Om gruppen
?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900? har v?rt en tverrfaglig, nordisk forskergruppe som har unders?kt de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1815 i et internasjonalt perspektiv.
Det er gjort ved ? se p? betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret.?
Utstrakt ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet anses gjerne som forutsetninger for dagens tillitsbaserte ?pne nordiske samfunn. De nordiske landene oppn?r topplasseringer p? internasjonale rankinger n?r det gjelder ytringsfrihet og transparens. Men ytringsfrihet og en velfungerende offentlighet kan ikke tas for gitt, og historien viser at det har v?rt en utvikling over tid preget av kamp, konflikt, gradvise endringer og tilbakeslag.
Forskergruppen har bidratt gjennom sin forskning til en historisk informert forst?else av dagens nordiske forhold.??
Forskergruppen har best?tt av rundt 30 forskere fra norske og nordiske universiteter, fra historie, jus, teologi, idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.
Gruppen ble ledet av Dag Michalsen og Ruth Hemstad, og var et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med f?lgende institusjoner:
- Institutt for offentlig rett & forskergruppen Rett, samfunn og historisk endring, Det juridiske fakultet, UiO
- Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Det humanistiske fakultet, UiO
- Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), Det humanistiske fakultet, UiO
- Det teologiske fakultet, UiO
- Nasjonalbiblioteket
- Stortingsarkivet
Samarbeidende prosjekter
- Impacts of the Danish Defeat of 1814. Political and Cultural Spaces of Communication in the Eras of Reaction and Scandinavism (sdu.dk)
- Statsnatten i ny belysning: Politisk kultur i Finland ur ett transnationellt perspektiv 1809?1863
Delprosjekter
Prosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815?1900?, ble bygget rundt en rekke konkrete delprosjekter, b?de fra forskergruppen og fra tilknyttede nordiske og internasjonale forskere, som ville identifisere rettslige, religi?se, sosiale, politiske og kulturelle grenser for ytringsfrihet og offentlighet i Norden p? 1800-tallet, sett i en internasjonal kontekst.
Camilla Collett og den litter?re offentlighet p? 1800-tallet
Dr.art. Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket.
Emigration and Popular Participation in the Public Sphere, c. 1850–1910
Stipendiat Henrik Olav Mathiesen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
The Nordic immigrant press in America represented an extension of the public sphere in the Nordic countries, and the discussion on emigration that these newspapers upheld alongside the homeland press, enabled and expanded popular participation in written political debate. These are the two hypotheses under investigation in this project.
The focus of the study was on Norway and Sweden, the two countries in Europe which apart from Ireland saw the highest rates of emigration in the nineteenth century. The extent of emigration ensured that the phenomenon from early on became an intrinsic aspect of the social question in the United Kingdoms of Sweden and Norway.
This question was frequently addressed both in emigrant letters and in emigrant newspapers, and newspapers as well as letters were sent in large numbers back to Norway and Sweden. Likewise, Scandinavian newspapers, often reproducing and commenting on America letters, were sent to subscribers in America. A little-documented phenomenon, this two-directional flow of newspapers enabled a continuous dialogue between emigrants and their homeland, and in this dialogue “ordinary people” contributed for the first time to a written debate on a political question. Consequently the flow of letters and newspapers constituted both an extension and an expansion of the written public sphere in Scandinavia. The aim of this project is to understand how this happened.
Grunnloven § 100 – en biografi
Professor Sverre Blandhol, Det juridiske fakultet, UiO
Problemstilling
Sp?rsm?let som ble unders?kt i dette prosjektet var i hvilken grad og p? hvilke m?ter Grunnlovens § 100 og ?vrige relevante regler og praksis br?t med eller videref?rte eneveldets regulering av offentlighet og ytringsfrihet. Arbeidet bygger videre p? forskning i forbindelse med artikkelen ?Kritikkens forutsetning: Kampen om trykkefriheten 1797-1801?, i Eivind Tj?nneland (red.): Kritikk f?r 1814, Oslo: Dreyer, s. 279-316.
Bakgrunn
Grunnloven av 17. mai 1814 fastslo trykkefriheten i § 100. Bestemmelsen ble fastholdt i novembergrunnloven fra samme ?r. I klare ordelag slo bestemmelsen fast at ”Trykkefrihed b?r finde sted” og at ”Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand” skulle v?re tillatt for enhver. Samtidig ?pnet bestemmelsen for ? ramme misbruk av trykkefriheten, ved blasfemi, utuktige skrifter, ?rekrenkelser, samt ulydighet, motstand og s?rlig grov kritikk av myndighetene.
Grunnloven § 100 er blitt sett som et markant omslag fra reguleringen under unionen med Danmark. Grunnloven f?rte imidlertid ikke til at trykkeforordningen av 1799 ble opphevet. I grunnloven var det bestemt at lovene fra unionen med Danmark skulle best? s? langt de ikke var i strid med grunnloven selv. Det var ogs? bestemt at det straks skulle lages en ny straffelov. ? f? en slik p? plass tok imidlertid lengre tid enn Eidsvollsmennene hadde tenkt seg. I mellomtiden hadde man forordningen fra 1799. Den ble anvendt flere ganger i ?rene rett etter 1814. For ? rydde enhver tvil av veien vedtok Stortinget i 1821 at forordningen av 1799 fortsatt skulle gjelde som norsk lov.
F?rst i 1842 ble forordningen opphevet, i og med at Norge fikk en ny straffelov. Men ogs? den nye loven hadde strenge straffer for den altfor krasse kritikk. I 1842-lovens §§ 21 og 23 var det for eksempel fastsatt straffearbeide av femte grad eller fengsel n?r noen forsettlig eller ?penbart i trykt skrift viser, eller tilskynder andre til ? vise, forakt mot de konstitusjonelle makter. Bestemmelser om blasfemi og ?rekrenkelser var det ogs?. Tilsvarende bestemmelser ble tatt inn i straffeloven av 1902, der § 135 satte forbud mot forh?nelse av statsmakten, § 142 mot blasfemi og kapittel 23 ga straffebud mot ?rekrenkelser. Disse bestemmelsene har – med modifikasjoner – blitt st?ende frem til v?r egen tid og er stadig gjeldende rett. F?rst i straffeloven av 2005 er det lagt opp til ? tillate enhver form for politisk og religi?s kritikk, samt at kapitlet om ?rekrenkelser er foresl?tt opphevet.
Religi?se tekster i offentligheten p? 1800-tallet. Katekismestrid og ytringsfrihet
Professor Dag Thorkildsen, Det teologiske fakultet, UiO.
I alle de tre skandinaviske land br?t det ut religi?s strid i f?rste halvdel av 1800-tallet. Stridens innhold dreide seg om revisjon av forklaringer til katekismen. I Norge var det en ytterligg?ende fl?y av haugianerne som ledet an i opposisjonen mot revisjonen. I Danmark var det de sterke jyder og i Sverige lekfolkets og ortodokse presters kritikk av Jakob Lindbloms modernisering (1810) av Olof Svebilius’ katekismeforklaring.
I Danmark-Norge var den historiske bakgrunn at det i 1736 var blitt innf?rt en bekjennelses?konfirmasjon. Den ble innf?rt i den s?kalte statspietismes tid. Til bruk i konfirmasjonsundervisningen hadde Erik Pontoppidan utarbeidet en forklaring til Luthers lille katekisme: Sandhed til Gudfrygtighed (1737). Den bygde p? pietismens kristendomsforst?else, og det er den statskirkelige Hallepietisme vi m?ter. Det er p?fallende den enorme posisjon forklaringen fikk i Norge, hvor den ble brukt helt inn i det 20. ?rhundre. Det var fra denne boken generasjon etter generasjon med norske kvinner og menn hentet sine begrep og forestillinger om hva sann kristen?dom er. Barna l?rte den utenat til konfir?masjonen, og de voksne fikk den stadig gjentatt gjennom ? lytte til overh?ringene i kirkene.
I 1829 sendte Kirkedepartementet et rundskriv til prestene med oppfordring om ? utarbeide en ny l?rebok Den prim?re ?rsak var pedagogisk og spr?klig. Formulerin?gene hos Pontoppidan var tunge og l? langt fra det norske talem?let. Det gikk heller ikke an ? l?re hovedstadens "dannede" gutter og piker at de begikk synd hvis de leste romaner eller deltok i byens balliv. I 1839 ble det nedsatt en komite til ? utarbeide et nytt forslag. Forslaget bestod i en revisjon av den gamle teksten. Det ble oversendt departementet i 1842, og ?ret etter ble det autorisert ved kongelig resolusjon. Den ga samtidig en frist p? fem ?r til ? avvikle ikke-autoriserte utgaver av katekismen og forklaringen til den, og det ser ut til at prestene lojalt har g?tt i gang med ? innf?re den.
Det var ikke tale om en gjennomgripende omarbeidelse, men om en forsiktig revisjon, preget av grundtvigiansk kristendomsforst?else. Men det var svaret p? det 329. sp?rsm?l som vakte mest oppsikt: "Hvad forrettede Christus, da han nedfoer til Helvede eller de D?des Rige?" Dette ble raskt utlagt som en mulighet til ? omvende seg etter d?den. Rundt 1843/44 kom de f?rste protester mot revisjonen, bl.a. fra den radikale bondeagitatoren John Neergaard. Proteststormen ?kte. Angrepene rettet seg mot s?rlig mot presten og grundtvigianeren Wilhelm Andreas Wexels. Han mottok en rekke anonyme brev, som sp?dde at han "skulde blive s?nderreven ved R?vekl?er i det inderste Helvede". Wexels beklaget seg s?rlig over et anonymt skrift som var utgitt i Drammen. Det var forfattet av skolel?rer Bratten. Hans agitasjon ble fulgt opp av trelastleverand?r Olaus Nielsen p? Fredrikshald, som ble den selvoppnevnte leder av aksjonen mot Wexels og den omarbeidede forklaringen. I 1847 gikk han til voldsomt angrep p? statskirken og prestene med boken Kirken eller Hellige Menneskers Samfund. I ti ?r utga han tidsskriftet Kirkelig Tidende, som hadde to hovedm?l: ? ?reskjelle Wexels og ? angripe den omar?beidede forklaringen. Nielsen stod i spissen for et lands?omfattende nettverk av mennesker som arbeidet ideologisk og politisk for ? vinne frem med sine synspunkter. Nettverket brukte han til ? samle underskrifter p? opprop til Stortinget om ? gi valg?frihet i forhold til religi?se l?reb?ker.
Ved kongelig resolusjon av 7. oktober 1852 ble det sl?tt full retrett i forklaringsstriden. Det er p?fallende at styresmaktene vek tilbake p? denne m?ten. For ?ret f?r hadde de ikke n?lt med ? sl? hardt ned p? en annen opposisjonell bevegelse: thranittene. Hva var ?rsaken, og hva skjedde i Danmark og Sverige?
Konventikkelplakaten i skandinavisk perspektiv
Professor ?yvind Norderval, Det teologiske fakultet, UiO.
Kvinners adgang til utdannelse og plass i offentligheten som gjenspeilet i og konkretisert gjennom lovforarbeider og lovdebatter
Professor Marit Halvorsen, Det juridiske fakultet.
N.F.S. Grundtvig i den skandinaviske offentlighet
Prof. Jes Fabricius M?ller, Grundtvig Centeret, Aarhus Universitet/Saxo-Instituttet, K?benhavns Universitet/ Det teologiske fakultet, UiO.
Prosjektet unders?kte b?de Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighet, sensur, trykke- og skrivefrihet, og hans rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighet.
N.F.S. Grundtvig (1783?1872) publicerede sk?nsm?ssigt 30.000 tryksider i sit liv. Langt st?rstedelen af disse var lejlighedsskrifter i et bredt udvalg af genrer: hyldestdigte, b?nskrifter, pamfletter, replikker og ikke mindst duplikker. Hans opm?rksomhed, is?r efter 1814, rettede sig is?r mod den danske offentlighed, men han blev l?st i hele Skandinavien, is?r i Norge.
I Danmark var han underlagt, hvad der efter 1799 kan betegnes som en st?rkt indskr?nket trykkefrihed. Der var ikke tale om vilk?rlig undertrykkelse, idet det med Trykkefrihedsforordningen blev endegyldigt fastsl?et, at overtr?delser skulle afg?res af de p? dette tidspunkt relativt uafh?ngige domstole. Ikke alle sager faldt ud til myndighedernes fordel.
Det var imidlertid ogs? en offentlighed og en retsorden, hvor klientilisme og favorisering stadig havde betydning. Nogle sager blev forfulgt med st?rre nidk?rhed end andre. Da Grundtvig blev ramt af censuren i 1826 var det som resultat af en personlig fejde og en injuriedom, og da censuren over ham blev oph?vet i 1837, var der tale om en personlig gunstbevisning fra kongen.
Grundtvig blev fra 1830erne fortaler for f?rst en betinget og siden en meget vidtstrakt trykkefrihed – samtidig med at han i ?vrigt tilsluttede sig princippet om monarkens suver?nitet. Den st?nderordnede forfatning (1831/1834) var for ham den ideale forfatning.
Da han selv blev medlem af den grundlovgivende rigsforsamling 1848?1849, ?ndrede han imidlertid holdning til folkerepr?sentationens mandat, og fortsatte med stor kraft i sin alderdom kampen for ikke mindst religionsfrihed og ytringsfrihed.
Mit bidrag til projektet besto i to elementer:
For det f?rste en unders?gelse af Grundtvigs eget forhold til den borgerlige offentlighed, censur, trykke- og skrivefrihed. Grundtvig var som skribent st?rkt afh?ngig af at kunne publicere og havde en forst?elig interesse i ikke at blive hindret deri, men synspunktet var ogs? en logisk indebyrd af hans livs- og verdensanskuelse i det hele taget.
For det andet en unders?gelse af Grundtvigs rolle i og betydning for den skandinaviske offentlighed. Grundtvig var selv et godt stykke af en skandinavist, og han havde l?sere i hele Skandinavien. Grundtvig Centerets digitaliserede og kommenterede udgave af Grundtvigs v?rker, der er undervejs i disse ?r, udg?r grundlaget for en oversigt over Grundtvigs skandinaviske reception.
Medborgerlig offentlighet i det tidlige 1800-tallets Norden
Fil dr Henrik Edgren, Institutionen f?r pedagogik, didaktik och utbildningsstudier, Uppsala Universitet/ Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), UiO.
I b?rjan av 1800-talet etablerades i Norden och Europa en samh?llelig offentlighet karakteriserad av ett kritiskt politiskt samtal som ofta f?rdes i polemik och kamp mot statens och samh?llets grundvalar, t ex den politiska och sociala organisationen. Viktiga f?ruts?ttningar f?r denna offentlighets definitiva framv?xt var de nya medborgerliga och nationsdanande upplysningsideal som etablerades i den franska revolutionens och Napoleonkrigens sp?r. I m?nga europeiska stater inf?rdes nya konstitutioner och styrelses?tt som s?rskilt betonade vikten av tryck- och yttrandefrihet som en grundpelare f?r ett medborgardanande samh?lle. D?rf?r st?rktes en tidigare – under 1700-talet – ofta undanskymd och vanligtvis t?mligen h?rt reglerad offentlighet i en m?ngd sammanhang och fora: politisk press och litteratur, p? teatrar och i musikstycken, p? kaffehus, i diskussionsklubbar och litter?ra salonger.
Centrala utg?ngspunkter blev begrepp som medborgaren, nationen, medelklassen och den allm?nna opinionen. Detta forskningsprojekt handlar bland annat om dessa begrepp och deras anv?ndning, men framf?rallt om hur man i nordiska politiska tidningar och pamfletter under 1800-talets f?rsta decennier dryftade pressens och de politiska tidskrifternas – d v s offentlighetens – betydelse f?r samh?llets och nationens utveckling och f?r?ndring. F?rutom det nordiska perspektivet med Sverige, Norge, Danmark och Finland i fokus, kommer vissa j?mf?relser att g?ras med brittiska, franska och tyska politiska tidningar och tidskrifter under samma tidsperiod.
Organisering av politikk – forsamlings- og foreiningsfridom etter 1814
Professor Ola Mestad, Det juridiske fakultet, UiO.
Politi og m?teoffentlighet p? 1800-tallet
F?rsteamanuensis Geir Heivoll, Politih?gskolen/Det juridiske fakultet.
Under det dansk-norske eneveldet hadde ikke befolkningen noen alminnelig rett til ? samles i det offentlige rom. Flere typer forsamlinger var tvert om forbudt, og s?rlig gjaldt dette sammenkomster som kunne utfordre den politiske orden. Den norske Grunnloven fra 1814 fikk ikke noen bestemmelse om forsamlingsfrihet, selv om det kunne argumenteres for at en slik rett var forutsatt flere steder i loven. Reguleringen av offentlige forsamlinger ble med det preget av et konglomerat av f?rkonstitusjonelle, sentrale og lokale reguleringer til langt ut p? 1800-tallet, og hvor flere trakk opp ganske snevre rammer for forsamlingsfriheten. Den borgerlige offentlighet som vokste frem utover p? 1800-tallet, kom i ?kende grad til ? utfordre disse rammene.
Som ansvarlig for ? h?ndheve reguleringer av forsamlinger, kom politiet derfor til ? befinne seg i et spenningsfelt mellom formelle reguleringer og styrende myndigheters ?nsker om ? finne en balanse mellom tillatte og utillatte forsamlinger p? den ene side, og borgerlige krav om en mer liberal innstilling til offentlige forsamlinger og meningsytringer p? den andre. Det er politiets rolle i dette spenningsfeltet jeg unders?kte n?rmere i dette prosjektet: hvordan ble offentlige forsamlinger formelt regulert og forst?tt gjennom 1800-tallet, og hvilken formell rolle var politiet tiltenkt overfor forsamlinger? Hvordan ble politiets formelle rolle utviklet i praksis og teori gjennom 1800-tallet? Og hvordan, p? hvilke m?ter og av hvilke ?rsaker endret den seg?
Pressens rolle i kampen for parlamentarismen
Professor Odd Arvid Storsveen, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Prosjektet unders?kte den politiske pressens rolle som demokratisk opinionsdanner i forbindelse med innf?ringen av parlamentarismen i Norge i 1880-?rene, med eksempler fra ulike regioner, og i en tidsramme fra ca. 1880 til ca. 1890.
De mest sentrale kildene her var aviser som ble oppfattet som ekte Venstre-organer: Verdens Gang, Dagbladet, Varden (Skien), Bergens Tidende, Vestlandsposten (Stavanger), Dagsposten (Trondheim), Indherreds-Posten (Steinkjer), Bod? Tidende og Troms? Stiftstidende. Som overordnede sp?rsm?l vil st? om Venstre-avisene behandlet striden om konstitusjonell orden prinsipielt, s?rlig i perioden foran stortingsvalget i 1882 og under riksretten i 1883-84, eller om de snarere fremhevet pragmatisk og taktisk bestemt misn?ye med regjeringen. Hvordan slike sp?rsm?l ble behandlet i sympatiserende nordiske aviser (som Politiken fra 1884) var ogs? en naturlig med i prosjektet. Videre vil det v?re aktuelt med en komparasjon med noen viktige H?yre-aviser, som Morgenbladet og Trondhjems 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@avis.
Rettslig initierte offentligheter
Professor Dag Michalsen, Det juridiske fakultet, UiO.
Den grunnleggende problemstillingen var ? forst? og fortolke forfatninger som informasjonssystem som konstituerer en rekke nye offentligheter. Den norske Grunnloven av 1814 og derved opprettelsen av Stortinget i 1814 var det samme som ? skape og kreve visse kommunikasjonsordninger. Uten denne konstitusjonelle kommunikasjon kunne ikke staten fungere som en forfatningsstat.
En gjennomgang av Grunnlovens bestemmelser viser mange som krevde at en viss type informasjon ble gitt eller at en informasjon m?tte bli til en offentlighet. Slik sett er det ? se p? Grunnloven som en konstituering av informasjonssystemer. Dette kan grovt sett deles i to typer informasjonssystemer. Det ene er internt i betydningen at det angikk informasjon innenfor et statsorgan eller mellom statsorganene. Det andre er det eksterne som rettet seg overfor en offentlighet. Men det er viktig ? se at det eksterne oftest forutsetter det interne, s?rlig ved at Stortingets krav p? informasjon fra Regjeringen samtidig innebar at denne informasjonen ble offentlig i henhold til Grunnloven.
En kort liste viser dette for den ene statsmaktens side: Stortingets side (her etter Novembergrunnloven): §51 ? sverge konstitusjonen troskap / §56 Opplesningen av Grunnloven ved valgene / §66, 1 pkt. Ansvarsfrihet for representantenes utsagn fra Stortingets talerstol / §66, 2 pkt. Stortingets egne offentlige orden / §68, 2 pkt. Skifte av sted for stortinget m? bekjentgj?res / §69 Plikt til ? informere allmenheten om ekstraordin?re Storting / §74 Kongens trontale / §75 Om Stortingets krav p? forskjellig typer informasjon fra Kongen / §76 Forslag til lov foresl?s p? Odelstinget osv. – krever offentlighet / §77?78 Info mellom Kongen og Storting om sanksjon / §80 Kongen meddeler sine beslutninger om Stortingets avgj?relser / §81 Lover utferdiges. Lover krever norsk spr?k / §83 Stortinget henter betenkning fra HR / §84 Stortinget holdes for ?pne d?rer. Stortingets forhandlinger kunngj?res ved trykken.
Teoretisk vil delprosjektet ang? de samvirkende prosesser av rettens konstituering av informasjon og nye offentligheter og enn videre: rettens videre legitimering av de nye offentlighetene. Et poeng er ikke ? legge all vekt p? ytringsfrihet, men ? se mange konstitusjonelle virkemidler i sammenheng.
Sensur og selvsensur – universitetsoffentligheter p? 1800-tallet
Universitetslektor Thor Inge R?rvik, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), UiO.
Skandinavisk offentlighet mellom amalgamisme og skandinavisme
F?rsteamanuensis Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Dette delprosjektet s? n?rmere p? ansatsene til en felles skandinavisk offentlighet i ti?rene etter 1814, fra fors?kene p? ? styrke den norsk-svenske unionen og motstanden dette medf?rte, til den skandinavistiske bevegelsens offensive bruk av ulike offentlige arenaer og virkemidler.
Perioden kjennetegnes av spenninger innad i den nye norsk-svenske unionen, s?rlig p? 1820- og 30-tallet, med norsk frykt for svenske fors?k p? ? styrke unionen. ‘Amalgamisme’ ble brukt som advarende begrep fra norsk side helt fra 1813/1814. Fra svensk side var det flere fors?k p? ? skape en skandinavisk, norsk-svensk identitet, en slags ‘halv?yskandinavisme’ i tr?d med Carl Johans propaganda som gikk i denne retning fra 1812 av, samtidig med svensk markering overfor unionspartneren. Det var en stadig spenning mellom samlende og splittende krefter, b?de innen unionen, mellom Norge og dets tidligere unionsland, Danmark, og p? et norsk-dansk-svensk, skandinavisk niv?.
Fra 1830?40-tallet var det en ?kende interesse for felles-skandinaviske tiltak av ulikt slag, ikke minst som en respons p? europeisk politikk og maktforhold. Den skandinavistiske bevegelsen fra 1840-tallet utnyttet b?de det offentlige rom og den skriftlige offentligheten offensivt og p? en m?te som fortjener og p?kaller en mer systematisk unders?kelse av dette fenomenet. Fors?ket p? ? skape en skandinavisk offentlighet ble m?tt med ulike reaksjoner, til dels sanksjoner, og ogs? klare antipatier – ikke minst fra norsk side, og ble fulgt med interesse og til dels vaktsomhet, fra internasjonalt hold. Dette er i begrenset grad systematisk unders?kt.
Denne studien unders?kte ulike publikasjoner som adresserer norsk-svenske/skandinaviske temaer i de skandinaviske landene i perioden 1815?50 i et transnasjonalt, multimedialt perspektiv der publikasjoner f?lges p? tvers av genrer og landegrenser. I hvilken grad ble det f?rt debatter p? tvers av norsk-svensk-danske aviser og tidsskrifter, og hva slags publikasjoner inngikk i en slik debatt? Prosjektet s? ogs? n?rmere p? skandinavistenes offentlighetsstrategier p? 1840- og 1850-tallet, og hva slags reaksjoner de m?tte, nasjonalt og internasjonalt.
Studien bygget videre p? min forskning p? ?rene rundt 1814, skandinavisme og skandinavisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og den relaterte dansk-tyske konflikten om Slesvig og Holstein. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en inng?r i og vil trekke veksler p? Nasjonalbibliotekets satsing frem mot 500-?rsjubileet for den norske boken i 2019, der en bibliografi over norske trykk publisert i og utenfor Norge 1519?1850, samt digitalisering av dette materialet, er et viktig element.
Stortinget og diskusjonen rundt offentlig votering i H?yesterett
Ph.d Marthe Hommerstad, Stortingsarkivet
Dette delprosjektet tok i utgangspunktet for seg debatten i Stortinget om innf?ringen av offentlig votering i H?yesterett og Riksrett. Striden mellom H?yesterett og stortingsrepresentanter er en mindre belyst konflikt mellom to statsmakter i den tidlige norske politiske historien etter 1814.
Historikerne har i st?rst grad konsentrert seg om maktkampen mellom Stortinget og kong Carl Johan og hans regjering n?r de har skrevet om den politiske utviklingen etter 1814. Imidlertid var det ogs? en diskusjon rundt forholdet mellom Stortinget og H?yesterett – en kamp om transparens og makt.
I Grunnloven var det bestemt at Stortingets forhandlinger skulle v?re offentlige, et kjennetegn p? Grunnlovens ?demokratiske ?nd?. H?yesterett skulle imidlertid fortsette ? fungere etter den samme praksis som den danske H?jesteret – en rett basert p? eneveldet, som kritikerne hevdet. Stortinget hadde ogs? kontrollmyndighet over regjeringen og kunne kreve tilgang til regjeringsprotokollene, men de hadde ingen tilsvarende kontrollmulighet av H?yesterett. Opposisjonen p? Stortinget skulle gjennom 1800-tallet foresl? lovendringer som ville ?ke innsynet og offentligheten rundt domstolenes avgj?relser. Dette konkretiserer seg i dette prosjektet gjennom debatten vedr?rende forslag om offentlig votering i H?yesterett, og debatten vedr?rende bruk av meddomsmenn, lekdommere og juryordningen.
Prosjektet unders?kte tilsvarende problemstillinger som ble behandlet i denne perioden, for eksempel jurysaken. Det vil ogs? v?re naturlig ? sammenligne med debatter i de andre nordiske landene i sammenheng med deres utforming av meddomsordninger, offentlig votering, prosesslovgivning og tilsvarende.
Trykkefrekkhet etter 1814 i Norge og Danmark: Pressen, ?rsted og straffeloven av 1842
Professor Hilde Sandvik, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Dette delprosjektet var en n?rstudie av de svensk-norske og norsk-danske 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ene om utkast til ny norsk straffelov med s?rlig vekt p? 1830-?rene. Den norske straffeloven av 1842 hadde omfattende bestemmelser med sikte p? ? begrense u?nskede ytringer i kapitlene om forbrytelser mot religion og sedelighet, de konstitusjonelle makter og offentlig myndighet. Til en viss grad kan en se at tankegodset fra eneveldets lovverk, den s?kalte trykkefrihetsforordningen fra 1799 om ? begrense ?frekkhet?, ble videref?rt. Lovutkastene fra 1830-?rene viser imidlertid at langt mer drastiske bestemmelser var blitt vurdert for ? begrense u?nskede ytringer og handlinger. Prosjektet tok sikte p? ? klargj?re betydningen av innspill fra henholdsvis svensk, dansk og norsk side i prosessen fram mot endelig lov. S?rlig interessant er et 80 siders notat den danske rettsl?rde A.S. ?rsted sendte i 1831. Notatet reflekterer ogs? den samtidige debatten i Danmark. Delprosjektet bygger videre p? arbeid som ble publisert i Kodifikasjon og konstitusjon (2013).
Fra trykkefrihet til ytringsfrihet? teori og praksis om Grunnloven § 100, fra 1815 til ca. 1905
Stipendiat B?rd Sverre Tuseth, Det juridiske fakultet.
I allmennhistoriske fremstillinger presenteres oftest to synspunkter p? ytringsfrihetens vilk?r i Norge p? 1800-tallet: Det f?rste er at meningsfrihet og ytringsfrihet i samfunnsdebatten var grunnlovsfestet i 1814. Det andre er at Norge generelt sett hadde en utvikling mot st?rre ytringsfrihet i perioden.
Prosjektet tok utgangspunkt i disse p?standene og unders?kte om det finnes belegg for dem i rettspraksis og juridisk teori. Borgerrettighetene i Grunnloven hadde utgangspunkt i opplysningstidens frihetsideal, men eneveldets trykkefrihetslovgivning fortsatte ? prege rettsomr?det gjennom hele perioden. Trykkefrihetssp?rsm?l er regulert i Norske Lov fra 1687 og trykkefrihetsforordningen av 1799. De siste henvisningene til Norske Lov i H?yesterettspraksis p? omr?det kom p? 1850-tallet og den siste henvisningen til trykkefrihetsforordningen var i 1913.
Kriminalloven av 1842 inneholdt mange av samme type reguleringer av ytringer som Christian den 5s Norske Lov og en sentral problemstilling blir derfor ? vurdere i hvilken grad de nye bestemmelsene kunne sies ? utgj?re en liberalisering slik det allmennhistoriske narrativet legger til grunn.
Utenrikspolitikk og trykkefrihetsbegrensninger under Carl Johan/ Om maktfordelingen og ytringsfriheten 1814?1884 i forlengelsen av eneveldets offentlighetsstruktur
Professor Jakob Maliks, Institutt for l?rerutdanning, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet/Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Offentlighet som betingelse for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i Norden og Tyskland 1808?1851
Post.doc Morten Nordhagen Ottosen, Institut for Historie, Syddansk Universitet/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Dette delprosjektet sammenlignet offentligheter i de nordiske landene og de s?rtyske statene Bayern, Baden og Württemberg som vilk?r for politisk, konstitusjonell og nasjonal utvikling i f?rste halvdel av 1800-tallet. Den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen i Norden og S?r-Tyskland i denne perioden hadde flere likhetstrekk n?r det kom til forutsetninger og realiteter, men kom allikevel i siste instans til ? ta ganske forskjellige retninger, og det var et m?l for delprosjektet ? forklare offentlighetenes betydning for at det gikk slik.
Sp?rsm?let om moderne forfatninger var h?yaktuelt i Europa i tiden rundt Napoleonskrigene, men ikke bare som ledd i hva noen forskere synes ? betrakte som en mer eller mindre teleologisk utvikling av det moderne demokratiet. Forfatningssp?rsm?let dreide seg ogs? om statssuverenitet, territoriell konsolidering, realisering av rettsteoretiske prinsipper og ikke minst om nasjonsbygging, og ble dermed slagmark for en rekke innvortes og utvortes strider av forskjellig type, parallelt med at stormaktene i tiden etter freden i Wien i 1815 bestrebet seg p? ? etablere en stabil, forutsigbar og til dels repressiv internasjonal politisk orden i Europa.
Offentligheter – eller mangel p? s?danne – fikk avgj?rende betydning for den politiske, konstitusjonelle og nasjonale utviklingen, enten ved ? legge til rette for og drive frem en mer eller mindre progressiv utvikling, eller ved ? bremse eller regelrett legge lokk p? slik utvikling overhodet, selv i stater med i utgangspunktet noks? liberale forfatninger.
Delprosjektet unders?kte offentlighetenes funksjon som slagmark for konfrontasjoner mellom myndigheter og opposisjonelle, konkret p? hvilke m?ter og med hvilke hensikter konservative eller reaksjon?re myndigheter s?kte ? regulere og begrense offentlighetene for ? hindre opposisjon, og hvilke strategier opposisjonelle hadde for ? omg? ulike typer regulering fra myndighetene.
For det andre sammenlignet prosjektet offentlighetenes konkrete funksjon og betydning b?de langs en nordisk og en nordisk-tysk komparativ akse, b?de for ? identifisere likheter og forskjeller innad mellom de nordiske landene, og mellom disse og (s?r-) Tyskland.
En arbeidshypotese for delprosjektet var at offentlighetsarenaer kunne v?re til dels l?srevet fra konstitusjonelle realiteter, og som s?dan fungere som redskap b?de for posisjon og opposisjon, noe som b?de ga offentlighetene en verdi i seg selv i konfrontasjoner mellom konservative og progressive krefter og i noen tilfeller kunne gj?re politiske og nasjonale krav til vikarierende motiver for krav knyttet til ytringsrett- og mulighet.
Ytringer i kirkerommet ? opptakten til Kautokeino-oppr?ret som case
Professor Kirsti Str?m Bull, Det juridiske fakultet, UiO.
Oppr?ret som kulminerte med at handelsmann Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept 8. november 1852, startet med protester mot kirkens menn. Hvordan ble disse protester h?ndtert? Hvilken offentlighet var det rundt disse protestene og de senere rettssaker?
Ytringer i det offentlige rom. Torgslaget, 17.mai-feiring og unionslandenes offentlighet
Professor Torbj?rn Nilsson, Institutionen f?r historia och samtidsstudier, S?dert?rns H?gskola/ Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.
Torgslaget i Christiania den 17 maj 1829 d? milit?r skingrade medborgare som strosade omkring p? gatorna har sedan l?nge skrivits in i den nationella ber?ttelsen. H?ndelsen har blivit ett tidigt exempel p? politisk protest mot svensk ?vermakt. I mer popul?ra framst?llningar ?r det tv? inslag som st?ndigt upprepas, st?th?llare Baltzar von Platens skuld till ins?ttande av milit?r och det sabelrapp som drabbade Wergeland, alternativt den besudlade rock han s?nde till kommendanten/polism?staren.
I huvudsak har samma ber?ttelse anv?nts. I begr?nsad utstr?ckning har den tillsatta unders?kningskommissionens material granskats, ?ven om huvudpersoners agerande, inte minst Wergelands, lyfts fram i vissa arbeten. I min studie analyseras systematiskt de drygt 300 f?rh?ren via kommissionens referat i tidningen Patrouillen. Fr?gor som tidigare inte st?llts om hur man reagerade p? h?ndelsen, vad missn?jet med milit?ren egentligen grundades i och vad kommissionens arbetsformer s?ger om dess syften kan d?rmed besvaras. Likas? granskas olika bed?mningar om studenternas roll utifr?n k?llmaterialet. Har deras aktivism och farlighet ?verdrivits?
Att torgslaget tolkats i ett nationellt, 17-majperspektiv ?r inte f?rv?nande. Dagens symboliska v?rden, st?th?llarens roll, den sp?nda politiska situationen och inte minst den roll som Wergeland senare fick som nationaldemokratisk ikon motiverar det. ?nd? ?r det p?fallande hur mycket av de utfr?gades h?llning som domineras av ett annat perspektiv. Ilskan riktas mot milit?rens brutalitet och att r?tten att fritt vandra i sin stad har kr?nkts. En fridsam medborgare som inte bryter mot n?gra lagar ska v?l kunna g? ofredad p? gatorna? Det ?r milit?ren som st?r f?r vad som kallas upplopp.
Denna medborgarr?ttsliga syn kommer i skymundan f?r tolkningen att h?ndelsen var en politiskt-nationell protest. Men den protesten kommer egentligen f?rst efter?t, genom den aktivitet som g?rs p? en rad h?ll fram till dess saken ?r helt avgjord i b?rjan av 1830. Petitioner, krav p? att kommissionens uppdrag att f?r?ndras till att ocks? unders?ka milit?rens och polisens beteende, tidningarnas aktiva roll med ins?ndare och inte minst publicerandet av kommissionens utfr?gningar. Det r?r sig om en ?ppenhet av vad jag f?rst?r unik art. Lokala opinioner lyfts upp i Stortinget. Man kr?ver ocks? att upprorslagen ?ndras. De mycket v?ldsammare upploppen i Stockholm 1838 med flera d?dsoffer n?r inte denna ?ppenhet, ?ven om r?tteg?ngarna ?r offentliga.
Studien ?r en del av vad som ska bli en svensk bok. Den ska f?lja tr?darna b?de bak?t i tiden och fram?t, kulturkampen mellan Wergeland och Welhaven, historieskrivningen mer ?vergripande och vilken roll de nationella ikonerna, torgslaget s?v?l som Wergeland – fick f?r unionsfr?gan och ?ven den politiska utvecklingen i Sverige och Norge.
Ytringsfrihet i Norden 1815?1914 ? en oversikt
Professor Lars Bj?rne, Det juridiske fakultet, ?bo Universitet/Det juridiske fakultet, UiO.
Dette delprosjektet unders?kte utviklingen av ytringsfrihet i Norden fra 1815 til 1914.
Detta fr?mst r?ttshistoriska arbete om den nordiska yttrandefrihetens historia bygger vid sidan av lagar, f?rordningar, samtida juridisk litteratur och r?ttspraxis i huvudsak p? den tidigare forskningslitteraturen. P? tv? punkter skiljer sig dock detta arbete fr?n tidigare unders?kningar. F?r det f?rsta str?var jag till att beakta den nordiska aspekten, en synpunkt som i allm?nhet negligerats ?ven i unders?kningar av yttrandefriheten i de olika nordiska l?nderna.
?r 2010 publicerades i Oslo en artikelsamling med rubriken "Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850". Bokens titel ger uttryck f?r den sp?nning, som ocks? ?r k?nnetecknande f?r yttrandefriheten i de nordiska l?nderna under "det l?nga 1800-talet" (Eric Hobsbawm) efter Napoleonkrigens slut. Den juridiska, konstitutionella teorin skilde sig ofta i h?g grad fr?n den politiska verkligheten, och unders?kandet av denna sp?nning ?r den andra huvudpunkten i min framst?llning. Trots en grundlagsstadgad tryckfrihet kunde man i praktiken skrida till l?ngtg?ende inskr?nkningar genom en str?ng, politiskt p?verkad r?ttspraxis, och ?ven genom speciallagstiftning (s.k. "munkorgslagar"), som ?ppet riktade sig mot politiska motst?ndare, fr?mst p? v?nsterkanten. I l?nder med strikt reglering eller fullst?ndig avsaknad av tryckfriheten kunde en slapph?nt censur eller ett negligerande av stadgandena leda till en l?ngtg?ende tolererad yttrandefrihet, som dock vilade p? en mycket os?ker grund. ?ven i Norden kan man inte uppr?tth?lla den svartvita bilden "yttrandefrihet - icke yttrandefrihet och censur": en n?rmare granskning visar en bild med olika nyanser, b?de p? lagstiftningens och r?ttsvetenskapens niv? samt i r?ttspraxis.
Dispositionen i detta arbete ?r i stort sett f?ljande. I den f?rsta huvuddelen granskar jag tryck- och yttrandefrihetens utveckling i de fyra nordiska l?nderna fr?n Napoleonkrigens slut fram till 1850-talet. Alla de tre nordiska grundlagarna fr?n f?rra delen av 1800-talet, Regeringsformen 1809, Eidsvollgrunnloven 1814 och Junigrundloven 1849, stadgade uttryckligen om tryckfrihet, medan d?remot n?gon allm?n yttrandefrihet inte ens n?mndes. Framst?llningen av r?ttsl?get i varje land b?rjar med ett referat av grundlagens tryckfrihetsparagrafer och ?vriga stadganden, som ber?rde tryckfriheten och eventuellt ocks? yttrandefriheten. D?refter granskar jag tolkningarna av lagstadganden p? omr?det i den samtida statsr?ttsliga litteraturen f?r att slutligen ge en ?versikt ?ver tidens r?ttspraxis. Det till det ryska riket sedan ?r 1809 h?rande autonoma storfurstend?met Finland ?r ett undantag: ingen erk?nd grundlag, n?stan ingen r?ttsvetenskaplig litteratur eller ens r?ttspraxis, d? tryckfrihets?vertr?delser beivrades p? administrativ v?g.
Den andra huvuddelen behandlar perioden fr?n 1850-talet, en brytningstid ?ven f?r yttrandefriheten i Norden. Revolutions?ret 1848 p?verkade tryckfriheten ?verallt i Europa, men ofta i negativ riktning, d? de olika frihetsr?relserna snabbt slogs ner. Vid sidan av Frankrike var Danmark det enda land, d?r revolutions?rets oroligheter ledde till best?ende resultat, och Junigrundloven 1849 garanterade tryckfriheten. Revolutionsv?gen p?verkade inte de ?vriga nordiska l?nderna, med undantag av att de oroade myndigheterna sk?rpte sin inst?llning till tryck- och yttrandefriheten. I Sverige f?rs?kte Oscar I ?nnu s? sent som p? 1853-54 ?rs riksdag f? 1812 ?rs Tryckfrihetsf?rordning, som hade grundlagsstatus, degraderad till en vanlig lag f?r att l?ttare kunna ?ndra den. Under senare delen av 1800-talet var, ?ter med undantag av Finland, tryckfriheten som s?dan inte hotad i de nordiska l?nderna, men d?remot inskr?nktes den ofta f?r att motarbeta den framv?xande arbetarr?relsen.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@
2019
Frie ord i Norden?
To dagers avslutningskonferanse i Oslo med boklansering for prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900
Tid og sted: – , Professorboligen, UiO
Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 har v?rt et tverrfaglig, nordisk prosjekt, st?ttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). M?let med prosjektet har v?rt ? unders?ke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved ? se p? betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilk?rene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen p? begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av ?rhundret.
P? prosjektet avslutningskonferanse vil resultater av forskningen legges frem. En del av dem er samlet i antologien som lanseres under konferansen: Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814?1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis p? Pax Forlag.
Konferansen er ?pnet for alle, men det kreves p?melding.
| Tid | Tittel |
|---|---|
| 11.00 |
?pning av konferansen Velkommen ved prosjektlederne, Dag Michalsen, dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og Ruth Hemstad, historiker og forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket/Universitetet i UiO. Hilsen fra UiO ved viserektor ?se Gornitzka Hilsen fra UiO:Norden ved faglig leder Haldor Byrkjeflot Hilsen fra Nasjonalbiblioteket ved direkt?r for fag og forskning Hege Stensrud H?s?ien |
| 11.45 | Lunsj |
| 12.45 |
Sesjon 1: Frie ord i Norden? I: Nordiske perspektiver M?teleder: Jakob Maliks, professor Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet Trykkefrihed og magt – borgerlig offentlighed under den sene danske enev?lde 1770–1848, Jes Fabricius M?ller, lektor, K?benhavns Universitet Domstolene och yttrandefriheten, Lars Bj?rne, Prof. em., ?bo Universitet Fanns det en nationell offentlighet i Finland under f?rsta h?lften av 1800-talet, Jani Marjanen, forsker, Helsingfors Universitet Aktuelle perspektiver: Offentlighet og ytringsfrihet i Norden i dag, Kjersti L?ken Stavrum, adm.dir., Tinius Trust |
| 14.05 | Sp?rsm?l og diskusjon |
| 14.35 | Kaffepause |
| 15.05 |
Sesjon 2: Frie ord i Norden? II – Stat, rett og offentlighet M?teleder: Dag Michalsen, professor, Universitetet i Oslo Forsamlingsfrihet mellom idealer og realiteter: rett, politi og forsamlinger i Norge p? 1800-tallet, Geir Heivoll, f?rsteamanuensis, Politih?yskolen Prinsippene konkretiseres – debatten om ny kriminallov, Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo H?yesterett og offentlighet – striden om offentlig votering i H?yesterett, Marthe Hommerstad, PhD, Stortingsarkivet. Kateterets ansvar: 1800-tallets nordiske universiteter og deres forhold til offentligheten, Thor Inge R?rvik, universitetslektor, Universitetet i Oslo |
| 16.25 | Sp?rsm?l og diskusjon |
| 16.55 | Kaffepause |
| 17.30 |
Sesjon 3: Frie ord i Norden? III – Kvinner, offentlighet og utdanning M?teleder: Hilde Sandvik, professor, Universitetet i Oslo Panelsamtale med Marit Halvorsen, professor, Universitetet i Oslo, Aud T?nnessen, professor, Universitetet i Oslo, Merethe Roos, professor, Universitetet i S?r?st-Norge og Marius Wulfsberg, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket. |
| 19.15 | Middag (for inviterte gjester) |
| Tid | Tittel |
|---|---|
| 09.00 |
Sesjon 4: Frie ord i Norden? IV – Presse, ytringsfrihet og offentlighet M?teleder: Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Universitetet i Oslo Sensur i trykkefrihetens tid: Karl Johan og norsk presse 1814?1844, Kristian Nymark, PhD-stipendiat, Universitetet i S?r?st-Norge Satire og spydighetens politikk i norsk offentlighet, Kai ?stberg, f?rsteamanuensis, Universitetet i S?r?st-Norge Frie ord til Norden: norske utvandrere og utviklingen av en transatlantisk offentlighet, Henrik Olav Mathiesen, PhD-stipendiat, Universitetet i Oslo |
| 10.00 | Sp?rsm?l og diskusjon |
| 10.30 | Kaffepause |
| 11.00 |
Sesjon 5: Frie ord i Norden? V – Har Norden v?rt en god ramme for ? forske p? offentlighet? M?teleder: Inger-Johanne Sand, professor, Universitetet i Oslo Panel med kommentarer til boken og prosjektet: Eirinn Larsen, f?rsteamanuensis, Universitetet i Oslo Terje Rasmussen, professor, Universitetet i Oslo Kjell ?ke Modéer, professor, Lunds Universitet |
| 12.30 | Avslutning og takk |
| 13.00 | Lunsj |
2018
Norske historiedager 2018: Skole, utdanning, nasjon og union 1814–1905 – debatter, konflikter og kontakter
Tid og sted: – , Universitetet i Agder, Kristiansand.
Den fornyede interessen for Norden og nordiske modeller p? den ene siden, og p?g?ende debatter om skolens nasjonale rolle for utvikling av medborgerskap og historisk forst?else p? den andre, aktualiserer nye forskningssp?rsm?l n?r det gjelder den nordiske skolehistorien.
Skole og utdanning ble viktig for ? forme 1800-tallets barn og unge til gode medborgere. I alle de skandinaviske landene reflekterte skolereformer og skolelover, s? vel som nye l?reb?ker og l?remidler, samfunnets tiltagende kompleksitet. Skolen spilte en avgj?rende rolle i det nasjonale oppdragelsesprosjektet, som ogs? fikk et pregnant uttrykk gjennom opprettelsen av folkeh?yskolene.
Det nasjonale narrativet ble imidlertid utfordret, b?de av unionelle og skandinavistiske prosjekter, og av andre typer dannelsesidealer. Til tross for nasjonale spenninger og ulikheter ser skolens utvikling til ? ha g?t