Det var blant temaene p? et seminar om akademisk frihet 2. september 2021 i Domus Bibliotheca som n? finnes som opptak i tre deler i podkasten Universitetsplassen.
Den f?rste episoden handler om hvorfor akademisk frihet er s? sentralt i demokratiet og hva som truer.
Prorektor ?se Gornitzka ved Universitetet i Oslo peker p? behovet for ? ha en sone der forskere fritt kan s?ke sann vitenskapelig fundert kunnskap.
¨C Denne sonen er blitt viktigere jo mer v?re liv er formet av vitenskap, sier Gornitzka.
F?rsteamanuensis Anine Kierulf ved Juridisk fakultet, UiO, er i gang med ? lede et offentlig utvalg om akademisk ytringsfrihet.
¨C Vi m? kunne fremsette hypoteser om alt ¨C slik at det kan diskuteres. Det er forskjell p? generell ytringsfrihet og akademisk frihet. Den generelle ytringsfriheten har ingen kvalitetskrav. I akademia stilles det kvalitetskrav, den er fri fra sensur og inngrep fra staten, men ikke fri fra kritikk fra fagfeller, sier Kierulf.
Press fra flere hold
Kierulf peker p? at det er lite forskning p? trusler mot den akademiske friheten, men at det blant annet handler om finansielle rammer, det politiske presset fra staten, at forskere blir diskreditert som aktivister, kollegial sm?lighet, ansatte i midlertidige stillinger som ikke t?r ? si det man mener.
Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita og p?troppende styremedlem ved Universitetet i Oslo, understreker at akademisk frihet og konkurranse om ideer er viktig for ? opprettholde et liberalt demokrati.
¨C Politikere har alltid misbrukt forskning og plukket det som st?tter deres syn. Det finnes ogs? d?rlig forskning, forskere med en politisk agenda ¨C s?nn vil det alltid v?re. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ skal diskuteres, ellers f?r du ikke belyst ulike sider. Jo sikrere den akademiske friheten blir ivaretatt, jo h?yere tillitt vil vi ha til forskningen. Men vi trenger mer kunnskap om truslene mot den, sier Clemet.
Trusler og hets kan skremme
I episoden om trusler og hets forteller Anders Ravik Jupsk?s fra Senter for ekstremismeforskning ved UiO om over 200 ubehagelige henvendelser til forskerne. Henvendelsene spenner fra alvorlige drapstrusler til ulike karakteristikker - at forskere blir beskrevet som fiender, rapporten er s?ppel og lignende.
¨C Vi kan grovt dele det inn i to spor; Enten blir forskerne beskyldt for ? ha en agenda, eller at de er naive og kunnskapsl?se. S? er det ulike metoder og uttrykk som varierer, sier Jupsk?s.
¨C Noen orker ikke ? v?re med s? mye, men det er mange m?ter ? formidle p?; en ting er offentlig debatt, men man kan ogs? snakke med radikaliseringskontakter i norske kommuner, Kripos og lignende. Det er viktig at vi har gode rutiner innad, og at vi stiller opp for hverandre, sier Jupsk?s.
Kommentator i Aftenposten Therese Sollien har ikke opplevd trusler og hets selv. Hun mener det kan v?re bekymringsfullt at det snakkes om at det er s? krevende ? st? i den offentlige debatten.
¨C Det kan skremme folk fra ? delta i seg selv. Det er ikke min erfaring. Det g?r greit. Og s? synes jeg ikke man skal opph?ye alt mulig tullball til at man blir hetset. I samfunnsdebatten er motstand av typen ?du er lite dust? ikke s? veldig viktig, mener hun.
Kristin Clemet har deltatt i offentlige debatter i 35 ?r og mener at det kan v?re mer utfordrende n? enn tidligere.
¨C F?r fikk jeg ogs? drapstrusler i brevs form med Donald-bokstaver, men det kom ikke s? mye. Det er nok like mange g?rne mennesker der ute n?, men n? har de f?tt tilgang p? flere plattformer, de kan v?re anonyme og vi ser at sosiale medier har utviklet seg slik at mange seri?se akt?rer forlater det. Twitter er det klart verste. Mange seri?se akt?rer, s?rlig unge politikere, har forlatt det fordi det er bare tull og sjikane. Vi beh?ver redigerte medier ¨C kan nesten ikke verdsette dette h?yt nok, sier Clemet.
Hun trekker fram at et annet trekk ved debattene n? er at ogs? legitim kritikk blir fors?kt stoppet.
¨C Jeg skrev en kronikk om at journalister stemmer mer p? venstrepartier hvilket er fakta. Da fikk jeg beskjed om at det kunne jeg ikke skrive fordi det bygger opp under konspirasjonsteorier, sier Clemet.
Kierulf er enig i at en ikke m? overspille hvor t?ff offentligheten er og at det ikke m? holde akademikere tilbake.
¨C Det som finnes av unders?kelser viser at det er ikke en ?kning i hat og hets, men det er flere som ser det. Det er selvsagt ille for dem det gjelder, men det er viktig at det ikke holder oss tilbake. Det kan ogs? v?re s?nn at noen i akademika tenker at offentligheten er banal og dum ¨C at selv de som promoterer Habermas ikke gidder ? v?re i offentligheten, sier Kierulf.
Clemet mener at det mer er et sp?rsm?l om ? gidde enn ? t?le ubehag i offentligheten.
¨C Gidder jeg ? bruke tid p? dette. Orker jeg ubehaget ved ? ikke v?re presist gjengitt. Da vil jeg rette sp?rsm?let inn mot institusjonen ¨C hva l?rer en om hvordan mediene fungerer? Institusjonen m? v?re st?ttende, en trenger trening og hjelp til trening, sier Clemet.
Kierulf peker p? at forskere trenger mer enn frivillige kurs i kronikkskriving. Det trengs trening i mange ulike former for formidling i ulike kanaler.
¨C Det handler om hvilken kultur vi bygger opp innad for ? t?rre og st? i offentligheten. Vi m? l?re av de som er i krig: De trener, er ute i skarpe situasjoner, blir debriefet og tatt vare p? internt etterp?.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ og sikkerhetspolitikk
I episoden om forskning og sikkerhetspolitikk diskuteres Utenriksdepartementets (UD) arbeid med nye retningslinjer for eksportkontroll der universiteter, h?yskoler og forskningsinstitutter ?som skal overf?re kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til milit?r bruk til utenlandske borgere?, m? s?ke Utenriksdepartementet om lisens for ? gj?re dette.
Utenlandske borgere er alle som er fra land utenfor EU, E?S og Nato, alts? land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med dvs land som Brasil, Japan, Korea, S?r-Afrika og Malaysia, i tillegg til land som Iran, Pakistan, Kina eller Russland som PST s?rlig har advart om i sine trusselvurderinger. Som kunnskapsoverf?ring regnes ikke bare ansettelser, men enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap, som blant annet gjennom prosjekter, undervisning, m?ter eller bruk av utstyr. Flere universiteter og forskingsinstitusjoner har reagert.
¨C Vi trenger en debatt om hvordan vi skal ivareta sikkerheten ¨C om det skal skje gjennom en byr?kratisk ordning i Utenriksdepartementet eller om det skal v?re en del av det akademiske ansvaret som f?lger den akademiske friheten. Og s? finnes det relevante problemstillinger; vi burde reflektere over hvor mange IKT-phd som skal komme fra Kina, Iran og Russland. Vi m? bygge opp st?rre kompetanse p? det sikkerhetsmessige enn vi har n?, sier rektor Svein St?len.
Avtroppende stortingspolitiker Jette Christensen har erfaring fra utenriks og forsvarskomiteen p? Stortinget peker p? at det er et reelt problem vi m? l?se.
¨C Det er viktig ? sp?rre seg hvorfor slike forslag kommer. Politiets sikkerhetstjeneste, etterretningstjenesten har i sine trusselvurderinger pekt p? at det finnes andre akt?rer som ?nsker ? f? fatt i hemmeligheter, teknologi som kan bli brukt mot norske interesser. Vi m? tenke hvordan vi skal gj?re det. Det er enklere ? l?re universitetene sikkerhetskompetanse ¨C enn ? l?re UD alle fagomr?der, sier Jette Christensen.
Global kunnskap
Therese Sollien sier vi ikke kan g? i bue rundt verdens mest folkerike land.
¨C Vi trenger Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om samfunnsutviklende prosjekter, hva som m? til for ? f? ren luft i Beijing, renere teknologi for aluminiumsutvinning ¨C norsk kompetanse m? kunne bidra. Det er en oppgave for PST ? f?lge med p? folk som kommer hit. Tror ikke det kan sjaltes ut til Institutt for orientalske studier, det vil v?re for krevende, sier Sollien.
St?len peker p? at Norge trenger ? delta internasjonalt.
¨C Norge er et lite land, og skal vi bygge kompetanse m? vi ut. Kunnskapsallmenningen er global. Vi har en global kunnskapssituasjon som er utfordrende ¨C det er stor ulikhet. Vi m? bidra med v?r kompetanse til ? hjelpe land ? bli likeverdige partnere, samtidig som vi trenger kompetanse fra andre land, sier St?len.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.