Podkast: 10 ?r etter 22. juli: Demokratifortellingen utfordres

Rett etter terroren 22. juli for ti ?r siden gikk ?hele Norge? i rosetog. Mange opplevde at b?de nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen p? lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, if?lge Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes.

Bilde fra rosetog etter 22. juli for ti ?r siden. Paraplyer, regn, folk, roser.

Rosetog i dagene etter terroren: Ti tusenvis deltok i markeringer og rosetog i dagene etter terroren p? Ut?ya og i regjeringskvartalet. (Foto: Heiko Junge / NTB) 

– Rett etter terroren var det naturlig at vi som folk sluttet rekkene i avsky over det som skjedde og for ? gjenopprette tillit. Vi skulle ikke la oss knekke av terroristen. P? lengre sikt har det vist seg at demokratifortellingen bidro til ? usynliggj?re hvem som faktisk ble angrepet. Det ble lagt lokk p? frustrasjonen og sinnet i AUF, sier Anders Ravik Jupsk?s, forsker og nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX

 Anne Talsnes, formidlingsansvarlig ved 22. juli- senteret, er enig.

– Demokratifortellingen - at dette gjaldt oss alle - har blitt fortalt s? mange ganger at den paradoksalt nok har overskygget at det faktisk dreide seg om et politisk angrep, rettet mot AUF, Arbeiderpartiet og det flerkulturelle Norge, understreker hun.

Anne Talsnes og Anders Ravik Jupsk?s er gjester i podkasten Universitetsplassen, som har en egen serie: 10 ?r etter 22. juli.

I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes om 22. juli – 10 ?r etter – og om hva vi husker og hvordan vi minnes den verste terroren som har rammet Norge, der 77 mennesker ble drept. Programleder er Gro Lien Garbo.

 

Viktig med 10-?rsmarkering: Vi m? ikke glemme det som skjedde i Norge 22. juli for 10 ?r siden, mener Anders Ravik Jupsk?s fra Senter for ekstremismeforskning og Anne Talsnes fra 22. juli-senteret. (Foto: UiO og 22. juli-senteret)

Anders Ravik Jupsk?s la nylig fram en unders?kelse  om hvordan befolkningen i Norge husker 22. juli 10 ?r etter terroren.

– Svarene viser at vi er enige om en god del, inkludert at terroristen var drevet b?de av ideologi og ?galskap?. Det kunstige skillet mellom ideologi og psykisk sykdom som ble brukt s? mye under rettsaken mot terroristen har ikke geh?r i befolkningen. Dette er i tr?d med den kunnskapen vi som ekstremismeforskere har om enslige terrorister, sier Anders Ravik Jupsk?s.

Den samme unders?kelsene viser at det er tre fortellinger om 22. juli, som s? og si konkurrerer i Norge i dag: 1. Demokratifortellingen, som g?r ut p? at vi alle ble rammet, at vi h?ndterte det godt og at vi n? har lagt det bak oss. 2. Fortellingen om at dette var et angrep p? venstresiden ved AUF/AP og det flerkulturelle Norge – og at et oppgj?r ikke er tatt, men m? tas. Og 3. En ytre h?yre-fortelling, som forfekter at terroren er et resultat av Norges innvandringspolitikk.  

Forstemmende, men ikke overraskende 

Mest oppsiktsvekkende i studien Jupsk?s nylig presenterte er kanskje at s? mange som en av tre nordmenn mener at Arbeiderpartiet og AUF har sl?tt politisk mynt p? 22. juli.

– Dette er dypt forstemmende, men dessverre ikke overraskende. N?r én fortelling f?r dominere over s? lang tid, er gjerne f?lgen den at sentrale deler av historien havner i blindsonen, sier Anne Talsnes. Som formidlingsansvarlig p? 22. juli-senteret er oppgaven hennes ? s?rge for at de 77 personene som ble drept p? Ut?ya for 10 ?r siden – minnes. Senteret skal samtidig skal v?re et l?ringssenter – b?de for allmennheten og skoleverket, s? vel som utdanningsinstitusjoner over hele landet. 

– Det er viktig at vi i tillegg til ? fortelle historien om det som skjedde ogs? fanger opp det som har skjedd i l?pet av disse ti ?rene – hva har f?tt betydning i kj?lvannet av 22. juli? Da m? vi ogs? v?ge ? diskutere de vanskelige temaene, som kontroversene rundt de nasjonale minnestedene – ikke minst for Ut?ya, samt justisminister Sylvi Listhaugs avgang i 2018 etter ? ha f?tt massiv kritikk for et Facebook-innlegg, der hun skrev at Arbeiderpartiet satte terroristens rettigheter over nasjonens sikkerhet, sier Talsnes.

Debatten i etterkant av innlegget var ikke bare preget av h?y temperatur og sterke f?lelser, den avdekket, i f?lge formidleren,  ogs? fundamentale forskjeller i forst?elsen av terrorens ?rsaker og konsekvenser blant landets politikere og i befolkningen for ?vrig.

– Det er v?r oppgave som minne- og l?ringssenter ? istandgj?re kommende generasjoner til ? lese og tolke referansene som omgir dem. Deres samtid er preget av disse kampene som p?g?r om hva og hvem 22. juli skal handle om, understreker hun.

B?de Anders Ravik Jupsk?s og Anne Talsnes synes det er viktig ? markere at det er ti ?r siden terroren. 

– Rett etter terroren var det et enormt kunnskapsbehov for ? forst? og absorbere det som skjedde. N? ti ?r etter vet vi mer og har ogs? litt mer avstand og kan ta tak i noen litt mer vanskelige debatter.

– V?re unders?kelser viser at en stadig st?rre andel tenker sjelden eller aldri p? 22. juli: fra omkring halvparten i 2013 til fire av fem i 2021. Markeringen er noe av det viktigste vi som samfunn gj?r for ? unng? at vi glemmer, sier Anders Ravik Jupsk?s.

– Og s? er det viktig ? t?rre ? favne hele historien. I tillegg til demokratifortellingen har den s?kalte kj?rlighetsfortellingen v?rt sterk i Norge. Vi har v?rt stolte over at vi m?tte terror med roser og kj?rlighet. Men n?r elever bes?ker 22. juli-senteret, l?fter vi frem perspektiver som. ?Hva om gjerningsmannen hadde v?rt en annen??. Og: ?Hva mener vi med en ?annen??? Det setter i gang noen tanker, som vi m? t?rre ? tenke, sier Anne Talsnes.


H?r flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 ?r: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og p?r?rende, politikerhets, om spillifisering av terror, om terrortrusselen etter 22. juli m.m.

Publisert 25. juni 2021 14:09 - Sist endret 6. juli 2021 14:04