Er du ein av dei som tenkjer at det ? vere danna handlar om ? vere lydig, veltilpassa og ha fine kunstverk p? veggane og klassiske b?ker i bokhyllene?
I s? fall b?r du lese vidare eller lytte til denne episoden av Universitetsplassen.
Danningsidealet er nemleg meir rebelsk enn som s?. Danning, p? den akademiske m?ten, handlar om ? tenke sj?l, ? tenke kritisk og ? seie fr? n?r det buttar imot, som no i klimakrisa og polariseringa si tid – gjerne kraftigare enn du har h?yrd det fr? Trond-Viggo Torgersen.
? vere konstant sj?lvkorrigerande
Dersom samfunnskritiske, ?plagsame? folk blir for lojale mot styresmakter og andre autoritetar, set dei nemleg folkestyret og dei felles borgarrettane v?re p? spel, if?lgje filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo.
Det betyr ikkje at demokratiet er perfekt. Snarare tvert imot.
– I forst?inga mi av danning ligg det ein f?resetnad om at demokratiet er uperfekt og at styreforma – p? alle niv? og i alle institusjonar – difor stadig m? kritiserast og reforhandlast. Elles er det fare p? ferde, seier Vetlesen.
Demokratiet er med andre ord eit styresett som er og b?r vere konstant sj?lvkorrigerande. Og det vi forhandlar om, er verdiane v?re. Er vi n?gd med samfunnet vi lever i? Korleis tek vi eigentleg ansvar for oss sj?lve og fellesskapet?
– Den offentlege samtalen handlar i stor grad om kva vi ynsker ? vidaref?re i samfunnet og kva vi ynsker ? endre. Vi treng danning for ? klare ? sj? kunnskapen i ein samanheng, seier Bostad.
Ho likar ? f? hjelp av Jens Bj?rneboe for ? skildre dei to hovudtypane danning; det finst ei med piano og ei utan.
Den med handlar om sosialisering og samstemming og har ei byrjing og ein slutt.. Den utan piano er meir prosessuell, open og fridomss?kjande, og g?r f?re seg heile livet, fr? vogge til grav.
– Samstundes som danningsomgrepet har hatt skiftande innhald gjennom historia, s? har det st?tt i eit kritisk forhold til utdanning, seier Bostad.
Varslaren si utsette rolle
Eit samfunn eller ein institusjon sin evne til ? tolerere systemkritikarar kan alts? reknast som ein lakmustest for kor robust demokratiet er. S? korleis er vilk?ra for danning i dag?
– Skuffande ofte viser det seg at kritikken som blir framsett er u?nska og at kritikktoleransen vi snakkar s? h?gt om berre er ein festtale, seier Vetlesen.
Ja, for vi seier gjerne at vi er tilhengarar av kritikk, og vi skriv om det i verdiplattformene v?re, at kritikk er n?dvendig. Men kva skjer n? nokon faktisk kjem med kritikk og openheita vert sett p? pr?ve – kanskje er kritikken retta mot deler av ei profesjonsut?ving p? skulen der kritikaren arbeider som l?rar eller p? sjukehuset der ho arbeider som lege?
– Mange varslarar fortel at det ganske fort skjer eit skifte fr? saka dei ynska merksemd om, det kritikkverdige, og til personen som kom med kritikken, dei sj?lve. Etter ei stund vert dei kanskje omplasserte, kanskje skulda for ? ha drite i eige reir, kanskje jamvel sagt opp, seier Vetlesen.
Sp?rsm?let som ofte melder seg i varslarsaker, er kor lojaliteten ligg. Arbeidstakarar er forventa ? skulle vere lojale mot arbeidsgivar, bidra til ? ivareta omd?mmet til arbeidsplassen som truleg er konkurranseutsett i ein t?ff marknad, slik dei fleste arbeidsplassar er det i dag.
– Men kven skal l?raren vere lojal mot, sp?r Vetlesen retorisk, – skal ho arbeide for rektor, profesjonsstandarden eller elevane?
Medr?derett heller enn lydigheit
Korleis er dette p? universitetet? Bostad leia i 2009 Danningsutvalet for h?gare utdanning. Synest ho den akademiske toleevna for kritikk er sterk?
– Eg trur den er ganske god, og det er vi heilt avhengig av. Men eg kjenner p? aukande krav om tilpassing til eit tellekantsystem der deltakinga i ein felles samtale om korleis vi har det og korleis vi ynsker ? ha det er meir krevjande enn f?r, og s?rleg p? universiteta, seier ho.
Evne og rom for kritikk og medverknad er viktige stikkord her, og Bostad viser til den tyske filosofen Axel Honneth som ho meiner har tenkt og skrive godt om det gjensidige avhengnadsforholdet mellom ynsket v?rt om at skulen og universitetet skal danne og utdanne sj?lvstendige, tenkande menneske og demokratiet sin reproduksjon av seg sj?lv.
– Demokratiet vil forvitre om denne gjensidigheita ikkje f?r halde fram med ? eksistere, seier ho.
Ta med heim-beskjeda er alts? at vi b?r vere varsame med indoktrinering; ? gjere barn og unge lydige, og rause med ? gje dei fridom til ? tenke og forme seg sj?lve – helst gje dei praktisk erfaring i medr?derett.
Sivil ulydigheit si rolle
Men kva skjer n?r folk blir forbanna saman? Begge danningsfilosofane er opptatt av sivil ulydigheit og Vetlesen ser det s?gar som ei plikt ? stille som ekspertvitne for fortvilte aksjonistar, i alle fall i saker der eksistensgrunnlaget v?rt st?r p? spel slik det gjer i natur- og klimakrisa.
I 2019 stod han opp for 17 klima- og naturaktivistar i den kontroversielle aktivistgruppa Exctinction Rebellion som blant anna hadde aksjonert ved ? lime seg fast i ulike departement og elles hindre framkomst.
– Exctinction Rebellion er det perfekte d?met p? kor vanskeleg det er ? gje unge, systemkritiske menneske fritt spelerom. Dei har kanskje pr?vd lovlydige middel i lange tider i eit fors?k p? ? ta ansvar for ei viktig sak, ikkje berre for seg sj?lve, men komande generasjonar, og s? endar dei opp i fengsel eller med skyh?ge b?ter, seier han.
Og kva sa professoren i Oslo tingrett?
– Det er viktig ? sj? historisk p? saka, synest eg. Folk har gjort ting som dei veit er ulovleg f?r av samvitsfulle grunnar. I desember 1955 sette den m?rkhuda kvinna Rosa Parks seg p? eit ?whites only?-sete i ein buss i Alabama i USA. Dette var straffbart og ho blei ogs? straffa, i f?rste omgang, fortel han.
Men s? g?r det nokre ?r og borgarrettsr?rsla eksploderer. Snart kjem Martin Luther King Jr. og andre p? bana og i l?pet av 1960-?ra skjer noko Vetlesen er sv?rt opptatt av: bevisbyrden skiftar. Dei som forsvarar ein diskrimerande status quo, m? no argumentere for at tingenes tilstand er rett. Det same skjedde under apartheid i S?r-Afrika og slaveriet p? midten av 1800-talet.
– Skiljet mellom rett og moral er h?rfint, legg Bostad til, – men vi m? kunne seie fr? n?r det buttar imot. N?r eksistensgrunnlaget v?rt er i ferd med ? forsvinne, som no, m? vi b?de akseptere og tole sterkare middel enn ein l?gm?lt samtale, seier ho.
Vil dagens aktivistar bli gitt rett?
Bostad, som ogs? er styreleiar i Det Europeiske Wergelandssenteret, eit ressurssenter for oppl?ring i demokrati og menneskerettar, meiner vi kan l?re noko av historia, ikkje minst av forhandlingane om kva historia eigentleg var, og slik kome eit steg vidare i lindringa av s?r i fortida.
– Difor er det viktig ? minnast 22. juli og andre store brotsverk. Men vi kan ikkje l?re alt av fortida, for vi veit ikkje kva framtida vil bringe, seier ho.
Det vi veit ganske sikkert, er at endring ikkje skjer utan innleiingsvis motstand, og at slike som Black Lives Matter-r?rsla, Edward Snowden, dei gule vestane, Greta Thunberg og Exctinction Rebellion kan ha fanga og forsterka ei tidsand som gjer at dei etter kvart f?r rett.
– Vendinga i bevisbyrden skjer ikkje f?r ein minoritetsposisjon tek til orde, kanskje jamvel bryt gjeldande lovverk, og seinare etter kvart f?r f?lgjarar og end? seinare f?r rett, eller blir gitt rett av majoriteten, minner Vetlesen oss om.
Tida vil vise kven av dei nemnde som vil lykkast. I mellomtida gjeld det ? ?stay danna?, eller for filosofane sin del, ? vere ?kleggar i offentlegheita?, slik Sokrates ynska det. Kva Bostad og Vetlesen vil gjere for ? halde seg danna livet ut, det finn du ut dersom du lyttar til heile podkastepisoden.
H?yr Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen snakke om danning og demokratiet si evne til ? tolerere systemkritikarar i podkasten Universitetsplassen. Programleiar er Monica Bjermeland.
Les meir
Inga Bostad om ? h?yre til i verda.
Arne Johan Vetlesen om sivil ulydigheit.
Lytt til meir fr? Universitetsplassen
Universitetsplassen er ein forskarbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?test b?de unge og erfarne forskarar for ? snakke om det dei meiner er viktig og aktuelt, saman med gjestar fr? norsk samfunnsliv.