Da 22. juli-terroristen drepte 77 mennesker med ? bombe regjeringskvartalet og ? skyte alle han kunne p? Ut?ya, forsket antropolog Cathrine Thorleifsson allerede p? radikal nasjonalisme og politisk vold, men da internasjonalt.
– 22. juli ble en p?minner om at terror kan forekomme ogs? i et demokrati som Norge og ikke er noe som kun skjer i land preget av langvarig krig og konflikt. Jeg har tidligere bodd og forsket lenge i Midt?sten. Jeg har v?rt vitne til terrorangrep i London 7. juli 2005 og i Israel i 2007. De siste ?rene har jeg forsket p? de bakenforliggende driverne for hvorfor noen mennesker trekkes mot h?yreekstremt tankegods, sier Cathrine Thorleifsson, som er sosialantropolog og forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).
Var skamfull over ikke ? ha visst
Ogs? Harald Klungtveit som i dag er redakt?r for nettavisa Filter Media, som s?rlig dekker h?yreekstremisme, fikk en vekker etter 22. juli for ti ?r siden.
– Den gang jobbet jeg i Dagbladet med selve hendelsen. I begynnelsen var vi veldig opptatt av at gjerningsmannen kunne v?re ?en av oss?. I ettertid var jeg litt skamfull p? egne og journaliststandens vegne for at vi ikke hadde forst?tt alvoret i muslimhat, konspirasjonsteorier og hatet mot Arbeiderpartiet. Det var en blindsone for oss, som jeg har v?rt opptatt av ? borre i siden, sier Klungtveit, som i 2020 kom ut med boka: ?Nynazister blant oss. P? innsiden av den nye h?yreekstremismen?.
I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Cathrine Thorleifsson og Harald Klungtveit om 22. juli – 10 ?r etter – blant annet om nettsteder med h?yreekstremt budskap som visker ut grensene mellom skyting som spill og skyting i virkeligheten. Programleder er Gro Lien Garbo.
– Kjernen i 22. juli-terroristens beveggrunner var konspiratorisk hat mot Arbeiderpartiet og en avvisning av demokratiet. Han var inspirert av en transatlantisk flyt av muslimfiendtlige ideer, som blant annet baserer seg p? konspirasjonsteorier om at det finnes eliter som 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er - og som har en hemmelig plan om ? destruere Europa med immigrasjon fra muslimske land, sier Thorleifsson. Hun understreker at det er det samme tankegodset som inspirerer dagens h?yreekstreme p? ulike nettflater.
– Hva er det mest utfordrende ved ? f?lge med p? det som skjer p? nettstedene?
– Det er et fenomen i rask endring med mange nye akt?rer og plattformer hele tiden. S? utfordringen er jo kontinuerlig ? f?lge med og ? fange opp hvordan akt?rer selv benytter seg av ny teknologi for ? rekruttere, skape tilh?righet spre og sirkulere propaganda, sier Klungtveit. Hans erfaring er at om han ikke har fulgt med i en m?ned, s? har det plutselig oppst?tt en helt ny plattform eller et forum han ikke kjente til, eller s? er viktige m?teplasser lagt ned eller flyttet p?.
– Man klarer ? danne seg et ?yeblikksbilde, og etter hvert ha erfaring til ? se stemninger eller trender, men det er ikke mulig verken for journalister eller forskere ? ha et overblikk over alt som foreg?r, understreker han.
Fra lek til terror
B?de Klungtveit og Thorleifsson understreker at det s?rlig er utfordrende at det h?yreekstreme tankegodset som spiller p? og oppfordrer til vold finnes p? s? mange ulike flater - og at det i tillegg spenner fra humoristisk og ganske uskyldig lek med tabuer til de aller hardeste lukkede gruppene med terrorplanlegging og deling av bombeoppskrifter.
– Det vanskeligste sp?rsm?let er hva man skal se etter: Hvem er farlig og hvem er det som bare t?yser? Det er den aller st?rste utfordringen, sier Klungtveit.
– Hvilken rolle spilte de digitale plattformene for den verste terrorhandlingen p? norsk jord for ti ?r siden?
– De spilte en stor rolle. Da Breivik trakk seg tilbake til gutterommet p? Hoff i Oslo f?r terrorhandlingen gikk han inn i en skjermmediert verden p? mange plattformer. Han forholdt seg b?de til norske, europeiske og amerikanske nettsider, blant annet muslimfiendtlige nettsider og nettsider om hvit overmakt. Og ikke minst s? satt han og skrev dette s?kalte kompendiet sitt basert p? klipp og lim av det han fant, sier Thorleifsson.
– I tillegg forberedte han seg ogs? for de grusomhetene han skulle gjennomf?re ved ? g? inn i en spillifisert verden hvor han skapte en emosjonell avstumpethet til det han skulle gjennomf?re. S? det vi s? var en som var tidlig ute med ? benytte digitale nettsamfunn og digital teknologi i radikaliseringsprosessen.
Thorleifsson viser til hvordan 22. juli-terroristen ?tte ?r senere inspirerte Christchurch-terroristen p? New Zealand, som drepte 51 personer. Han benyttet digitale plattformer og livestr?mmet drapene – som om det var et skytespill.
– N?r en ser nettbruken til Breivik, s? ser det nesten ut som en tidligere generasjon, en helt antikvarisk ?ra i forhold til det man ser i dag. Om man ville opps?ke det mest ekstreme innholdet for ti ?r siden, m?tte man nesten vite hvilke nettsteder man skulle inn p? med lukket p?logging eller navn og milj?er som verserte p? rykteb?rsen, internt i milj?ene. I dag er alt tilgjengelig i l?pet av s? fryktelig kort tid, sier Klungtveit.
En ny generasjon uten skille mellom online og offline
– I dag er det jo en ny generasjon unge som har en potensiell propagandasentral i lommen. Smarttelefonen har kommet siden 22. juli. Skillet mellom offline og online er for mange ikke s? relevant lenger. Det er der du oppholder deg i stor grad - p? nett - og der du ogs? kan utvikle interessen for nye temaer. Du kan enkelt g? inn p? helt ?pne h?yreekstreme forum og noen blir radikalisert av de ideene som spres der. Du s?ker opp en video av en h?yreradikal tenkter p? Youtube og s? anbefaler algoritmene mer og mer ekstremt innhold. Algoritmisk forf?ring kan man ogs? kalle det, sier Thorleifsson.
Sosialisering p? anonyme og umodererte plattformer kan begynne for g?y eller som underholdning og s? kan brukeren begynne ? endre virkelighetsoppfatning. Plutselig har du endt opp i et meningsfellesskap som avviser vitenskap og demokratiske institusjoner. Thorleifsson understreker at det selvsagt ikke er slik at alle blir radikalisert p? nett. Radikalisering skjer i samspill med bakenforliggende s?rbarhet.
B?de hun og Klungtveit forteller at mye av internettkulturen er humoristisk og er basert p? at den skal v?re overskridende og underholdende. Vold promoveres via s?kalt memetisk ironi, som er visuelle vitsetegninger, og det er en hel subkultur som de innforst?tte bruker for ? trolle utenforst?ende og inspirere innforst?tte, for eksempel ved hjelp av ?Happy Merchant,? som er en antisemittisk karikatur.
Post-organisatorisk fascisme
– Det er mange paralleller til fascismen p? 30-tallet. Den benyttet ogs? humor, men forskjellen er at det i dag er et globalt medforfatterskap. Selv om du sprer ideene dine raskt og anonymt, s? f?r du ogs? status hvis du tilf?rer et element som er innovativt eller overskridende blant meningsfeller.
– Det er en ny m?te ? produsere status p? i disse milj?ene p?, som ikke f?lger klassisk fascisme og organisatoriske hierarkier. Vi kan kalle det post-organisatorisk fascisme, sier Thorleifsson.
Det problematiske er, if?lge henne, at hatet pakkes inn i humor. For brukeren kan memetisk ironi f?re til en normalisering av rasisme og vold – og i hvert fall skape forvirring.
– Vi ser en normalisering av voldshandlinger – helt eksplisitt. Etter moskémassakren i Christchurch p? New Zealand ble bilder og klipp fra selve angrepsvideoen raskt til ?morsomheter? i Telegram-kanalene. Jeg husker hvordan et klipp av en forbipasserende kvinne som ble henrettet med et skudd i hodet ute p? gata, ble gjort til en gif, en kort animasjon, som ble en slags standardrespons mellom brukere, forteller Klungtveit, som er s?rlig bekymret over grensene mellom spill og virkelighet, som viskes ut.
– N?r du sitter foran en skjerm i en norsk by, kan du oppleve at du er del av noe mye st?rre, at det er finnes meningsfeller der ute, som er villige til ? g? fra computeren og til ? beg? voldshandlinger i den fysiske verden. Det er mange poster som oppfordrer til ? framskynde rasekrigen i den fysiske verden. Det skapes en oppleves av at det haster og det i seg selv kan virke inspirerende p? noen radikaliserte individer, sier Thorleifsson.
– Hva er det som gj?r at s? mange trekkes mot h?yreekstreme og voldelige milj?er?
– Det kan v?re mange grunner, som ikke har noe med nettet ? gj?re. Menneskelige behov som identitet, tilh?righet, retning, opplevelse av kontroll over eget liv, ? ha opplevd utenforskap, sosial ekskludering, en f?lelse av ? ha blitt krenket, tidligere traumer. Listen er lang for de ulike driverne, sier Thorleifsson.
– For noen unge voksne kan et h?yreekstremt nettsamfunn fungere som et digitalt fellesskap og v?re en vei ut av isolasjon og utenforskap.
– Der du kanskje sliter i den fysiske verden, kan du i nettverden oppleve en f?lelse av kontroll - samtidig som du forholder deg til en fantasi om heroisk maskulinitet.
– I h?yreekstreme nettsamfunn glorifiseres terrorister og terrorangrep rangeres. Dette kan virke motiverende b?de for den enkelte terrorist og for dem de pr?ver ? inspirere, sier Thorleifsson.
Det gjelder ? eskalere opp kollapsen
Klungtveit mener at den ideologiske rammen er en unnskyldning for ? ty til vold ved ? dyrke fram en holdning om at ?verden kan dra til helvete.?
– Det handler om akselerasjonisme. Verden skal kollapse for kanskje ? bygges opp igjen, kanskje ikke. Det blir man ikke helt enig om. Det som gjelder er uansett ? eskalere opp kollapsen i samfunnet, som i en apokalyptisk forestilling, der det ikke spiller s? stor rolle hvem som overlever eller hvem som d?r, sier han.
– Det er ganske mange i dag som fl?rter med ideer som er til forveksling like 22. juli-terroristens, p?peker Thorleifsson.
– Men hva kan gj?res for ? demme opp for alt dette farlige tankegodset?
– N?r vi snakker om det digitale landskapet, vet vi at noen av de store teknologiselskapene er p? ballen, som Twitter, Facebook og Youtube. I l?pet av den siste tiden har de kriminalisert en del innhold, som holocaustfornektelse og hvit overmakt-nasjonalisme. De har deplattformet en rekke akt?rer, inkludert tidligere president Donald Trump, sier Thorleifsson.
– Men samtidig er det en del plattformer som er veldig l?st modererte og som er tilgjengelige for unge globalt. Det er en nesten umulig oppgave ? ha kontinuerlig oversikt over alt dette. S? jeg tror vi ogs? m? g? helt tilbake til grunnleggende drivere, som ikke bare handler om internett. Vi m? se p? hvordan man kan jobbe mot rasisme og skape demokratisk beredskap blant alle i befolkningen. Vi m? identifisere avhumaniserende konspirasjonsteorier og samtidig bygge inkluderende, robuste lokalsamfunn, understreker hun.
– Og s? m? vi jo huske at det ikke er tusener p? tusener av ?Breivik?-er eller ?Tarrant?- er eller ?Manshaus?-er der ute. Det er heldigvis ytterst sjeldent at noen h?yreekstreme beg?r massedrap. Men det er viktig ? tenke igjennom hva normaliseringen av snakk om denne typen hendelser gj?r og hvilken skade det kan gj?re p? samfunnet p? mer subtile m?ter, sier Harald Klungtveit.
10 ?r etter 22. juli
Siden 22. juli 2011 har norske forskere unders?kt hvordan terrorangrepet p?virket det norske samfunnet. H?r hva de har funnet ut i podkastserien 10 ?r etter 22. juli.
- Hvilket spillerom har h?yreekstreme holdninger i norske medier? Med Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen om hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren
- Hvordan skal vi minnes terroren? Med Anders Ravik Jupsk?s, C-REX og Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
- Hets av politikere har ?kt etter 22. juli. Hemmer det rekrutteringen? Med Tore Bj?rgo, C-REX og Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet.
- Trusselbildet etter 22. juli. Med Jacob Aasland Ravndal, C-REX og Siv S?rensen, PST.
- 1 av 3 overlevende fra Ut?ya har fortsatt store helseplager. Hva beh?ver de? Med Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin ved UiO.
- Trenger vi en ny 22.juli-kommisjon? Med statsviter Cathrine Holst og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik.
- Hvordan undervise barn og unge om 22.juli? Med Silje Erdal, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og Lars Gudmundsson, L?ringssenteret p? Ut?ya.