– Eg syns det er spanande ? sj? p? kva folk har opplevd ikkje berre som krevjande, men ogs? som dei moglege fordelane med heimeskulen. Enkelte foreldre har kalla koronatida for ei g?ve til familien, seier forskar og professor Marte Blikstad-Balas.
Saman med Astrid Roe, Kirsti Klette og Cecilie Pedersen Dalland fr? det nordiske senteret for framifr? forsking QUINT (Quality in Nordic Teaching), har Blikstad-Balas gjort ei nasjonal unders?king der over 4600 f?resette har svart p? korleis dei og elevane har opplevd heimeskulen, v?ren 2020.
Ny innsikt
– I tillegg til at foreldra svarte p? lukka sp?rsm?l, skildra dei ogs? med eigne ord kva som var spesielt utfordrande og gjevande med heimeskulen. Det er relevant for oss som forskar p? skule ? f? innsikt i dette. Eg synast at det har vore interessant ? sj? kva foreldra som har opplevd heimeskulen tett p?, seier om korleis det var. Det er tydeleg at heimeskulen har fungert sv?rt ulikt i dei forskjellige heimane, seier Blikstad-Balas.
Forskaren fortel at dette er fyste gong ho har brukt foreldre som informantar om skulekvardagen. Det har vore sv?rt positivt:
– Vi er takksame for at s? mange foreldre ville v?re med, og fleire foreldre uttrykte at dei var glade for at nokon ville systematisere erfaringane deira, seier Blikstad-Balas.
Ho legg til:
– Det er ikkje kvar dag ein opplever s?nt som forskar, s? dette har vore veldig morosamt ? jobbe med. Det er viktig at ogs? dei positive sidene ved heimeskulen kjem fram. For nokre elevar har faktisk heimeskule fungert betre enn vanleg skule, i f?lgje foreldra.
Koronagenerasjonen
Blikstad-Balas er ein av fleire forskarar som legg fram ny forsking p? seminaret ?Koronagenerasjonen?, 24. september. Seminaret er arrangert av UiO:Norden si forskargruppe NordEd, og tar for seg kva for konsekvensar det fekk for elevar og studentar d? Noreg og store deler av verda stengde ned, v?ren 2020.
– Seminaret opnar med sp?rsm?l om dette er ein generasjon som er merka av korona, om pandemien vil f?lgje dei gjennom utdanningsl?pet. Det er eit provoserande sp?rsm?l, og det har vore interessant ? sj? skilnadane – b?de mellom elevgrupper, l?restader og land, seier Inga Bostad, professor i filosofi ved pedagogisk institutt og prosjektleiar for NordEd.
Bostad meiner det truleg er mykje ? l?re av perioden med heimeskule.
– Vi ?nskjer ? sj? p? koronagenerasjonen og heimeskulen i eit st?rre perspektiv for ? f? vite meir om kva som krevjast for ? skape eit godt fagleg fellesskap, seier Bostad.
If?lgje Bostad har forskarane i prosjektet retta merksemda s?rleg mot elevvurderingar og eksamensavvikling.
– N?r det gjeld ? legge om til heimeskule ser vi at vi her i Noreg var flinke til ? kjapt omstille oss, s?rleg om vi samanliknar med land utanfor Norden. Likevel fortel ein del elevar og f?resette om lite kontakt med skulen og medelevar, og at dei har vore einsame, seier Bostad.
I ein kronikk i Aftenposten skriv Bostad og postdoktor Sverre Tveit om ?koronagenerasjonen?, som fekk vitnem?la endra d? eksamen blei avlyst v?ren 2020 - og kva betydning dette f?r for elevane p? vegen vidare.
Store skilnadar
Ein gjennomg?ande tendens i forskinga er at det er store variasjonar i funna om kva stengde skular innebar for elevane.
Ogs? i den nasjonale unders?kinga med foreldre med barn i grunnskulen, er det store skilnadar i svara. If?lgje Blikstad-Balas varierer svara fr? ytterpunktane mellom det negative og det positive.
Ho kjem med fleire d?me p? positive tilbakemeldingar fr? foreldre:
«Spennende å løse oppgaver sammen. Skolen har blitt nesten som et fellesprosjekt.»
«Jeg synes det er hyggelig å kunne bruke litt tid sammen på skolearbeid uten at det er leksesituasjoner med slitent skolebarn. Dessuten så er det veldig hyggelig å høre hvor god tone han har med kontaktlæreren sin når de snakker sammen på Teams.»
– Men det er klart at heimeskulen ikkje var lik for alle. Nokre elevar var heime med foreldre som var permitterte eller som var redde for at bedrifta skulle g? konkurs. Andre har foreldre i helsevesenet som jobba sv?rt lange dagar. Mange foreldre fortel om mykje d?rleg samvit, b?de for barna sine og for arbeidsplassen, seier Blikstad-Balas.
Ho trekk mellom anna fram l?rarar som ei foreldregruppe som har f?tt lite merksemd.
– L?rarane har gjort mykje for ? f? dette til ? g? bra. Ein ting eg meiner har f?tt alt for lite merksemd, er at mange l?rarar hadde heimeskule eller -barnehage med eigne barn, samtidig som dei fjernunderviste elevane sine, seier Blikstad-Balas.
Forskaren fortel at fleire foreldre som svarte p? unders?kinga fortalde at dei ?nskja meir live-undervising og meir bruk av teknologi for ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e digitalt.
– Det kan eg forst?, samstundes som dette er krevjande for l?raren ? f? til dersom ho ogs? har ?heime-barnehage? p? heimekontoret, seier Blikstad-Balas.
Ho trur at heimeskulen har gitt f?resette eit nytt innblikk i barna sin skulekvardag.
– Foreldra rapporterer at dei har f?tt vite meir om det faglege niv?et til eigne barn, men ogs? om kva forventningar skulen har og korleis barna jobbar.