– Hva skal du egentlig med demokrati, n?r du sitter fast i k?en p? vei til jobb for ? tjene penger, og s? vidt f?r det til ? g? rundt? Demokrati betyr ikke s? mye for vanlige folk, for det leverer ikke en bedre levestandard.
Det sier Arild Engelsen Ruud, professor i S?r-Asia-studier ved Universitetet i Oslo, til podkasten Universitetsplassen.
9. mai i ?r gikk filippinerne til valgurnene for ? peke ut etterf?lgeren til den beryktede Rodrigo Duterte. Engelsen Ruud og religionsviter Cecilie Endresen gjorde feltarbeid under valgkampen.
– Filippinene var tapetsert med valgkampmateriell, spesielt familiebilder. Far og s?nn stilte til valg, enke og s?nn, og s? videre. Det dynastiske i politikken ble veldig tydelig. Samtidig s? vi plakater med slagord knyttet til gud, sammen med politiske kandidater, forteller Endresen.
Lytt til episoden:
Asiatiske demokratier glir mot autokratier
Valgets vinner ble Ferdinand ?Bong Bong? Romualdez Marcos Jr., s?nn av tidligere president Ferdinand Marcos. Marcos senior er anklaget for omfattende korrupsjon.
– Selv de fattigste av de fattige, tenkte at Bong Bong Marcos, som er s?nn av tidenes tyv – er den som skal gi dem velstand, sier Endresen.
Religionsviteren ser at det er flere forestillinger og myter knyttet til presidenten.
– De tror at han sitter p? gull. Han skal ogs? ha enorme summer penger han har tjent p? lovlig vis, som advokat.
I prosjektet Lederskap og folkelig deltakelse i asiatiske demokratier, unders?ker forskerne nettopp hva som kjennetegner forholdet mellom folk og ledere i S?r- og S?r?st-Asia.
– Politiske partier p? Filippinene er veldig svake, s? du stemmer p? en m?te p? et nettverk, p?peker Arild Engelsen Ruud.
Han viser ogs? til at sterke ledere er et fellestrekk for asiatiske demokratier.
– I Filippinene, men ogs? i India, som ledes av Narendra Modi. Vi har Imran Khan i Pakistan og Rajapaksa-br?drene, som tidligere styrte Sri Lanka, med hele fire br?dre i regjering.
Undertrykkelse og glamour
– Selv ikke de beste demokratiene er helt demokratiske, og selv ikke de vanskeligste landene er helt autokratiske, p?peker Engelsen Ruud p? sp?rsm?let om hvordan det st?r til med demokratiene i Asia.
Selv om flere land i Asia er i ferd med ? bli mindre demokratiske, er veien fra demokrati til autokrati en prosess, if?lge forskeren.
– Det handler for eksempel om ? styrke og svekke ulike gruppers mulighet til ? ha et ord med i laget. Mange kritiske stemmer stenges ned, enten det er kritiske opponenter, lokale protester eller alternative politikere. Slik styrkes autokratenes posisjon.
Selv om statslederne ikke skyr brutale midler for ? holde p? makten, er de sv?rt popul?re blant folket. Og da Bong Bong Marcos ble valgt til president, var det med over 60 prosent av stemmene. Forskerne tror han hadde flere sterke kort p? h?nden.
– Mange husker moren, Imelda Marcos, med sine 3000 skopar. Glamouren rundt henne assosieres til Bong Bong Marcos, sier Engelsen Ruud, som likevel tror det aller viktigste handler om den nye presidentens forgjenger:
– Veldig mange snakker om hva Rodrigo Duterte har gjort for dem. Han var genuint popul?r, og Bong Bong knyttes til ham.
I l?pet av tiden som president gjennomf?rte Duterte en ?krig mot narkotika?, hvor flere tusen ble drept uten rettssak.
– Men han klarte ogs? ? kommunisere en sympati med vanlige folk, som folket virkelig trodde p?.
Demokrati knyttes til verden utenfor
Engelsen Ruud tror ikke n?dvendigvis vanlige folk er s? opptatt av demokrati. Han peker ogs? p? at demokrati gjerne knyttes til to tendenser som har v?rt lite popul?re i Filippinene.
– Det ene er den nyliberale verdensorden, med internasjonale forpliktelser og handelsavtaler. Den problematikken har de hatt mye av i Filippinene, hvor dagligvarer og str?m er veldig dyrt, og det er vanskelig ? se hva de har igjen for de internasjonale avtalene.
Det andre er assosiasjonen til liberale verdier.
– Skeives rettigheter, kvinners rettigheter, og s? videre – det betyr ikke n?dvendigvis s? mye for vanlige folk. Det er ikke der skoen trykker n?r du ikke klarer betale regningene for skole og lege.
Duterte markerte seg tydelig mot disse tendensene, og var ikke redd for ? forn?rme verken Obama eller paven.
– Han bygde et image av at han forsvarte Filippinene, og ikke brydde seg om det utenfor.
Religion og politikk henger sammen
– Duterte er meget intrikat religi?st sett. Han er et funn for religionsvitere, sier Cecilie Endresen.
Der andre ledere knyttes til én religion, som Modi og hindunasjonalismen i India, er Duterte mer kompleks.
– Han er katolikk, men kaller likevel paven hores?nn. En grunn til at det aksepteres, kan v?re at kritikk av paven oppfattes som kritikk av elitene, p?peker Endresen.
Religion er if?lge henne ?soft power? – myk makt politikerne kan bruke.
– N?r Duterte snakket med muslimske velgere, sa han ting som ?I am Islam?. Det viser at han ikke tar avstand fra islam.
De politiske ledernes forhold til folket kan ogs? by p? religi?se assosiasjoner.
– De er kritiske til eksperter, og vet for eksempel best om en vaksine virker eller ikke, eller hvordan arkeologiske funn skal tolkes.
H?r Arild Engelsen Ruud og Cecilie Endresen fortelle om Modis intrikate bruk av sosiale medier, Rodrigo Dutertes ?ndelige veileder, og det myteomspunnede gullet filippinernes nye president frister velgerne med. Programleder er Mari Lillesl?tten:
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.
I Kina kan minnet om massakren p? Den himmelske freds plass snart v?re historie
Putin legitimerer politisk undertrykkelse med tradisjonelle russiske verdier
