Podkast: Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden

Stadig flere har begynt ? snakke om hydrogen som en viktig klimal?sning. Om bl?tt, gr?tt og gr?nt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?

Bildet kan inneholde: gul, tekst, oransje, linje, rav.

Truls Norby, Catherine Banet og Vebj?rn Bakken diskuterer hydrogen som klimal?sning i Universitetsplassen. Foto: UiO

I denne episoden av Universitetsplassen-podkasten har programleder Vebj?rn Bakken, direkt?r for UiO:Energi, invitert med seg kjemiprofessor Truls Norby og jurist Catherine Banet til en diskusjon om hvilken rolle hydrogen kan spille for ? bekjempe klimaendringene, og hva som m? til dersom en slik hydrogensatsing skal lykkes.

Den globale temperatur?kningen er i ferd med ? skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og milj?. ?verst p? listen over hva som m? gj?res for ? snu denne utviklingen er drastiske kutt i verdens klimagassutslipp.

– Vi vet at en sv?rt stor andel av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi. Og n?r vi skal g? fra fossilt til fornybart, oppst?r det nye behov for blant annet ? frakte og lagre energi. Det er her hydrogen kommer inn, forklarer Vebj?rn Bakken, direkt?r for den tverrfaglige satsingen UiO:Energi.

Kommer fra vann, g?r tilbake til ? bli vann

– Hydrogen er grunnstoff nummer én. Det er det letteste og enkleste i universet, og det f?rste som ble skapt. Universet best?r av nitti prosent hydrogen, og p? jorda er mesteparten av det knyttet til vann. Vi kan lage hydrogen av vann ved hjelp av elektrolyse, som splitter vannet i oksygen og hydrogen, sier Norby og understreker:

– Det fine med hydrogen er at n?r vi bruker energien som finnes der, g?r hydrogenet bare tilbake til vann. Og alt skjer helt utslippsfritt.  

Ved Universitetet i Oslo forskes det p? hvordan hydrogenproduksjon kan gj?res enklere og mindre energikrevende. Det jobbes med hydrogen laget fra naturgass (det vil si bl?tt hydrogen – da m? alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt), med elektrolyse av vanndamp eller vann (kalt gr?nt hydrogen, forutsatt at str?mmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi), og med hydrogen lagd direkte fra sollys. 

Ikke bare teknologi, men jus og rammeverk ogs?

Catherine Banet, f?rsteamanuensis ved Nordisk institutt for sj?rett, jobber med ? se p? hva slags regler og rammeverk det er behov for n?r b?de Norge og EU skal avkarbonisere energisystemene sine med blant annet bruk av hydrogen.

– En hydrogensatsing i stor skala forutsetter ikke bare teknologi, men ogs? at vi har en tydelig definert visjon, et definert ambisjonsniv? – og kanskje bindende m?l – for b?de produksjon og utslippskutt i forbruk. Deretter m? vi nedfelle klare regler for hvordan vi skal gjennomf?re satsingen, sier hun og fortsetter:

– Det handler om alt fra ? bestemme hva slags type hydrogen vi vil ha til fastsetting et tillatelsesregime for produksjon, utvikling og bruk av infrastruktur, og hvordan markedet skal se ut. Hvilke regulatoriske modeller vil vi ha? Lar vi de kommende markedene levere de l?sningene som trengs, eller skal det styres mer hva vi bygger og hvordan? 

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

Publisert 20. mai 2021 11:08 - Sist endret 23. jan. 2023 02:03