– I dagene etter terroren for ti ?r siden ble jeg kalt inn for ? lage en ny nasjonal trusselvurdering for PST. Jeg m?tte ta meg kraftig sammen. Sjokket b?de over alle de drepte og over at det var én person som stod bak – og det en hvit mann fra vestkanten i Oslo - uten klar tilknytning til noen h?yreekstrem organisasjon, var nesten ikke til ? begripe, sier Siv S?rensen, som er analytiker i PST (Politiet sikkerhetstjeneste). S? massive menneskelige skader som bomben og skuddene voldte, hadde hun tidligere bare sett andre steder i verden - ikke her hjemme.
– 22. juli ble et vannskille – og siden har jeg hatt s?rlig oppmerksomhet rettet mot soloterrorisme for ? gj?re alt for ? forhindre at noe tilsvarende skal kunne skje igjen, sier S?rensen.
Jacob Aasland Ravndal, som i dag er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), jobbet for ti ?r siden p? Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der han forsket p? FNs bruk av etterretning og milit?r makt i konfliktomr?der. Etter 22. juli skiftet han tema og valgte ? forske p? h?yreekstrem terror og trusler i Norge og Europa. Datasettet han utviklet i forbindelse med den nye doktoravhandlingen, blir ?rlig oppdatert p? C-REX og er sentral for ? kunne ha en oversikt over antall terrorhandlinger og drap av h?yreekstrem karakter i Vest-Europa.
En farlig blanding
– Etter 22. juli for ti ?r siden har vi sett en toveis utvikling i Norge. Det har v?rt noe mobilisering i h?yreekstreme milj?er som Den nordiske motstandsbevegelsen. Men s?rlig har vi sett en utvikling av transnasjonale nettsamfunn, hvor gaming-kultur blandes sammen med ekstremisme og trollkultur. Det har vist seg ? v?re en farlig blanding, s?rlig for enkeltpersoner, som kanskje ikke forst?r humoren og ironien. Massedrapene p? moskeene i Christchurch i New Zealand og moskeangrepet i B?rum er inspirert av disse nettstedene, sier Ravndal.
Siv S?rensen og Jacob Aasland Ravndal samtaler blant annet om trusselbildet etter 22. juli og om hvilke faresignaler det kan v?re viktig ? se etter for ? avverge terrorisme – i serien 10 ?r etter 22. juli i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Gro Lien Garbo.
– Noen ganger har jeg i ettertid lurt p? om vi har skjermet befolkningen for mye med hensyn til hvor grusom terrorhandlingen for ti ?r siden var. N?r jeg ser at det tankegodset har f?tt spredning og st?tte internasjonalt, lurer jeg p? om de som er unge i dag ikke skj?nner hva som skjedde eller ikke klarer ? forholde seg til omfanget. Det er viktig ? ta inn over seg det som skjedde, nettopp for ? avverge at noe liknende kan skje igjen, sier Siv S?rensen.
Avdekker og avverger mer terror
De siste ti ?rene har PST registrert en ?kning av h?yreekstrem vold i vesten, b?de gjennomf?rt vold og avverget vold. De siste ?rene har antall avvergede voldshandlinger ?kt.
– Det betyr at sikkerhetstjenesten b?de har blitt bedre p? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og bedre p? ? avdekke terror, sier S?rensen. Det som s?rlig bekymrer henne er en ny nettkultur, der vold virker som ? v?re et m?l i seg selv – og der det er vanskelig ? avdekke skille mellom de som bare kikker inn og som er ironiske og de som er der av ideologisk overbevisning.
– P? nett er jo folk anonyme. Det senker terskelen for hva de tillater seg. Men vi m? v?re oppmerksomme p? at de f?rreste agerer eller beg?r terrorhandlinger, selv om de hyller vold i sosiale medier, sier Ravndal.
Han understreker S?rensens poeng om at det er en vanskelig oppgave ? avdekke hvem som er en potensiell terrorist kun ved ? f?lge med i ulike nettfora. Da har han mer tror p? ? v?re klar over s?rbarhetsfaktorer som g?r igjen blant mange av soloterroristene.
Omsorgssvikt og utenforskap
– P?fallende mange er utsatt for omsorgssvikt i tidlig barndom og i tillegg s?rbare for psykisk sykdom. Utenforskap g?r ogs? igjen, gjerne i kombinasjon med et ?nske om ? kompensere for dette og ? bli del av noe som er st?rre enn dem selv. ? ta del i et ekstremistisk fellesskap – p? nett eller i det virkelige liv kan for enkelte oppleves som veldig meningsfullt, sier Ravndal.
Ogs? S?rensen understreker at omsorgssvikt i tidlige ?r er en fellesnevner for de enslige akt?rene som planlegger eller beg?r terror.
– Vi kan absolutt ikke generalisere fra hvem som er p? nett til hvem som kommer til ? utf?re et terrorangrep, men vi er veldig bevisst p? det. Derfor har vi i PST tatt en mye tidligere rolle i samfunnskommunikasjonen. Vi har en jobb ? gj?re i ? kommunisere varseltegn som n?rst?ende kan registrere og fange opp, herunder familie venner og l?rere. For vi er jo helt avhengige av ? f? hjelp til ? fange opp hva som kan lede folk inn i et radikaliseringsl?p og senere inn i et mobiliseringsl?p - n?r man faktisk velger ? skulle utf?re en terrorhandling.
– Det er en vanskelig balanse for myndighetene n?r man skal gj?re folk oppmerksomme p? hvilke tegn p? trusler man skal se etter, samtidig s? ?nsker vi ikke at sivile skal bli overv?kere. I enkelte land som i England er b?de l?rere og helsepersonell instruert om ? varsle om radikaliseringstegn. Det tror jeg ikke er en fornuftig vei ? g? i Norge, sier Ravndal.
– Det ? melde fra om en bekymring til PST er det ingen represalier knyttet til. Vi har et godt tverrfaglig 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, understreker S?rensen.
M? v?re ?rv?kne
I tiden framover mener hun det vil v?re ekstra viktig ? f?lge med p? den glidende overgangen mellom blant annet spill og voldsforherligelse p? nett.
– ? dehumanisere deler av befolkningen er noe av det vi ser som er egnet til ? senke voldsterskelen. Her m? vi v?re ?rv?kne, sier Siv S?rensen.
– I tillegg til ? forske mer p? s?rbarhetsfaktorer er det ogs? viktig ? finne mer ut om hva som virker rekrutterende p? stadig yngre aktivister, tilsynelatende uten den samme typen s?rbarhetsfaktorer, som vi har beskrevet. Hva er det som tiltrekker unge, som har det helt greit, mot h?yreekstreme milj?er? Det trenger vi mer kunnskap om, sier Jacob Aasland Ravndal.
10 ?r etter 22. juli
Siden 22. juli 2011 har norske forskere unders?kt hvordan terrorangrepet p?virket det norske samfunnet. H?r hva de har funnet ut i podkastserien 10 ?r etter 22. juli.
- Hvilket spillerom har h?yreekstreme holdninger i norske medier? Med Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen om hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren
- Hvordan skal vi minnes terroren? Med Anders Ravik Jupsk?s, C-REX og Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
- Hets av politikere har ?kt etter 22. juli. Hemmer det rekrutteringen? Med Tore Bj?rgo, C-REX og Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet.
- 1 av 3 overlevende fra Ut?ya har fortsatt store helseplager. Hva beh?ver de? Med Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin ved UiO.
- H?yreekstremisme florerer p? nettsteder og i spill, hvor grenser mellom humor og vold viskes ut. Med Cathrine Thorleifsson, C-REX og Harald Klungtveit, Filter Nyheter.
- Trenger vi en ny 22.juli-kommisjon? Med statsviter Cathrine Holst og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik.
- Hvordan undervise barn og unge om 22.juli? Med Silje Erdal, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og Lars Gudmundsson, L?ringssenteret p? Ut?ya.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podcast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 ?r: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og p?r?rende, politikerhets, om spillifisering av terror, om minner og hukommelse etter 22. juli m.m.