Skolestreik for klima
Skolestreik for klima er en stor verdensomspennende bevegelse.
─ Skolestreiken er unik i skolehistorien. Historisk sett har utdanning blitt kjempet frem som en rettighet for alle. I dette perspektivet er det b?de overraskende og paradoksalt at elever skulle finne p? ? streike, sier Ole Andreas Kvamme.
Han forsker p? etikk og b?rekraft i skolen, og er f?rsteamanuensis ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Kvamme forteller at elevene krevde handling og gikk derfor ut av klasserommet og rollen som elever for ? tre frem som samfunnsborgere.
Undervisning i b?rekraft
─ Skolestreik for klima fikk frem betydningen av ? tre ut av institusjonsrollen for ? gj?re seg gjeldende i samfunnet, sier Kvamme.
Tidligere foregikk undervisningen i b?rekraft i Norge hovedsakelig i naturfag.
─ N? er temaet til stede i en rekke fag, og demokrati- og borger-perspektivet er blitt tydeligere i de nye l?replanene i Fagfornyelsen, forteller Kvamme.
Han poengterer videre at en del av strukturene som skal endres for ? l?se klimautfordringene, nettopp er samfunnsstrukturer.
─ For skolen er det en stor utfordring at elevene her f?r kunnskaper om betydningen av raske, omfattende endringer av samfunnet for ? beskytte livet p? kloden, samtidig som den politiske viljen til endring stadig henger etter.
Samtidig er det mye velvilje p? skolen, i det offentlig ordskiftet og i institusjoner som Klimahuset.
Undervisning m? v?re b?de p? individ – og systemniv?
─ Alle er enige om at vi i klimatematikken m? f? frem b?de systemniv?et og individniv?et, utbryter Marianne Guriby.
Guriby er universitetslektor ved Klimahuset. Det er et nytt utstillingsbygg ved Naturhistorisk museum p? T?yen, som nylig feiret ett ?r.
─ Klimahuset skal formidle tverrfaglig og forskningsbasert kunnskap om klima, milj? og b?rekraft.
Utstillingen er veldig interaktiv og bes?kende m? ta en del aktive valg underveis.
─ M?let er ? inspirere de bes?kende og samfunnet til endring i b?rekraftig retning. Dette er ganske kontroversielt i museumssammenheng, sier Guriby.
Vi har ogs? et ekspertpanel av engasjerte ungdommer som gir oss r?d p? Klimahuset, og de har gjort det tydelig for oss at b?de individ og systemniv? er viktig ? belyse. Man kan ikke legge alt ansvar p? enkeltindividene, forteller hun.
I samtaler med ungdommene i ekspertpanelet ville Guriby finne ut om ungdommene er moraliserende overfor hverandre hvis en ikke tar de rette valgene og lever gr?nt nok. Klimaskam, rett og slett.
─ Ungdommene fortalte at de i mye st?rre grad var sinte, og sinnet ble rettet mot de voksne som har unnlatt ? gj?re noe med klimaproblemene, forteller formidleren.
Realistisk h?p om endring
Klimakrisen er et stort og alvorlig tema. Hvordan kan l?rere undervise og snakke om tematikken med barn og unge p? en seri?s m?te, uten at det oppleves som h?pl?st?
─ Mange l?rere er opptatt av ? gi h?p. Samtidig har situasjonen p? noen omr?der g?tt fra vondt til verre, og som l?rer kan det v?re krevende ? fange opp spenningene i klimasaken, understreke b?de alvoret og samtidig gi grunnlag for h?p.
Kvamme betoner det han kaller et realistisk h?p.
─ Jeg tror det handler om ? gj?re handlingsaspektet tydelig, sier Kvamme, og fremhever betydningen av gode eksempler.
Under klimastreikene var det ?lett? ? engasjere seg. Det var et fast sted, klokkeslett og dag, og det var et enormt stort fellesskap, p?peker Guriby.
N? er det kanskje ikke like lett ? se hvordan man kan engasjere seg som ungdom, hvis man ikke er helt klar for ? melde seg inn i en milj?organisasjon enda, for eksempel.
─ Jeg tror det er viktig ? gj?re engasjement tilgjengelig, gjerne gjennom f?rsteh?ndserfaringer i prosjekter i skolen.
Der kan elevene b?de erfare at de kan skape en forandring i n?rmilj?et, men ogs? f? noen aha-opplevelser p? at ikke alt er s? lett ? forandre, sier Guriby.
─ L?rere er opptatt av ? gi h?p, men noen omr?der er g?tt fra vondt til verre, og som l?rer kan det v?re krevende ? fange opp spenningene i klimasaken.
R?d og tips til l?rere og foreldre
─ Det er viktig ? vise at vi tar p? alvor at barn og unge har interesser i det som skjer, understreker Kvamme.
Det er faktisk s?nn at det vi f?r til og ikke f?r til i det ti?ret vi er inne i vil f? store konsekvenser for deres liv, for ikke ? snakke om senere generasjoner, p?peker f?rsteamanuensisen.
B?de Kvamme og Guriby er enige i at barn og unges stemmer er viktige – b?de i familien, p? skolen og i samfunnet.
─ Samtidig har et viktig budskap i skolestreikene for klimaet v?rt at voksne m? ta ansvar ─ og det er jo en konkret utfordring til b?de l?rere og foreldre, forteller Kvamme.
Snakk om det med ungdommen, og ta opp dagsaktuelle klimanyheter hjemme og p? skolen, oppfordrer Guriby. La ungdommene f? muligheten til ? p?virke dere!
─ Og s? h?per jeg at enda flere skoler pr?ver seg fram med tverrfaglige prosjekter om b?rekraftig utvikling.
Se gjerne til inspirerende eksempler fra andre skoler og gj?r det til deres eget. Sett av tid til planlegging, og la l?rere og elever medvirke og forme prosjekter som de synes det er g?y ? jobbe med, avslutter Guriby.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.