- Vi har sett en endring av styrkeforholdet mellom ulike partier. S?rlig viktig er et styrket R?dt og SV til venstre for Arbeiderpartiet – inkludert ogs? et MDG i vekst. Svekkelsen av de to st?rste partiene – Arbeiderpartiet og H?yre, er ogs? verdt ? merke seg. Den svekkelse er nok den som vil ha st?rst betydning i tiden framover, sier valgforsker, statsviter og professor emeritus Bernt Aardal.
Elin Haugsgjerd Allern, professor og statsviter med norsk partier som forskningsfelt gir ham rett.
- Vi st?r overfor en litt annen konkurransesituasjon enn tidligere i og med at de de st?rste partiene er svekket og at MDG og R?dt virker ? skulle gj?re historisk gode valg.
- S? har vi ogs? flere partier enn f?r som er reelt makts?kende og vil inn i regjeringskontorene. I tillegg har vi to partier p? fl?yene SV og Frp, som har regjeringserfaring- og som tar den erfaringen med seg inn i sine kalkyler, sier Allern.
I denne podkasten fra Universitetsplassen kommer Bernt Aardal og Elin Haugsgjerd Allern blant annet inn p? hvilke temaer som har f?tt prege valgkampen, p? koalisjoner, interessegrupper, meningsm?linger og p? hva som vil prege tiden etter valget. Programleder er Gro Lien Garbo.
Tilpasningsdyktig gr?nne
Klima og milj? har preget denne valgkampen. Partiene er, if?lge Bernt Aardal, tilpasningsdyktige i den forstand at de justerer kurs etter det som er viktig for opinionen.
- N?r klima og milj? har kommet s? kraftig p? dagsordenen, s? er det fordi velgerne har blitt s? opptatt av det. Det har blitt en konkurranse mellom partiene om ? bli mest gr?nne, sier han.
- En av grunnene til at det tok tid f?r MDG fikk skikkelig oppslutning i Norge, var at andre partier tok opp klimasaken s?pass effektivt at det ikke var like mye rom for et gr?nt parti, som i mange andre land, sier Haugsgjerd Allern.
Aardal minner om at klima og milj? har opptatt velgerne helt siden 70-tallet, men at det da var partier som SV og Venstre som fanget det opp.
- MDG kom p? banen- relativt sent.
Regjeringsskifte mest sannsynlig
Forskjellen mellom dette stortingsvalget og det forrige, er at regjeringsskiftet n? er langt mer sannsynlig, p?peker Aardal og Haugsgjerd Allern.
- Med et regjeringsskifte er det mye som f?lger med. B?de politikkendringer og usikkerhet omkring hvilke partier som skal g? sammen i regjering; hvem som skal utgj?re flertall osv. Det skiller dette valget fra det forrige, sier Aardal.
- I tillegg er jo Frps posisjon er en annen fordi de har g?tt ut av Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner. I tillegg har vi en mer komplisert situasjon p? r?d-gr?nn side, i og med at det ikke er enighet der om hvem som er de foretrukne alliansepartnere, sier Haugsgjerd Allern.
Medvind og motvind
I mediene kan man under valgkampen nesten se p? politikerne hvem som har vind i seilene og hvem som er i motvind. I denne valgkampen har Jonas sette ut til ? trives, mens Erna har slitt mer.
- Det er en del av politikkens og valgkampens psykologi som er veldig fascinerende. Det er selvsagt i veldig stor grad styrt av meningsm?lingene. N?r det g?r oppover p? m?lingen, geniforklaras ofte lederne – selv om det er mye mere sammensatt hvorfor partiet g?r fram. Tilsvarende n?r det g?r nedover, s? er det jo lederen, som n?rmest gj?r alt fei, sier Bernt Aardal.
Han synes dette er en form for medievriding som vi burde komme litt vekk fra, fordi den blir for enkel.
- Men at det ligger en psykologisk effekt ogs? innad i partiene og for den enkelte leder- det ser vi jo. Det er jo ikke bare medieskapt at vi ser at noen ledere f?r litt mere selvtillit og blir litt mer avslappet, mens ander blir mere strenge og stramme – og kanskje ogs? litt mer aggressive. Det ligger mye psykologi her. Politikk handler ogs? om f?lelser, understreker Aardal.
- Det er jo en skikkelig t?ff og krevende ?velse ? lede an i en valgkamp. Med alle meningsm?lingene som presenteres finnes det jo s? mye informasjons om hvordan de eventuelt lykkes eller ikke lykkes i ulike deler av landet. Det er nok ogs? krevende internt med disse opp- og nedturene, som blir jo ekstra forsterket av mediene fremstilling, sier Haugsgjerd Allern.
Ingen fasit
- Hvor gode er meningsm?lingene?
- Det er vanskelig ? bed?mme fordi vi jo ikke har en fasit, sier Bernt Aardal.
- Meningsm?linger er jo ?yeblikksbilder – som fanger ?yeblikket mer eller mindre presist.
- Vi ser jo at selv m?linger som er tatt opp samtidig viser litt ulike resultater. Dette er et felt hvor man virkelig skal v?re n?ktern og litt skeptisk. Slik jeg ser det er det mye misbruk av meningsm?linger. De tillegges alt for stor vekt, sier han
- P? den ene siden er det positivt at vi f?r informasjon. Det kan mobilisere velgere til ? g? og stemme. P? den andre siden blir det mye oppmerksomhet rundt det politiske spillet av m?lingene. Vi ser p? oppturer og nedturer og s? f?r mediedekningen litt preg av sportsjournalistikk og det utpekes tapere og vinnere F?r valget har funnet sted. Valget er jo en konkurranse om stemmene som gir tapere og vinnere, men fram til selve finalen/valgdagen, skulle vi gjerne hatt sakene enda mer i fokus, sier Haugsjerd Allern
- At vi de siste ?rene har f?tt nettsider som ?Polls of polls? gir litt mer verdifull informasjon, sier hun.
- Fra et faglig synspunkt kan man si at det er bra at meningsm?linger fanger inn str?mninger som er viktige. Det er n?r man tolker resultater av m?linger, som ikke er faglige holdbar, at man kommer ut i en gr?sone. Det b?r man v?re sv?rt forsiktig med, sier Aardal.
Les ogs?:
Sterke b?nd mellom interessegrupper og politiske partier
--------------------------------------------------------------------------------
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.