Nordens dag gjennom historien

Et sosialdemokratisk og enig Norden med land som ?st?r fast og urokkelig p? demokratiet? ¨C et fredshj?rne i et urolig Europa.

¨C Det kunne nesten v?rt i dag, men beskrivelsen er fra oktober 1936, da Nordens dag ble feiret stort i de nordiske landene, som en ?propagandadag? for det nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et, forteller Ruth Hemstad, f?rsteamanuensis II ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved UiO, historiker ved Nasjonalbiblioteket og medprosjektleder i forskningsgruppen ?Sivilsamfunn i Norden?.

I nyere tid er det 23. mars som feires som Nordens dag, til minne om Helsingforsavtalen, den nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@savtalen som ble inng?tt for 60 ?r siden. Nordisk r?d ble dannet for 70 ?r siden i ?r, men nordiske feiringer har en b?de begeistret og besv?rlig historie som g?r mer enn 175 ?r tilbake i tid.

Det nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et i pandemi og krig

¨C Det har v?rt mye h?p knyttet til feiringer av Norden. Den nordiske ?forbr?dringstanken?, som man gjerne har kalt det, har i sin lange historie ogs? m?tt p? adskillige skuffelser og nederlag, forteller Hemstad.

Det viser ogs? de aller siste ?renes utvikling, mener Hemstad. I 2019 vedtok Nordisk r?d og Nordisk ministerr?d ¨C som i fjor hadde et neddempet 50-?rsjubileum ¨C som sin visjon at Norden skulle v?re den ?mest b?rekraftige og integrerte region i verden? innen 2030. Korona-pandemiens utbrudd v?ren etter f?rte til at Norden plutselig ikke var s?rlig integrert og grensel?s lenger, til tross for passunionen fra 1954.  

¨C De nordiske samtalene kunne bli ganske anspente, med anklager om ? ?delegge for samholdet i Norden. I dag, hvor krigen br?tt igjen er rykket n?rmere etter den lange fredsperioden i Europa, vises det p? nytt til behovet for ?nordisk samhold i en usikker tid? og det snakkes igjen om forsvarsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og tettere kontakt p? flere omr?der, forteller hun.

Feiringen av Nordens dag p? 1900-tallet, der Foreningene Norden har spilt en viktig rolle, og den nordiske festen ?rhundret f?r, knyttet til tidens skandinavisme, speiler p? mange m?ter det nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ets noe turbulente historie, med perioder med entusiasme som har vekslet med lengre perioder med stillstand eller tilbakegang. Kan Nordens dag fortsatt v?re en ?propagandadag? for ? oppn? en mer ?almindelig tilslutning til de nordiske tanker?, som Aftenposten skrev i januar 1936? sp?r historikeren. I alle fall kan dagens historie fortelle en del om gamle og nye nordiske konflikter ¨C og om potensialet for frivillig og offisielt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@.

Et norsk bidrag til skandinavisk forbr?dring

Historikeren forteller videre om feiringen av ?Festen til F?drenes Minde? som var et av Norges relativt f? bidrag til skandinavismen og tidens nye ideer om skandinavisk forbr?dring. Det f?rste nordiske studentm?tet var blitt avholdt i Uppsala i 1843, men uten norsk deltakelse. Som en form for kompensasjon foreslo derfor Det Norske Studentersamfund ?ret etter ? gj?re festen til ¡°F?drenes Minde¡± ¨C som de selv hadde feiret den 13. januar i noen ?r ¨C til en fellesnordisk fest. Denne nordiske festen ble etablert som en felles tradisjon fra 1845 i de nordiske universitetsbyene, og feiret ?rlig i januar eller februar. P? denne festen sk?lte de nordiske studentene i ?l og mj?d for fortidens minner og fremtidens h?p, og fremhevet at det gamle nasjonalhat mellom de nordiske landene n? var erstattet av noe nytt, en tro p? ¡±Nordens aandelige Enhed¡±. Behovet for nordisk samhold ble ogs? den gang begrunnet i en usikker tid ¨C i Danmark var det frykt for den tyske nasjonale bevegelsen og strid om det dansk-tyske grenselandet, s?rlig det nasjonalt delte hertugd?mmet Slesvig var utsatt. I Sverige var det frykt for Russland og et visst ?nske om ? gjenerobre Finland, som i 1809 var blitt et russisk storfyrsted?mme.

• ¨C Nordiske fester ble avholdt utover p? 1800-tallet, b?de i K?benhavn, Kristiania og i svenske byer ¨C i Uppsala og i Lund ble den feiret helt fram til 1905. Till?pene til en skandinavisk begeistring rundt ?rhundreskiftet, igjen tilskyndet av ?kt tysk og russisk press, ble br?tt avbrutt av unionsoppl?sningen i 1905, som virket avkj?lende p? store deler av det frivillige nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et, forteller hun.
• Etter en heller kald nordisk vinter frem til f?rste verdenskrig, var det igjen ytre farer som minnet de sm? nordiske landene p? behovet for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@. I Lund ble tradisjonen med en nordisk fest gjenopptatt i 1915, Foreningene Norden ble dannet i de skandinaviske landene i 1919, p? Island i 1922 og i Finland i 1924. Det frivillige Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et ble gjenopptatt og bredte seg til stadig flere samfunnsomr?der. H?sten 1936 skrev Norges Handels- og Sj?fartstidende at det var vanskelig ? nevne noen gren av ?folkenes virksomhet som ikke har sitt nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e organisert?.

• Feiringen av Nordens dag i 1936

• Da tradisjonen med en nordisk fest ble tatt opp igjen i mellomkrigstiden p? initiativ fra Foreningen Norden var det uten referanser til 1800-tallets skandinavisme, som mange mente hadde spilt fallitt etter den dansk-tyske krigen i 1864. Den gang Danmark tapte hertugd?mmet Slesvig uten statlig st?tte fra sine nordiske ?br?dre?, selv om flere nordiske frivillige soldater dro i krigen. Men skandinavismens ideer om nordisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og solidaritet fantes ogs? uavhengig av skandinaviske stats-ambisjoner. 1930-tallets ?nordisme? bygget p? denne arven.

•  

• ¨C I 1936 kunne Nordens dag feires med nordiske statsledere i spissen. I alle de nordiske landene Danmark, Sverige, Finland og Norge, rykket de sosialdemokratiske partiene inn i regjeringskontorene og fikk en ?kende innflytelse ogs? p? Island. Det nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et innen arbeiderbevegelsen gikk tilbake til 1880-tallets nordiske kongresser, og striden i 1905 hadde i liten grad lagt en demper p? dette Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et, forteller historikeren.

P? 1930-tallet kunne dermed fem demokratiske og fredelige land vise til en samlet front i et stadig mer utsatt og usikkert Europa. Dette var konteksten for feiringen av Nordens dag 27. oktober 1936. ?Norden m? holde sammen for sitt livs skyld, og det nordiske samhold m? bli et eksempel til l?rdom om at fred og forst?else mellem folkene er det beste?, sa tidligere statsminister og Venstreleder Johan Ludwig Mowinckel p? en av de mange politiske talene denne dagen, gjengitt i det norske Arbeiderpartiets organ ?1ste Mai? dagen etter. ?Et enigt Norden i et uenigt Europa?, skrev danske Jyllandsposten, mens den svenske arbeideravisen Reformatorn skrev at Nordens dag skulle v?re en manifestasjon av nordisk samforstandsvilje: ?en maning till Nordens folk att inf?r det nuvarande v?rldsl?get besinna vilka v?rden de hava att gemensamt v?rda och f?rvalta?.

Foreningene Norden ?nsket ? lage en stor festival for ? fremme det nordiske Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et og skape ?kt oppmerksomhet om sitt arbeid. De satset m?lrettet p? ? involvere radio, aviser og skolen og lykkes i overveldende grad ¨C Nordens dag ble en stor suksess med en massiv mediedekning.

¨C I dag ville vi kalt det vellykket branding. P? 1930-tallet var begrepet ?propaganda?. Begrepet var fortsatt ikke stigmatisert slik det ble etter den andre verdenskrigs skremmende erfaringer med den tyske propagandamaskinen, og slik det igjen er blitt re-aktualisert med russisk propaganda, forteller Hemstad.

I 1936 skulle Nordens dag v?re en ?felles propagandadag?, den ?stora propaganda f?r samf?rstandstanken?, som finlandssvenske ?Hufvudstadsbladet? skrev, slik at folkene i Norden skulle innse betydningen av nordisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@.

Manifestasjon av nordisk samhold

I tillegg til en rekke kulturarrangementer og taler ved gjestende nordiske utenriksministre, spilte de nordiske nasjonale radioselskapene en helt sentral rolle denne dagen. Et felles nordisk program, fra morgen til kveld, gikk ut til hele Norden, i en, etter tiden, avansert samsending koordinert fra Stockholm. 

H?r radioprogrammet fra Nordens dag i 1936 p? Nasjonalbibliotekets sider.

• ¨C Det startet tidlig p? morgenen med kimende kirkeklokker fra fire utvalgte domkirker, i Aalborg, ?bo, Trondheim og G?teborg. Biskop Eivind Berggrav holdt morgenandakt og hilste til islendinger, finlendere, svensker, dansker og nordmenn, og understreket Norden som en fredsregion i verden. Det fortsatte med sendinger via skoleradioen, med hilsninger fra skolebarn i de nordiske landene. H?ydepunktet var imidlertid kveldens sending, som ogs? gikk ut til skandinaviske lyttere i USA, forteller Hemstad.

Samsendingen ble et virtuelt og auditivt m?te mellom Nordens statsoverhoder, som en gjentakelse av trekongem?tet i Malm? i 1914: Fra hver sin mikrofon i hvert sitt land, talte ¨C i aldersrekkef?lge ¨C Kongene Gustaf 5, Christian 10, Haakon 7 og president Pehr Evind Svinhufvud. Den siste f?rst p? finsk og s? p? svensk. Alle understreket de verdien av nordisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@. Det var en kraftig manifestasjon av nordisk samhold.

Det nordiske svanesymbolet

Det nordiske svanesymbolet har ogs? sin opprinnelse fra denne dagen. Hans Hartvig Seedorff Pedersens dikt, kjent som ?Svanerne fra Norden?, skrevet i anledning dagen, ga inspirasjon til en plakat som allegorisk fremstiller Norden som en enhet av fem flygende svaner i fred med hverandre. Plakaten og nordiske flagg preget nordiske gater under Nordens dag i 1936. Svanesymbolet ble siden brukt som det f?rste felles nordiske frimerket i 1956, og redesignet og komprimert til ¨¦n svane i 1985 og 2004 som den offisielle logoen for Nordisk r?d og Nordisk ministerr?d.

¨C Norden ble satt kraftfullt p? dagsorden gjennom feiringen av Nordens dag i 1936 p? en m?te som aldri ble helt gjentatt, med begeistring, men ogs? en viss motstand. Mens noen hyllet begrepet Norden som et frihets- og samh?righetsbegrep, mente andre, mer konservative kretser, p?virket av den dansk-norske striden om Gr?nland, at det var uttrykk for dansk sj?vinisme og egeninteresse. Magasinet ?ABC? mente at i Norge var det en ?gammel inngrodd skepsis mot all skandinavisk ¨C eller nordisk som det nu heter med et videre begrep ¨C samr?ring, en skepsis som har dannet sig ut fra slekters og ?rhundrers bitre erfaring?. Bitterheten, mente andre, gikk helt tilbake til Dronning Margrethe og Kalmarunionen, forteller Hemstad.

Nordens dag ble feiret i oktober hvert femte ?r i etterkrigstiden, fra 1951 til 1971. Dagens feiring 23. mars ble forsiktig startet opp i 1977, men f?rst for alvor etter Helsingforstraktatens 50-?rsjubileum i 2012.

¨C Igjen er det nordiske flagg i gatene, og nye debatter om behov for nordisk samhold i en usikker tid, avslutter hun.

Kilder:

Norske aviser: www.nb.no/

Ruth Hemstad, Nordic Media Histories of Propaganda and Persuasion, red. Fredrik Nor¨¦n, Emil Stjernholm og Claire Thomson (under utgivelse, Palgrave Macmillan, 2022)