Kampen om historien

? knuse statuer og viske ut kulturhistorie er kraftfulle v?pen i kampen om makt. Under Oslo Peace Days f?r du innsikt i et politisk verkt?y som har v?rt brukt i tusenvis av ?r, og som ogs? i dag er h?yaktuelt.

Bildet kan inneholde: menneskelig, kinn, hake, kunst, tinning.

P? dette romeske maleriet er et av portrettene fjernet som et resultat av damnation memoriae. Fra det severanske dynasti, ca 200 e.Kr. Foto: ArchaiOptix. Wikimedia Commons.

? knuse statuer og utviske minner er kraftfulle v?pen i kampen om makt. I Historisk museum kan du studere en marmorplate tilegnet en keiser som ettertiden ?nsket ? hedre. Vi legger imidlertid merke til at navnet p? keiseren som reiste minnesmerket fikk en mindre hederlig skjebne. P? innskriften er bokstavene til denne Probus (keiser 276-282 e.Kr.) vanskelige ? tyde fordi noen har fors?kt ? meisle dem bort. Det skjedde fordi hans etterf?lger ville utradere Probus fra innskrifter og portretter. Denne formen for ? slette minnet etter noen, kaller vi i dag damnatio memoriae.

Det er ikke vanskelig ? trekke tr?der fra keiser Probus til aktuelle hendelser det siste ?ret. Hvem b?r vi ?re, hvilke minner skal v?re synlige? ? rive ned tidligere tiders helter fra deres sokler er forst?elige handlinger i kampen mot undertrykkelse. Men ? utviske minner er ogs? en problematisk m?te ? forme fremtiden p?.

Forskere ved Kulturhistorisk museum har tatt utgangspunkt i antikkens damnatio memoriae for ? unders?ke strid om fortiden i v?r egen samtid. Med bakgrunn i klassisk arkeologi og sosialantropologi bringer de overraskende innsikter i kjente og ukjente konflikter. Fra nyere tid husker mange at IS i 2015 sprengte uerstattelige kulturminner i Palmyra i Syria. Men det ? ?delegge andres templer og gudebilder er en velkjent strategi for ? skaffe seg herred?mme. Ogs? p? Sri Lanka revideres fortiden. Der reiser n? borgerkrigens seierherrer buddhistiske minnesmerker p? hinduenes hellige steder. P? Zanzibar kjemper mennesker mot kulturell ensretting som vil skjule deres muslimske ritualer i offentligheten. Hvordan minner forvaltes f?r ogs? betydning for muligheten til ? skape en b?rekraftig fremtid i ?ysamfunnet Tonga i Oseania.

Den latinske innskriften som vitner om damnatio memoriae kan du f?rst se n?r Historisk museum forh?pentligvis snart ?pner igjen. Under Oslo Peace Days kan du imidlertid m?te museets forskere og deres nye perspektiver p? kampen om definere fortiden, menneskerettigheter og muligheten for fredelig sameksistens. Dette skjer digitalt tirsdag 8. desember kl. 17.00. Les mer og meld deg p? her: https://www.khm.uio.no/besok-oss/arrangementer/andre/damnatio-memoriae.html

PS. For den som vil lese mer, har Kulturhistorisk museums forskere redigert en helt ny fagbok om emnet, Negotiating Memory from the Romans to the Twenty-First Century: Damnatio Memoriae (Routledge 2020).

Av Svein St?len
Publisert 6. des. 2020 16:28 - Sist endret 7. des. 2020 14:39
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO