Oljen, Nordsj?en og litteraturen

Hvordan kan litteraturen hjelpe oss ? forst? oljenasjonen Norge? Vi har tatt en prat med Sissel Furuseth, som torsdag 17. februar skal holde foredrag om litter?re perspektiver p? oljen i Nordsj?en.

Bildet kan inneholde: vann, himmel, sky, boring til havs, v?ske.

Plattformene Ekofisk 2/4 K og 2/4 B. (Foto: DEXTRA Photo / Norsk Teknisk Museum)

Inn i oljeeventyret

Langt ute i havgapet, i storm og monsterb?lger, st?r en serie gigantiske konstruksjoner. Oljeplattformene best?r av flammesprutende spir, korridorer, innkvarteringsenheter og kraner, og de ligger nesten halvveis over mot De britiske ?yer.

I tilfellet Ekofisk, Norges eldste plattform og felt, hviler plattformen p? en tank best?ende av 215 000 tonn armeringsst?l og betong. I 1984 kom beskjeden om at Ekofisktanken er i ferd med ? synke ned i havbunnen, og rundt ?r 2000 ble det besluttet at tanken skulle bli st?ende etter oljeutvinningens slutt.

Dermed vil denne tanken bli st?ende som et monstr?st minnesmerke, et monument over oljealderen og de tusenvis som har blitt sysselsatt ute i Nordsj?en. Den blir ogs? en manifestering av begrepet om antropocen, den geologiske epoken hvor menneskelig inngripen har blitt en virkelig faktor, med ugjenopprettelige konsekvenser.

Forsker p? olje-estetikk

Mange diskuterer oljen, klimakrisen og milj?saken, men f?rre har erfart industrien p? n?rt hold. Denne formidles gjerne gjennom tekst og bilder: i politikeres utsagn, avisartikler, tv-klipp, film – og litteratur. Sissel Furuseth er professor i nordisk litteratur og leder for forskningsgruppa ?Kritisk petroestetikk?:

– Det er en betegnelse som kan beskrive litt ulike aspekter ved oljekulturen: det ene er at vi interesserer oss for den type litteratur, film og kunst som belyser oljekulturen. Men ogs? for hvordan politikere og oljeselskaper benytter seg av forskj?nnende metaforer og fortellinger i sin offentlige merkevarebygging.

– Fra v?r side vil den kritiske petro-estetikken inneb?re ? beskrive det som skjer i disse kulturuttrykkene, og dette skjer n? oftere p? en kritisk m?te. Man kan jo diskutere hvor kritiske fjernsynsserier som ?Lykkeland? (NRK) er, for eksempel, men det er fullt mulig ? tolke slike nostalgiske uttrykk ideologikritisk for ? avdekke den delen av norsk oljekultur som ofte forties, forteller Furuseth.

Torsdag 17. februar skal Furuseth holde en forelesning med tittelen ?Nordsj?en etter oljen – et litter?rt perspektiv?. Forelesningen holdes som en del av antropocen-rekken i regi av forskningsprosjektet ECODISTURB og UiO:Norden.

Oljen i litteraturen

 

GREASE er wat aig haf

an mine hendr denna morgning.

GULSVART glinsande grease

fra miner robot-

arbeidern, fra deirs beltfoot,

arms og linkgreip.

[…] MEN vidout grease

miner robots vul for lengst haf stifna …

GREASE er links total!

FOR greasen glinsen og glossen

i all flatar

gluen og gliden

i all links og vehickel

og greasen gefr all veksande skinn og life.

 

Linjene er hentet fra ?yvind Rimbereids langdikt Solaris korrigert (2004). Skrevet p? en blanding av norsk, norr?nt og engelsk, fremst?r formen like underlig som tematikken: I ?r 2480 arbeider robotmennesker med ? flytte sivilisasjonen under jordoverflaten, gjennom sjakter av utt?mte oljebr?nner i Nordsj?en.

I sitt fremtidsspr?k viser Rimbereid til oljen?ringens geografiske og historiske spenninger: P? grensen til britisk territorium, og p? havet, hvor nesten all transport og n?ring foregikk f?r den industrielle tidsalder. I sitatet skildres sm?reoljen, ?grease?, som selve livets prinsipp. Oljen er ikke lenger noe som bare brennes eller sm?rer kalde maskindeler, men gir liv og h?p til disse nye menneskenes hverdag.

– Kroppsligheten er veldig tydelig i Rimbereids dikt. Selv om jeget fremst?r som en kyborg, en blanding av menneske og maskin, er hen samtidig et veldig f?lsomt vesen, som f?ler p? kroppen mange av endringene som skjer. Jeg tror at om vi i dag skal fatte hva oljealderen inneb?rer, s? trenger vi noen som evner ? ta det ned p? et kroppslig niv?, mener Furuseth.

Oljetank i havet. Fotografi
Ekofisktanken i 1976. Konstruksjonen p? toppen av betongtanken er n? fjernet. (Foto: Ukjent / Norsk teknisk museum)


Mulige verdener

I foredraget skal Furuseth blant annet ta utgangspunkt i Rimbereids langdikt og essayet ?Alt s?kk i havet? av Marit Eikemo. Felles for disse tekstene er at de skildrer petroleumsn?ringen i Nordsj?en med n?rhet og innlevelse, og uten moralisering. Riktignok er det mulig ? lese Solaris korrigert som en dystopi, et skrekkscenario der det gr?nne skiftet aldri fant sted, men Rimbereid skildrer samtidig en mulig verden der oljen?ringen innlemmes enda tettere i menneske- og samfunnsliv.

– Vi som jobber med litteratur i en ?kologisk sammenheng, pleier ofte ? si at skj?nnlitteraturen har en egen evne til ? fange inn komplekse problemstillinger i et konsentrert formspr?k. For eksempel er det vanskelig ? fatte de enorme tidsdimensjonene som klimaendringer utspiller seg i, at det vi gj?r i dag kan ha konsekvenser 400 ?r frem i tid. Men innenfor en litter?r form kan man komprimere tidsskalaer og geografiske rom. Man kan skape bilder i hodet til leseren og forh?pentligvis gj?re abstrakte st?rrelser mer forst?elige, slik at man kan reflektere over for eksempel antropocen p? en mer kritisk m?te.

– Man kan kanskje sammenlikne den spekulative forfatterens rolle med klimaforskeren som lager modeller for fremtiden, bortsett fra at her er det ikke maskiner som regner, men en forfatter som basert p? erfaring og bred lesning, setter sammen komponenter fra sin egen samtid og fortid, og s? projiserer resultater av dette inn i fremtiden, sier Furuseth.

I Sissel M?rcks roman Stumtjenere (1978) m?ter leseren en datter av en oljearbeider som er kritisk til de voksnes teknologioptimisme: ?Vet du hva, dere mangler fantasi. Det er derfor dere er s? j?vlig farlige.? Litteraturen ?pner nettopp for slike erfaringer av mulige verdener. Ikke for hva som vil skje, som f?lge av et n?ye utf?rt klimaregnskap, men hva som alltid kan skje. Kanskje fordrer god politikk ogs? god forestillingsevne. Samtidig kan ogs? lesninger av litteraturen avdekke diskurser som kan vitne om motstand i m?te med krav om omstilling.

Tanken og naturen

Der Rimbereids dikt er et blikk inn i fremtiden, skildrer Marit Eikemo et bes?k p? den n?v?rende Ekofisk-plattformen i ?Alt s?kk i havet? fra essaysamlingen Samtidsruinar (2008). Selv om utvinningen p? feltet enn? ikke er avviklet, preges Eikemos skildringer av nostalgi.

I en scene skildrer Eikemo et bes?k inni den nevnte Ekofisktanken. I tanken h?res skingrende hyl, og fortelleren ser m?rke ansikter bryte havoverflaten. Ved n?rmere inspeksjon viser skapningene seg ? v?re seler, kolonier av seler som har gjort beholderen til sin bolig. Selene sv?mmer ut gjennom ?pninger for ? hente mat, og velter seg p? den varme betongkonstruksjonen.

– Her er det et horrorelement. Mennene p? plattformen gir uttrykk for at de har st?rre frykt for seler enn for storm, fordi disse selene potensielt kan velte dem ut av b?ten. Essayet skildrer en menneske-dyr-konflikt, som ogs? er interessant i et antropocenperspektiv. Eikemo reflekterer: Snart er det vel selenes tur til ? ta over, men ikke enn?.

– Dette kan ogs? leses som en kritikk av selve antropocenbegrepet. Kanskje har ikke mennesket s? stor makt n?r alt kommer til alt. Hvis naturen kommer tilbake og gjenoppretter balansen etter flere ?r med hardhendt industrivirksomhet, problematiserer det forestillingen om antropocen. Alternativt kan man med utgangspunkt i antropocenbegrepet peke p? at det er en svakhet i Eikemos fremstilling at menneskene beskrives som utsatte vesener, n?r vi tross alt har omformet havbunn og klima s? vesentlig, hevder Furuseth.

Bildet kan inneholde: kl?r, panne, nese, kinn, leppe.
Sissel Furuseth, professor i nordisk litteratur ved UiO.

Klimafiksjon i oljelandet

Fiksjonslitteratur som tar for seg klimasp?rsm?l har f?tt betegnelsen ?cli-fi?, som slik spiller p? likheten med ?sci-fi?, b?de i ordlyd og tematikk. Cli-fi kjennetegnes gjerne av at klima og milj? er handlende akt?rer i fortellingen. D?rlig v?r er ikke bare en kulisse, men drivende for selve plottet.

Maja Lundes klimaromaner har et stort publikum, og det interessante ved ?cli-fi?-sjangeren er at den skrives og leses i en tid hvor forestillingene om hva som er normalt klima, stadig endres. Mye har skjedd siden Solaris korrigert og ?Alt s?kk i havet?. Vi har f?tt Paris-avtalen og klimademonstrasjoner, noe som setter rammene for ny oljelitteratur, men ogs? nye lesninger av eldre verker. Ikke minst kan en sammenlikne hvordan klimasp?rsm?let tolkes ulikt i nasjoner med forskjellige n?ringsinteresser:

– Karl Emil Rosenb?k, som er en av deltakerne i ?Kritisk petroestetikk?, arbeider med et ph.d.-prosjekt der han sammenligner norsk og dansk oljelitteratur. Han har funnet frem til mye dansk litteratur som tematiserer oljen p? en milj?filosofisk opplyst m?te. Vi har diskutert om kanskje grunnen til at dansk litteratur er mer kritisk enn den norske, har ? gj?re med at Danmark har v?rt en liten oljenasjon sammenlignet med Norge. De er ikke ?konomisk avhengige av oljen p? samme m?ten som vi er. Slik koster det dem ikke like mye ? kritisere bransjen. Dette er bare en spekulasjon, men man kan jo tenke seg at det er en sammenheng. 

Landene rundt Nordsj?en

Der oljen inng?r i et internasjonalt energikretsl?p, hvor en nasjons stengte oljekraner blir et annet lands mulighet, ?pner ogs? fortellingene om Nordsj?en for nye refleksjoner rundt forestillingen om Norden, om hva som knytter de nordiske landene sammen:

– Dette er en litt annen m?te ? tenke Norden p? enn det vi vanligvis gj?r. Her handler det ikke om de nordiske land som innrammes av Nordisk R?d, men om en annen enhet, som peker tilbake til vikingtiden, hvor Nordsj?en var det som bandt oss sammen med Storbritannia og andre ?yer i vest. For Katie Ritson, som har skrevet boka The Shifting Sands of the North Sea Lowlands, er hele dette nordsj?omr?det en litter?r enhet. Hun skriver om b?de britisk, tysk, dansk, nederlandsk og norsk litteratur. Dette at Norden-kategorien kan tenkes p? nye m?ter, er interessant i et UiO:Norden-perspektiv.

Sissel Furuseths foredrag ?Nordsj?en etter oljen? holdes 17. februar 2022 16:15–18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus. Den vil ogs? str?mmes.

Referanser:

Eikemo, Marit. ?Alt s?kk i havet? i Samtidsruinar (2008). Spartacus.


Furuseth, Sissel. ?Varslere og stumtjenere i oljelandet? (2021). https://forfatternesklimaaksjon.no/2021/09/25/varslere-og-stumtjenere-i-oljelandet-sissel-furuseth/


Lindholm, Audun ?For aig veit existen af vorld? (2008) http://www.vagant.no/for-aig-veit-existen-af-vorld-om-solaris-korrigert/ (hentet 15.02.2022)


Norsk Oljemuseum. ?Ekofisk-tanken – et ikon som blir st?ende? https://ekofisk.industriminne.no/nb/ekofisk-tanken-et-ikon-som-blir-staende/
 


 

Av Gunnar Bugge Helle
Publisert 15. feb. 2022 12:43 - Sist endret 26. feb. 2024 14:30