Fremmedkrigere og s?kalte syriafarere preget nyhetsbildet for noen ?r siden. Noen ble drept eller endte opp i fangeleire, andre d?mt for terrorvirksomhet hjemme i Norge. Av disse er det noen som fortsatt soner, mens andre er l?slatt og tilbake i samfunnet.
Hva m?ter disse ekstremistene i norske fengsler, hvem er de og hvordan f?r vi dem tilbake til samfunnet?
Tore Bj?rgo, professor ved Universitet i Oslo og leder til daglig C-REX Senter for ekstremisme, har forsket p? ekstremisme i en ?rrekke. I podkasten Universitetsplassen m?ter han fengselsbetjent ved Kongsvinger fengsel, Per Anders Magnes, til en prat om rehabilitering av ekstremister og terrord?mte i norske fengsler.
S?rbar ungdom
Som fengselsbetjenten har Magnes ulike roller i hverdagen. Han er kontroll?r, sosialarbeider og en de innsatte kan snakke med.
– Det er liten forskjell p? de ekstreme og alle oss andre. De har de samme utfordringene som alle andre innsatte. I fengslet ser jeg ikke den sinte mannen full av hat, men en som har falt utenfor A4-samfunnet og derfor blitt fanget opp av feil milj?. Det er kanskje det som overrasket meg mest.
Bj?rgo trekker linjene til egen forskning p? rasistisk og h?yreekstrem vold i Skandinavia p? 90-tallet, og personer fra disse milj?ene han har hatt med ? gj?re.
– Ungdom g?r ikke inn i rasistiske grupper fordi de er rasister. De blir rasister av ? komme i et rasistisk milj?, ofte av sosiale grunner. Det samme ser vi i militante islamistmilj?er eller andre typer ekstreme grupper som nyreligi?se bevegelser. Det er ikke religionen i seg selv, men milj?et, fellesskapet, vennskapet, og man tilpasser seg.
– Eksempelvis har de v?rt i en s?rbar livssituasjon med behov for et felleskap, en farsfigur eller beskyttelse, og har havnet i et ekstremt milj? hvor de har tatt opp i seg s?re og ekstreme holdninger, ideologier og handlingsm?nstre som finnes der. Noen trodde fullt og fast, andre tok det som en del av pakka.
– Mange kunne jeg nok hatt som venner om situasjonen var annerledes. Og noen har blitt venner etter at de trakk seg ut av milj?et.
Trangt i utgangsd?ren
Bj?rgo peker p? tilbakevending til samfunnet som en krevende prosess, b?de for den enkelte innsatte og for samfunnet.
– Det er et paradoks at vanlige kriminelle har en tilbakefallsrate p? 20-25 prosent, og i noen land 50 prosent eller mer, mens flere studier viser at terrord?mte har mye lavere tilbakefall, s? lite som 3-5 prosent. Derimot er toleransen for denne typen tilbakefall lik null. Samfunnet aksepterer ikke dette, og det ville v?rt en skandale om en som er d?mt for fremmedkrigervirksomhet, og som har v?rt gjennom rehabiliteringsprogram, skulle dra tilbake til Syria igjen.
Han mener samfunnet fortsatt har et stykke igjen for ? lykkes og at overgangen til det vanlige samfunnet er et problem.
– Vi har ikke godt nok apparat til ? ta dem i mot n?r de kommer ut. Det ser bra ut p? papiret men ikke i praksis. Mange er bekymret for hva som m?ter dem p? utsiden, b?de stigmatisering og frykten for ? ikke ha noe ? g? til. Dersom vi ikke makter ? f? dem inn i det vanlige samfunnet etterp?, er risikoen for tilbakefall betydelig.
– Det er viktig ? huske p? at disse terrord?mte ikke har beg?tt alvorlige handlinger i Norge, men deltatt i virksomhet i Syria og Irak. De som har beg?tt terrorhandlinger i Norge, er to velkjente h?yreekstremister med lange dommer, som sannsynligvis sitter mer isolert i fengsel enn de tidligere militante islamistene gj?r.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.