Barn som lever i fattigdom har ?kt de siste ?rene. I 2019 bodde n?rmere 115 000 barn under 18 ?r i familier med vedvarende lavinntekt. Det er 11,7 prosent av alle barn i Norge.
Men hva inneb?rer egentlig barnefattigdom? Hvilke konsekvenser har det for de barna det gjelder?
Professor Henrik Zachrisson ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo forteller om ulike omr?der der man kan se konsekvensene av barnefattigdom.
For eksempel viser tall fra Barn i Bergen-studien at 30% av barna i den laveste inntektsgruppen hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse, mot ca 4% hos barn fra mer velst?ende familier.
I podkasten Universitetsplassen har Henrik Zachrisson og sosiologen Ivar Fr?nes en samtale om barnefattigdom i Norge; om hvilke konsekvenser barnefattigdommen har og hvilke tiltak som motvirker fattigdommen.
Barnefattigdom rammer barna
En fersk artikkel fra Folkehelseinstituttet finner lignende tall, hvor andelen barn og unge med en diagnostisert psykisk lidelse blant dem med lavest familieinntekt er fire ganger h?yere enn blant barn og unge fra de mest velst?ende familiene. Den samme ulikheten ser vi n?r det gjelder skoleprestasjoner.
Zachrisson har beregnet at at 19% av elevene som kommer fra en familie med lav inntekt sk?rer p? laveste prestasjonsniv? p? nasjonale pr?ver i lesing, mot 4% av elevene fra de rikeste familiene. Laveste prestasjonsniv? betyr blant annet at de strever med ? lese og forst? en avisartikkel.
– Fattigdom kan f?re til stress og psykiske vansker i familien, som igjen kan ha konsekvenser for barna, sier Zachrisson.
Foreldre som har d?rlig ?konomi opplever oftere enn andre en konstant ekstra belastning som b?de gir mindre handlingsrom og mindre kapasitet.
Men samtidig er det veldig forskjellig hvordan barnefamilier takler ? ha lite penger, og mange greier seg bra selv om de har ?konomiske vansker, fremhever Zachrisson.
– Fattigdomsdiskusjonen er en barnefattigdoms-diskusjon fordi problemene ofte forplanter seg til neste generasjon, understreker Zachrisson.
Barnehagen og de aktive ingrediensene
Et konkret tiltak som har vist seg effektiv for ? begrense skadene av barnefattigdom er barnehagen. Barn fra utsatte familier som g?r i barnehagen har bedre spr?kutvikling og mindre atferdsvansker sammenlignet med barn som ikke g?r i barnehagen.
Forel?pige funn fra Zachrissons forskningsgruppe tyder p? at de ogs? gj?r det bedre p? nasjonale pr?ver, et resultat som samsvarer med mye annen forskning.
Likevel viser ikke denne forskningen n?yaktig hva det er som fungerer med barnehagen.
– Vi snakker gjerne om de aktive ingrediensene i barnehagen. Dette er de tingene som vi vet gj?r at det er bra for alle barn ? g? i barnehage, forklarer Zachrisson.
Han forteller at vi tenker ofte p? barnehagen b?de som et sted for god barndom med vennskap, lek, og utforskning. Samtidig tenker vi at barnehagen bidrar til at barna er bedre forberedt til skolen. Et eksempel er at barn f?r spr?kstimulering og trener seg i det vi ofte kaller selvregulering, for eksempel ? l?re ? l?re, men ogs? helt konkrete ting som ? rekke opp h?nden og sitte stille ved pulten.
– Samtidig strever vi forskere med ? m?le disse ingrediensene p? en god m?te, forteller professoren. Vi tenker at sensitive og stimulerende voksne i barnehagen gj?r en forskjell.
Vi tenker at innholdet i barnehagens opplegg er viktig, og at samspill og lek med andre barn er viktig. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en p? dette feltet viser gjennomg?ende sm? eller ingen effekter, som sannsynligvis skyldes forskningsmetodiske problemer.
Kort sagt vet vi ganske mye om at barnehage fungerer som tiltak, men ikke helt hvorfor.
– Fattigdomsdiskusjonen er en barnefattigdoms-diskusjon fordi problemene ofte forplanter seg til neste generasjon
Skal forske mer p? barnefattigdom
Zachrisson leder det EU-finansierte prosjektet "Socioeconomic gaps in language development and school achievement: Mechanisms of inequality and opportunity (EQOP)". Zachrisson og hans kollegaer pr?ve ? finne ?rsaker til sosial ulikhet i barns spr?kutvikling og skoleprestasjoner ved ? se p? faktorer i barns oppvekstmilj? og i familien.
De jobber ogs? med ? finne ut om barnehage for ett- og to?ringer bidrar til ? redusere sosial ulikhet i spr?kutvikling og skoleprestasjoner.
Utviklingsfattigdom
Ivar Fr?nes har gjennom et langt forskerliv ved UiO og n? som seniorforsker ned NUBU; Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge forsket p? barndom og oppvekst.
Han fremhever at barnefattigdomsbegrepet m? nyanseres til ? handle om mer enn foreldre med lav l?nn. Det handler ogs? om foreldres integrasjon i yrkesliv og samfunnsliv.
Fr?nes poengterer at barnefattigdom m? forst?s som langt mer enn at barn lever i familier med under 60% av medianinntekten. Det er denne fattigdomsdefinisjonen som dominerer debatten i Norge, og for en familie med to voksne og to barn tilsvarer det vel 41000 per m?ned etter skatt.
Mangel p? utviklingsmuligheter er en form for barnefattigdom, understreker Fr?nes. Dette kan kalles utviklingsfattigdom; i et krevende kompetansesamfunn er dette en grunnleggende fattigdom. Utviklingsfattigdom handler om mulighetsrommet barn og unge har og ikke har.
– Barns utvikling hviler p? samspillet mellom mange faktorer. Barnefattigdom handler om en barndom hvor samspillet stenger for utviklingen i stedet for ? st?tte den, avslutter Fr?nes.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
Les mer
- Barn i lavinntektsfamilier - regjeringen.no
- 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sprosjektet Socioeconomic gaps in language development and school achievement: Mechanisms of inequality and opportunity (EQOP) (uio.no)
- 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sak: ERC-millioner til forskning p? sosial ulikhet og skoleprestasjoner (uio.no)
- Ivar Fr?nes: Barnefattigdom er utviklingsfattigdom
- Voksne for barn-rapport: Jeg f?lte meg ikke utenfor, jeg bare likte ikke meg selv i det hele tatt