Om prosjektet
Forskere fra filosofi, teologi, psykologi, biologi, antropologi og litteraturvitenskap ville i dette prosjektet s?ke ? etablere en tverrfaglig forst?else av kompleksiteten i det nordiske forholdet til naturen. Det er preget av motsetninger som skyld og n?de, skam og gave, destruksjon og rekreasjon.
M?let var ? forklare fortiden og ? unders?ke hvordan vi som samfunn kan agere politisk, kulturelt og vitenskapelig fremover – i en verden p? vippepunktet.
Samarbeidspartnere
- Psykologisk institutt (PSI), UiO
- Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), UiO
- Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK), UiO
- Det teologiske fakultet,UiO
- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO
- Institutt for biovitenskap (IBV), UiO
Finansiering
NOK 13 millioner, hvorav 2/3 fra UiO:Norden og det ?vrige fra Det teologiske fakultet (TF), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Psykologisk institutt (PSI, SV) og Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN, HF).
Varighet
2020-2023.
Forelesningsrekken: Antropocen – ?Menneskets tidsalder?
Hvordan er det ? v?re menneske i en menneskeskapt klimakrise? Antropocen er en forelesningsrekke med ni kjente forskere fra ulike fagdisipliner. Forelesningene ble arrangert av forskergruppen v?ren 2022.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@
2023
Henrik Steffens 250 ?r: NATUR | ?ND
Tid og sted: 2. mai 2023 09:00 – 17:00, Professorboligen
?PENT SYMPOSIUM: Henrik Steffens 250 ?r
Henrik Steffens (1773-1845) er en n?kkelfigur for ? forst? naturtenkningen i den romantiske perioden i Norden, som ogs? har preget hvordan vi oppfatter naturen. Steffens var en inspirerende og grenseoverskridende tenker: geolog og filosof, teolog og dikter. Inspirert av Schellings naturfilosofi og tidlig industrialisering ?nsket han ? la naturen komme til orde p? sine egne premisser:
?Jeg ?nsket ? vise hvordan naturen, ikke bare i sin helhet, men ogs? i sine enkeltheter, kan forst?s p? sine egne premisser.?
Den 2. mai inviterer UiO:Norden, MF og ECODISTURB til ?pent symposium om Steffens og v?r tid. Henrik Steffens ble f?dt i Stavanger 2. mai 1773 og vokste opp med en norsk mor og tysk far. Hans tenkning og virker forbinder Norge, Danmark og Tyskland og ?pner for nye refleksjoner omkring sammenhengen mellom natur og ?nd i en tid preget av klimakrise, akselerasjon og naturtap, en epoke som g?r under navnet antropocen.
Kom og h?r
- Helge Jordheim (Kulturhistorie, UiO)
- Marie-Theres Federhofer (Tysk og kulturstudier, UiT)
- Tollef Graff Hugo (Religionsfilosofi, MF)
- Otfried Czaika (Kirke- og kulturhistorie, MF)
- Jesper Lundsfryd Rasmussen (Naturhistorie, K?benhavns Universitet)
- Thomas Hylland Eriksen (Antropologi, UiO)
- Marius Timmann Mjaaland (Filosofi og teologi, UiO)
- Lars Eivind Augland (Mineralogi, UiO)
- Simone Kotva (Teologi og milj?etikk, UiO)
Program
- Helge Jordheim: Akselerasjon og dyp tid: Steffens’ naturhistoriske ?yeblikk og v?rt eget
- Marie-Theres Federhofer: Jordas Bildungsgeschichte. Geoantropologi hos Henrik Steffens
- Tollef Graff Hugo: Henrik Steffens om universitetets idé
- Otfried Czaika: Steffens syn p? lutherdomen – n?gra anm?rkningar
- Jesper Lundsfryd Rasmussen: Totalitet og anerkendelse af naturen. En udfordring til diskussionen af det antropoc?ne fra Henrik Steffens
- Thomas Hylland Eriksen: Overoppheting og nedkj?ling – et ulykkelig ekteskap. Om tidsregimer og skalakollisjoner
- Marius Timmann Mjaaland: To tidsaldre: ?nden, naturen og det nye mennesket
- Lars Eivind Augland: Neptunsk geognosi, kjemi og oryctognosi: Steffens' plass i en gryende geovitenskap; Simone Kotva: Natur och andlighet i Antropocen
- Samtale om Steffens og v?r tid
2022
Thomas Hylland Eriksen: Naturtap og kulturtap i antropocen
Globaliseringen bidrar til redusert mangfold b?de i natur og kultur, og denne forelesningen viser hvordan dette tapet av fleksibilitet kan f? omfattende ringvirkninger og svekke mulighetene til ? etablere b?rekraftige alternativer.
Tid og sted: 19. mai 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus
Respons: Andreas Malm, f?rsteamanuensis ved Lunds universitet og forfatter av boken ?How to Blow up a Pipeline?.
Andreas Malm: Hvordan sabotere en r?rledning?
Burde man punktere en SUV for klimaet? N?r er grensen n?dd, s? intelligent sabotasje er eneste utvei? Akademiker og aktivist Andreas Malm argumenterer for en ny taktikk i milj?kampen. ECODISTURB inviterer til foredrag og debatt.
Tid og sted: 18. mai 2022 19:00 – 21:00, Kulturhuset i Oslo, Youngsgt. 6: Hovedrommet
For Andreas Malm er sp?rsm?let om hvorvidt det er riktig ? sprenge en olje- eller gassr?rledning mer enn bare teori. Han mener kloden st?r fremfor en undergang og diskuterer etiske overveielser opp mot politisk handlingslammelse og behovet for nye taktiske grep. Som aktivist har han v?rt med p? utallige aksjoner, som forsker reflekterer han over argumenter, raseri, handlingslammelse og -alternativer.
P? Kulturhuset i Oslo vil Malm presentere sine argumenter for en ny type klimaaktivisme. Han st?tter fredelige aksjoner og sivil ulydighet, men mener at tiden er kommer for ? g? mer drastisk til verks, som ? lamme virksomheter, punktere SUV-er, sabotere r?rledninger og infrastruktur. Det er kapitalen som r?r, hevder han, og derfor m? kapitalen rammes, alle de som tjener millioner og milliarder p? at kloden raser videre p? sin vei mot klimakatastrofe.
Etter foredraget inviterer vi til ?pen debatt om Malms ideer og radikale forslag. Hvilke etiske og taktiske overveielser ligger bak hans program? I panelet sitter Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Simone Kotva, forsker ved teologisk fakultet og Marius Timmann Mjaaland, professor i religionsfilosofi ved UiO.
Debattleder er Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Mette Halskov Hansen: Visjoner om verdens ?ko-fremtid - med eksempler fra Kina, Taiwan og India
Denne forelesningen handler om ? forst? sammenhengene mellom ideologi, politikk og sosial praksis knyttet til milj?politikk og -aktivisme. Vi bruker den kinesiske statens h?yt-profilerte visjon om ??kologisk sivilisasjon? som eksempel, og sammenligner med noen av de mange spirituelle og religi?se milj?initiativer som springer frem i sivilsamfunnet i Kina, Taiwan og India.
Tid og sted: 5. mai 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
P? overflaten deler de fleste statlige og folkelige milj?bevegelser m?let om en mer b?rekraftig fremtid, men hva dette betyr i praksis og hvordan m?let skal n?s er gjenstand for b?de konflikt og forhandling. I sentrum for motsetningene st?r sp?rsm?l om ?konomisk vekst, makt, og hva som utgj?r et godt liv.
Respons: B?rd Vegar Solhjell, direkt?r i Norad
Arne Johan Vetlesen: Kulturell diversitet og biologisk mangfold: Hva har urfolks natursyn ? bidra med?
Med utgangspunkt i boken "Cosmologies of the Anthropocene: Panpsychism, Animism, and the Limits of Posthumanism" (2019), diskuteres animisme som en alternativ kosmologi til antroposentrismen.
Tid og sted: 28. apr. 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
Variantene av animisme som finnes blant ulike urfolk i verden i dag er under dobbelt press, dels kulturelt, ?konomisk og politisk, dels knyttet til at urfolks tradisjonelle livsform trues av klimaendringer og krympende leveomr?der. Hva er det som g?r tapt dersom disse trendene fortsetter?
Respons: Cecilia Salinas, Sosialantropologisk institutt, UiO
Simone Kotva: Antropocen spiritualitet
Spiritualitet, naturreligion og "deep green" religion har blitt viktige begreper i milj?debatten. Dette handler om komplekse sammenhenger som sjelden blir unders?kt n?rmere. I denne forelesningen sp?r vi: Hvilken rolle spiller spiritualitet i nordisk milj?engasjement og aktivisme? Hvordan er forholdet mellom ?kologiske former for spiritualitet og mer tradisjonell religion?
Tid og sted: 31. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
Respons: Prof. Jone Salomonsen
Ole Jacob Madsen: Psykologi til unnsetning
Kan psykologien vekke menneskehetens engasjement til live i milj?- og klimakrisen?
Tid og sted: 17. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
Foto: Paul S. Amundsen
Er ?gr?nne f?lelser? som klimaangst, ?kosorg og solastalgia sitt inntog i klimadebatten de siste ?rene uttrykk for at noe endelig er i ferd med ? skje, ikke minst blant unge mennesker? Eller er de bare ytterligere et eksempel p? v?r avmakt?
Respons: Linn Stalsberg, forfatter og journalist
Trude Storelvmo: Klimaendringer, konsekvenser og l?sninger
Hva er egentlig konsekvensene av at kloden blir varmere? Hvordan vil stormer og nedb?r, havniv? og havstr?mmer, iskapper og havis endre seg i fremtiden?
Tid og sted: 3. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
Klimaendringene vil f? store konsekvenser, men desto viktigere er diskusjonene om hvordan vi begrenser skadene. Hvor ulikt er fremtidens klima i et scenario hvor vi lykkes med ? redusere klimautslippene fra et hvor vi ikke n?r m?lene satt i Paris-avtalen? Og hvis vi faktisk mislykkes - er da klimafiksing en akseptabel Plan B?"
Respons: Bj?rn Samset, klimaforsker Cicero og FNs klimapanel
Politisk teologi i antropocen
Symposium om Carl Schmitt og klimakrisen med Rune Slagstad, Janne Haaland Matlary, Marius Timmann Mjaaland, Helge H?ibraaten, Joar Haga, Tarjei R?svoll og Ragnar Misje Bergem
Tid og sted: 18. feb. 2022 09:00 – 16:00, Professorboligen, UiO Sentrum
Program
- Rune Slagstad: Hovedlinjer i Carl Schmitts politiske tenkning
- Janne Haaland Matlary: Politikkens naturlige begrensning
- Ragnar Misje Bergem: Schmitt og det teologisk-politiske problem
- Samtale med foredragsholderne
- Marius Timmann Mjaaland: Politisk teologi i antropocen: Northcott, Latour og Schmitt
- Helge H?ibraaten: Fiendskapets funderende karakter hos Carl Schmitt
- Tarjei Ellingsen R?svoll: Diktaturbegrepet hos Carl Schmitt
- Samtale med foredragsholderne
- Joar Haga: Carl Schmitts framstilling av Erik Peterson i Politische Theologie II. Ein retorikk for antropocen?
Sissel Furuseth: Nordsj?en etter oljen – et litter?rt perspektiv
For tiden tales det mye om antropocen, menneskets tidsalder, men hvem tar egentlig over n?r petroleumsn?ringen avvikles og Ekofisk forvandles til ruin?
Tid og sted: 17. feb. 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus
Med utgangspunkt i tekster av blant andre Marit Eikemo og ?yvind Rimbereid vil forelesningen belyse hvordan oljeindustrien har endret Nordsj?en og v?re kulturelle forestillinger om dette tradisjonsrike havomr?det.
Hvordan skal vi forst? b?lgen av oljenostalgi som n? sl?r inn over oss? Hva slags rolle kan litteratur, film og andre estetiske uttrykk spille i kampen mot global oppvarming?
Eller er det egentlig s? n?ye? Vil ikke naturen reparere seg selv? Dette er noen av sp?rsm?lene som tas opp i denne forelesningen om Nordsj?en etter oljen.
Respons: Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar
Marius Timmann Mjaaland: Angst i antropocen
Naturen er i ubalanse og planetens fremtid synes ? avhenge av v?re valg. Unge forteller om klimaangst, i Norden og globalt. Men kan angsten som fenomen og diagnose gi oss ny innsikt om hva det betyr ? v?re ?menneske? i antropocen, menneskets tidsalder?
Tid og sted: 3. feb. 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus
Navnet antropocen antyder at mennesket er skyldig i store klimaendringer, naturtap og forurensning. Endringene kan avleses i geologien, og samtidig krever de en ny forst?else av mennesket, av naturen og av klodens fremtid. Kan fortiden gi oss innsikt i hvordan vi forholder oss til fremtiden? Kan vi ane en ny forst?else av det menneskelige mellom kosmos og kaos, ?nd og materie, tro og fornuft? Angsten er foruroligende, men kanskje kan den ogs? v?re stedet for ? avdekke et nytt h?p.
Respons: Gina Gylver, leder av Natur og Ungdom
Dag Hessen: Tilbakekoblinger og vippepunkter i antropocen
Mye av usikkerheten omkring framtidig klimautvikling er naturens egne responser. Vil den fortsette med ? binde CO2 som n?? Eller vil vi oppleve ?kte utslipp av CO2 og metan p? grunn av t?rkestress, hogst og brann i skog, tining av permafrost og varmere og surere hav? Forelesningen handler om kompleksiteten i forholdet mellom klima og natur, som er rykket ut av balanse.
Tid og sted: 20. jan. 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket
Tilbakekoblinger vil gi en selvforsterkende klimaeffekt som i verste fall kan gi lokale eller regionale vippepunkter i natur- og klimasystemer. Kan vissheten om denne type risiko motivere til de raske samfunnsmessige og teknologiske vippepunktene som trengs?
Respons: Anja Bakken Riise, leder av Fremtiden i v?re hender (FIVH)