– Etter tre m?neder som likestillings- og diskrimineringsombud har det det sl?tt meg hvor mange hindringer vi som samfunn har – at vi ikke klarer ? legge til rette for folk med funksjonshemming. Jeg har sett at mennesker med funksjonshemming blir hindret av for sm? heiser, av teleslynger som ikke virker og at blinde barn ikke f?r l?remidlene de trenger. Det er en g?te for meg at vi ikke har f?tt til ? gj?re noe med dette i Norge i dag. ? ta fatt i disse problemene vil v?re en av de aller h?yest prioriterte omr?dene v?re framover, sier Bj?rn Erik Thon.
F?r han fikk jobben s? han et innslag p? fjernsyn der professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Jan Grue avsl?rte hvor vanskelig det er for en rullestolbruker bare ? komme seg fra A til ? i Oslo.
– Det handler om mangel p? forutsigbarhet. Bare det ? ta T-banen fra Nationatheatret krever at man vet akkurat hvor det blir for stor avstand og h?ydeforskjell.
- G?r man p? feil vogn, kommer man ikke av.
– S?nne ting er det tusen av, sier Jan Grue. Han forteller at de fleste funksjonshemmede jevnlig opplever ? behandles som et problem og ? bli m?tt med en lite hyggelig tone.
P? flyplasser blir man som rullestolbruker ikke behandlet som et menneske, men som et stykke fraktgods. Man blir en ting som skal ekspederes gjennom systemet, forteller han.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. H?r denne og andre episoder - b?de funksjonshemming og andre aktuelle temaer i din podkastapp.
Er det bare de ressurssterke som f?r jobb?
Jan Grue leder et nyoppstartet forskningsprosjekt om funksjonshemming som politisk identitet og marginaliseringsprosesser og skal blant annet finne fram til et bedre tallgrunnlag p? antall sysselsatte funksjonshemmede i Norge.
– Andel sysselsatte har st?tt stille i flere ti?r. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom utdanning og alvorlighetsgrad i funksjonsnedsettelsen for ? se om de som kommer i jobb er de ressurssterke og i mindre grad de ressurssvake. Det er v?r arbeidshypotese som vi ?nsker ? se om stemmer, sier Grue, som i tillegg vil se p? hvilke rolleforventninger funksjonshemmede m? leve opp til for ? kunne benytte seg av de rettighetene som formelt sett finnes i Norge.
– Som likestillings- og diskrimineringsombud har vi et p?driveransvar. Vi jobber tett med hele det sivile samfunn ved ? p?virke lovgivning og praksis. ? jobbe med arbeidsgivere for ? f? inn en annen holdning til ? ansette funksjonshemmede er kjempeviktig, sier Bj?rn Erik Thon.
En av sju har en funksjonshemming
Jan Grue definerer funksjonshemming til ? v?re der kropp m?ter samfunn eller der friksjon mellom samfunn og kropp oppst?r.
- Det kan dreie seg om funksjonsnedsettelser som svaksynthet, begrenset bevegelighet eller kroniske sykdommer som varer over tid. Men regner med at en av sju har en funksjonshemming, men det er en mangeartet gruppe. Og mange vil ikke identifiser seg med merkelappen, som ofte har v?rt forbundet med stigma. En som har en funksjonshemming kan ha vanskelig for ? leve opp til samfunnets krav med hensyn til jobb, studier eller ? ha et familieliv, sier Grue. Han p?peker at det er mye skjult marginalisering.
– Mange problemer blir man ikke klar over f?r de rammer en selv eller ens p?r?rende, eller noen man er tett p?.
Bj?rn Erik Thon har v?rt overrasket over at kunnskapsgrunnlaget ikke har v?rt mer p? plass p? dette feltet etter at han tiltr?dte som likestillings- og diskrimineringsombud.
- Jeg har v?rt p? en oppl?ringsrunde hos ulike grupper av funksjonshemmede og ?nsket at vi som ombud raskt kunne finne ut hvor vi skulle begynne for ? l?se utfordringene: Svaret har gjennomg?ende v?rt at vi m? ha mer kunnskap om livssituasjonen til funksjonshemmede, at vi ikke vet nok. Det overrasket meg veldig. Det samme gjorde den manglende politiske bevisstheten. Funksjonshemmede er for eksempel ikke nevnt i regjeringens plattform, mens en rekke andre grupper som gjerne faller utenfor er det, sir Thon.
- Hvorfor regnes ikke funksjonshemmede med?
Dessverre er det et slik at kroppslig forskjell gjerne blir sett som en legitimerende grunn til at det skal v?re forskjell ogs? i samfunnsmessige sammenhenger. N?r det gjelder funksjonshemming er en ?naturliggj?ring? av diskriminering, som vi ikke ser i andre sammenhenger. Tilrettelegging blir tatt som en form for ekstravagant gest, som noe oppofrende fra samfunnets side, sier Grue.
- Dette er et demokratisk problem. Funksjonshemmede er en stor gruppe som ikke f?r deltatt i tilstrekkelig i demokratiet.
– Mange f?r ikke v?rt med p? diskusjoner, deltatt i nettdebatter eller kommet p? m?ter. Mange digitale flater er for eksempel ikke tilpasset svaksynte. Vi b?r lage en inkluderende teknologi og ikke en ekskluderende teknologi, sier Thon, som har lang erfaring med nettopp dette som tidligere direkt?r i Datatilsynet.
M? se p? holdningene v?re
Thon ?nsker ? g? systematisk til verks for ? ?ke inkluderingen av funksjonshemmede:
- Vi m? se p? hva slags hindringer som ligger i v?r m?te ? lyse ut stillinger p?, vi m? se p? v?re lokaler, vi m? se p? holdninger hos ledere og andre ansatte. Jeg tror ikke det er noen som g?r p? jobb for ? diskriminere andre. De fleste ?nsker ? opptre skikkelig og ? ta mangfold p? alvor, men s? fungerer det av en eller annen grunn ikke. Vi m? ha en prosess for ? se p? hvor hindringen er: Om de sitter i hodene v?re, i dokumentene v?re. S? m? vi se p? hva slags tiltak som m? iverksettes for ? f? flere funksjonshemmede inn.
Jan Grue er enig.
– Vi vet en del om hvordan ting ser ut fra funksjonshemmedes perspektiv. Vi har kanskje ikke bragt helt p? det rene hvordan det ser ut fra arbeidsgiveres perspektiv. Der er det en jobb ? gj?re.
- Hvorfor har vi ikke som samfunn klart ? ta de grepene som skal til?
- Det har ikke blitt ansett som kostnadseffektivt. Man snakker om funksjonshemmede som uutnyttede ressurser, men jeg er usikker p? om det er et argument som gir geh?r, sier Jan Grue
- Vi snakker jo ofte om mangfold som en ressurs og at det er bra for bunnlinja ? ha et mangfold, men i s? fall s? er jeg overrasket n?r jeg st?r og holder foredrag og jeg ikke ser en eneste rullestolbruker.
- Dette er et samfunnsansvar. Alt kan ikke m?les i kroner og ?rer.
- Det er en viktig samfunnsverdi at folk skal ha et arbeid ? g? til, g? p? konserter, delta i debatter og kunne bruke ytringsfriheten. S? dette strekker seg langt utover det ?konomiske, sier Bj?rn Erik Thon.
- N?r du skal forske p? funksjonshemming. Er det en fordel at du selv er rullestolbruker, Jan Grue?
- Jeg vil si ja. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en skal ha sitt m?l om objektivitet og n?ytralitet og samtidig s? er vi innen samfunnsvitenskapen alle mennesker. De som forsker p? aldring blir eldre for hvert minutt som g?r. De som forsker p? kj?nn har gjerne et kj?nn.
- Vi kommer ikke utenom den kroppen vi lever i og med og som.
- De erfaringene jeg har personlig er viktige, ikke minst som motivasjon for hvorfor jeg vil forske p? funksjonshemming. S? blir det et annet krav til refleksivitet- til ? tenke litt rundt min posisjon. Jeg m? for eksempel huske at rullestolbruker bare en liten del av antallet funksjonshemmede, sier Grue.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt- ogs? sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en e-post til podkast-universitetsplassen@uio.no.