestilling nettopp fordi det er et politisk felt, i likhet med fred og velferd, som de nordiske landene scorer h?yt p? i globale indekser og er ressurser for de nordiske landene i omd?mmebyggingen.
Se Eirinns foredrag om norsk likestillingshistorie
Referanser:
Larsen, E., Moss, S.M., & Skjelsb?k, I. (Eds.). (2021). Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region (1st ed.). Routledge.
Byrkjeflot, H., Mj?set, L., Mordhorst, M., & Petersen, K. (Eds.). (2021). The Making and Circulation of Nordic Models, Ideas and Images (1st ed.). Routledge.