I et samspill
Hvordan fungerer lukt- og smakssansene v?re?
– Det er i grunnen to adskilte sanser. De fungerer i to adskilte systemer, men i et veldig fint samspill, sier Bano Singh som er lukt- og smaksforsker ved Insitutt for klinisk odontologi, UiO.
Luktesansen hjelper ? sanse milj?et rundt oss. Den hjelper oss med ? reagere p? farlige lukter som f. eks brann. Smakssansen fungerer som en slags d?rvakt inn til kroppen. Den avgj?r om maten vi skal spise er farlig eller ikke. ?tti prosent av det vi oppfatter som smak er egentlig lukt og formidles via luktecellen. Luktecellene er i nesen.
Smakene, s?t, salt, surt og umami blir registrert i smakscellene p? tungen. Lukt forekommer n?r duftmolekylene binder seg til luktcellene i nesen og stimulerer luktenerven i hjernen.
– Det er komplekst det som skjer i hjernen n?r man smaker eller lukter noe, sier nevropsykolog Mia Tuft ved Oslo universitetssykehus. Det som er interessant, er at det er en veldig stor del av hjernen som bli aktivert. Vi har faktisk 10 millioner luktesanseceller i hjernen.
Menneskekroppen er ogs? konstruert slik at den reagerer raskere p? farlige lukter enn gode.
Nobelpris
Men det er ikke bare korona som har gitt lukt- og smakssansene v?re ?kt oppmerksomhet. I 2021 gikk Nobelprisen i medisin og fysiologi til David Julius og Ardem Patapoutian for oppdagelser p? nervesignaler for hvordan vi f?ler varme og ber?ring.
Men hvordan henger denne prisen sammen med lukt- og smaksforskningen?
– I tillegg til lukt- og smaksnerven, har vi nok en nerve som er veldig viktig for v?r smaksoppfattelse, forklarer Singh. Det er den trigeminale nerven. Den nerven sier noe om temperatur p? det vi spiser, om maten er varm eller kald.
Forskerne som fikk nobelprisen fikk prisen for ? ha forsket p? reseptorene som kunne identifisere en brekningsfornemmelse av den maten vi spiser.
Minner
De fleste har opplevd at en lukt kan f? oss til ? reise tilbake i tid. Hva er det som skjer da?
– Via lukt kan man huske veldig langt tilbake i tid, sier Mia Tuft. Marcel Proust er kanskje den forfatteren som virkelig har levendegjort dette n?r han beskriver smaken av Madeleinekakene som er dyppet i lindete.
Det var p? denne m?ten han lette etter barndomsminnene sine, og han kom p? flere og flere ting etter hvert som lukten skapte nye assosiasjoner for ham.
– Det er ogs? en kjent sak at lukt kan virke veldig triggende, blant annet for mennesker som har v?rt utsatt for traumer, sier Tuft.
Etter Vietnamkrigen var det mange med PTSD som forklarte hvordan enkelte lukter kunne f?re dem rett tilbake i krigen. Dette er det blitt forsket lenge p?.
– Men gode lukter kan ogs? utl?se stressreaksjoner, sier Singh. Det kommer an p? konteksten man har minner i. For meg personlig var duften av syrin veldig stressende, rett og slett fordi syrinblomstringen falt sammen med eksamensperiodene mine.
– Har man v?rt i en farlig situasjon, som f. eks i en brann, vil angstsenteret i hjernen umiddelbart bli aktivert om man plutselig skulle lukte r?yk igjen, sier Tuft. N?r noe traumatisk skjer, l?rer hjernen ekstremt raskt at dette er farlig.
– Men om man er i en situasjon hvor noe repeteres og en lukt er til stede, vil denne lukten aktivere minnet om denne situasjonen, sier Tuft. Det handler om l?ring.
I 1949 formulerte forskeren Hebb f?lgende viktige l?resetning om minner ?What fires together, wires together?. Det betyr at det utvikles nye nervebaner etter hvert som noe repeteres, og nervebanene i hjernen blir bredere og bredere jo flere repetisjoner. Det er slik man l?rer.
– Luktesansen er den eneste sansen som er koblet til v?rt emosjonssenter i hjernen, alts? den libiske delen, forklarer Singh. Denne delen av hjernen bearbeider alle v?re emosjoner. Det kan forklare hvorfor lukt og minner er s? sterkt koblet sammen.
Smaken endrer seg over tid
– Men lukt og smak forandrer seg ogs? gjennom livet. Alle som har hatt barn og som skal l?re dem ? spise vil p? et eller annet tidspunkt f? h?re at ?det liker jeg ikke?, sier Singh. Barn har rett og slett litt andre smaksopplevelser enn vi voksne.
Barn er ikke s? glad i smaker som kaffe og ?l. Men de er veldig glad i s?te og sure ting.
– Det er derfor viktig at n?r man skal begynne med mat til sm?barn, at man begynner ? gi dem n?ytrale ting, som for eksempel potet, sier Singh.
Men s? viser det seg ogs?, at barn i st?rre grad liker det som de er blitt eksponert for i mors liv. Alts? hva mor spiste under svangerskapet.
– Det kan v?re med p? ? forklare hvorfor f. eks indiske barn er mer glad i sterk mat enn norske barn, utdyper Singh. Det handler ogs? om kulturelle forskjeller.
Relasjoner
Men lukt spiller ogs? en rolle n?r det kommer til relasjoner mellom mennesker.
– Det foreg?r kontinuerlig en nonverbal kommunikasjon mellom oss mennesker, forklarer Singh. Akkurat som med dyr. Lukten av svette er faktisk medvirkende til om noen finner hverandre.
– N?r vi lukter hverandre, s? lukter vi hverandres emosjoner ogs?. Det er noe grunnleggende som forbinder oss med andre mennesker.
Men n?r mennesker f?r en forvrengt lukt eller smak, kan de f? store problemer med n?re relasjoner.
– Jeg har hatt pasienter som plutselig ikke t?ler lukten av kj?resten lenger, sier Singh. Det er jo helt forferdelig for dem som rammes, og skaper store problemer.
Trenger et lukt- og smakssenter
Det er heldigvis mulig ? trene opp smak- og luktesansene igjen for de aller fleste.
– Men for ? kunne gi et godt nok tilbud til alle de pasientene som sliter med lukt- og smaksforstyrrelser, s? mener jeg at Norge trenger et lukt- og smakssenter, sier Singh.
Det er mange grunner til det.
– For det f?rste s? er det mange andre sykdommer som f. eks Alzheimer og Parkinson som gir utslag p? lukt og smak lenge f?r de f?r andre symptomer p? disse sykdommene, sier Singh.
Kunne man ha screenet denne pasientgruppen p? et tidligere tidspunkt, ville man kunne ha kommet i gang med behandling og oppf?lging p? en helt annen m?te enn i dag.
– Vi vet ogs? at dem som rammes av kreft, spesielt dem som har f?tt str?ling i hode og hals, som regel f?r store problemer med lukt og smak, utdyper Singh.
Det er publisert forskning som ettertrykkelig viser at livskvaliteten blir betydelig redusert n?r man har problemer med lukt- og smakssansene.
– Men i Norge blir ikke disse pasientene tatt p? alvor, og derfor trenger vi et senter for lukt og smak, hvor vi kan jobbe tverrfaglig med behandling av disse pasientene, sier Singh avslutningsvis.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.