- Akkurat n? er vi inne i en pandemikrise, men vi st?r overfor st?rre kriser som milj?- og klimakrisen, som ikke l?ses ved hjelp av 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Dette er langsomme kriser, som ikke g?r over til sommeren, understreker Marianne Elisabeth Lien, professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
- Vi m?ter gjerne klimakrisen med kunnskap og mer forskning og en f?lelse av at dette m? vi ta kontroll p?. Sp?rsm?let er om denne tiln?rmingen er tilstrekkelig- og om vi noensinne egentlig hatt kontroll, framholder hun. Lien forteller i denne podkasten at blant annet hennes forskning p? arktisk domestisering har l?rt henne at s?rbarhet og usikkerhet- og gjensidig avhengighet er helt sentralt i menneskers forhold til naturomgivelser.
- Vi har en forestilling om at det er n?dvendig ? ha kontroll over naturen. Det kan v?re en ide ? ta noen skritt tilbake og hente fram begreper som ?rb?dighet, s?rbarhet og respekt, sier hun.
Mye ute av balanse
Dette er sp?rsm?l som gir gjenklang hos Sturla St?lsett, som er professor i teologi MF Vitenskapelig h?yskole for teologi, religion og samfunn - og som blant annet har forsket p? globalisering, religi?s praksis og p? s?rbarhet.
- Vi lever jo i en tid der s? mye er ute av balanse. Ikke bare pandemien vi er midt oppe i. Like presserende er milj??deleggelser, fattigdom og flyktningsituasjonen, sier St?lsett, som understreker at kriser alltid har opptatt ham i det faglige skj?ringspunktet mellom religion, teologi, og samfunnsstudier og politikk.
- Jeg ?nsker ? se p? hvilken m?te religi?s praksis og teologisk refleksjon rundt gudstro og hellighet kan bidra inn i m?tet med katastrofene og klimautfordringene vi st?r overfor, forteller han i denne podkasten.
B?de Sturla St?lsett og Marianne Elisabeth Lien er opptatt av s?rbarhet som en helt grunnleggende menneskelig erfaring.
- S?rbarhet framstilles ofte som et problem i seg selv. Men i m?tet med de sp?rsm?lene som s?rlig opptar oss i dag, er vi blitt mer og mer oppmerksomme p? klodens s?rbarhet. Erkjennelsen er jo ganske ny. F?rst p? 70-tallet forstod vi at kloden var begrenset og at vi med v?rt levevis kunne undergrave v?rt livsgrunnlag Vi er s?rbare overfor kloden og kloden er s?rbar overfor oss, sier St?lsett, som mener dette er en viktig erkjennelse ? ha med seg i m?tet med natur- og klimasp?rsm?l.
Naturen ikke bare til for oss
Marianne Elisabeth Lien synes at spennet mellom kontroll og s?rbarhet, er aktuelt og spennende.
- Vi kan sp?rre oss hvordan en erkjennelse av s?rbarhet – og da ogs? en positiv anerkjennelse av s?rbarhet kan endre kvaliteten i relasjonen vi har til naturen og eventuelt hverandre, sier hun. Lien synes ogs? at ?refrykt er et begrep som kan v?re nyttig ? ta tilbake i m?tet med de store globale utfordringene.
St?lsett og Lien understreker begge at vi selvsagt fortsatt skal kunne nyttiggj?re oss naturen.
- Men vi trenger ? endre v?rt syn p? naturen som noe som er til kun for oss- til v?rt bruk. Dette er en holdning som har n?dd sin absolutte grense. Vi kan ikke fortsette langs det sporet. Da vil vi undergrave v?rt eget livsgrunnlag, sier St?lsett. Han h?per at de religi?se ressursene, s? vel som de de poetiske kan bidra – sammen med de teknologiske eller det rent empirisk vitenskapelige i m?tet med klimautfordringene vi st?r overfor.
- Ja, religi?siteten bringer inn en annen dimensjon og andre holdninger, som ?pner opp for en innvevdhet mellom natur og mennesket, der tilh?righet blir en ressurs. Det er en tankem?te jeg tror vi kan trenge i dag, sier Lien.
I podkasten Universitetsplassen utforsker Marianne Elisabeth Lien og Sturla St?lsett s?rbarhet og ?refrykt i m?tet med natur – og klimasp?rsm?l.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, ofte sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner podkasten i alle podkastapper, for eksempel Apple podcasts og Spotify.
Lytt til flere episoder av Universitetsplassen, for eksempel: Etter katastrofen, Etikk og vaksinasjon eller Hva gj?r koronapandemien med v?r opplevelse av tid?