Hjernen renser seg selv mens du sover. Samtidig prosesserer vi minner og opplevelser. Gode s?vnvaner er viktig for den helsen din.
Vi inviterte Rune Enger og Espen Rostrup Nakstad til ? snakke om s?vn i denne episoden av Universitetsplassen.
Rune Enger er s?vnforsker ved Universitetet i Oslo. Espen Rostrup Nakstad er assisterende helsedirekt?r. Programleder er Thomas Olafsen.
P? sp?rsm?l om hvilket forhold de har til s?vn svarte Nakstad at han merker det godt hvis han f?r for lite s?vn. Rune Enger forsker p? s?vn, samtidig har han det samme forholdet til s?vn som oss andre.
Nye metoder gir dypere innsikt i hvordan vi sover
Det er mange m?ter ? forske p? s?vn p?. Den klassiske m?ten er ? studere mennesker mens de sover. De f?r satt p? elektroder, slik at forskerne kan se p? hjerterytmer og s?vnfaser. Utfordringen med slike studier er at vi kan ikke se helt hva som foreg?r. Vi kan ikke g? inn i hjernen til et menneske for ? studere s?vn.
Forskerne studerer derfor mus som sover, ved hjelp av for eksempel avansert lasermikroskopi og genteknologi.
– Vi kan n? se ned i hjernen i mus, helt ned p? celleniv?, mens de sover og se hva cellene snakker om og hva de gj?r, sa Enger. Utfordringen er ? tolke det vi ser.
Hjernens renseprosess er et ukjent territorium
Forskerne ser blant annet p? v?sken som hjernen ligger og bader i. Den sirkulerer gjennom hjernevevet. I denne prosessen tar den med seg slagg- og avfallsstoffer. De forskjellige celletypene har litt andre m?nstre i kommunikasjonen sin enn n?r vi er v?kne. Den endelige betydningen av dette gjenst?r ? finne ut av. Dette er nye teknologier og teknikker og et hittil ukjent territorium.
De aller fleste artene p? jorda trenger s?vn
S?vn m? jo v?re viktig n?r vi bruker en tredel av livet p? det. Alle har jo kjent p? betydningen av ? mangle s?vn.
– G?r det flere dager vet vi jo at nesten alle avanserte hjernefunksjoner slutter ? fungere. Du kan bli psykotisk og miste virkelighetsoppfatningen. Hvilke prosesser som er s? viktige vet vi egentlig ikke s? mye om, sa Rune Enger.
– Det er ogs? interessant med tanke p? evolusjonen, sa Nakstad.
Mange arter er sikkert tilpasset til ? leve p? en planet hvor det er natt og dag, og det er sikkert noen fordeler ved ? ligge i ro p? natten. Du blir ikke drept og spist av andre dyr. Men det forklarer ikke n?dvendigvis hvorfor du skal sove n?r du ligger i ro.
– Det m? alts? v?re noe fysiologisk her som er viktig for oss, fortsatte Nakstad.
Hos n?r sagt alle organismer s? har forskere funnet noe som ligner p? s?vn. Det er jo ikke slik at det arter seg helt likt som hos mennesker. Selv maneter, marker og gresshopper har noe vi tror representerer s?vn. Manetene har jo ikke en gang en hjerne. Men den har nerveceller overalt.
– ?penbart er s?vn noe som er viktig og som oppstod tidlig i evolusjonen, sa Rune Enger.
S?vn er viktig for ? vedlikeholde cellene v?re
Siden vi n? vet at selv dyr og organismer som ikke har hjerne trenger s?vn antar vi at behovet for s?vn ligger p? et annet niv?. Vi f?ler behovet for s?vn i hodet, men det er kanskje ikke der l?sningen ligger.
– Vi tror at vi m? tenke mer cellul?rt, forklarte Enger.
S?vn er viktig for ? opprettholde mekanismer som er viktige for vedlikehold p? helt cellul?rt niv?.
–Vi m? ha noen vaktmestere som s?rger for at vi fungerer godt p? dagtid. Rense unna avfall og s?rge for ? bringe n?ringsstoffer og byggesteiner til cellene.
– Vi merker jo dette i muskulaturen ogs?, kommenterte Nakstad. Vi merker at vi blir slitne utp? kvelden. Og rent muskul?rt s? f?ler vi jo ikke for ? g? hele natten.
– Det m? v?re noe her som er fordelaktig for cellene ? ha en rolig periode hvor vi ikke har en aktiv energiomsetning i kroppen, slik vi har n?r vi er v?kne.
I et evolusjonsperspektiv er det ? spare energi sv?rt viktig.
– Ved sultkatastrofer vil de som er i stand til ? spare energi om natten ha et stort fortrinn, sa Rune Enger.
Kolibrien mister inntil en femtedel av kroppsvekten n?r den sover
Et ekstremt tilfelle er kolibrien som g?r inn i en dvalelignende tilstand. Den m? spise hele tiden n?r den er v?ken, ikke minst for ? klare ? fly med opp mot 90 vingeslag i sekundet. Selv p? grunn av dvalen kan den miste mellom en tidel og en femtedel av kroppsvekten i l?pet av natten fordi den omsetter s? mye energi. Det er som om en person p? 80 kilo skulle g?tt ned 16 kilo hver eneste natt.
Gliacellene s?rger for at nervecellene har det bra
– V?r forskergruppe heter Glialab og vi forsker p? gliaceller, sa Enger.
I hjernen har du to typer celler, nerveceller og alle andre celler, som vi da kaller gliaceller. Dette er celler som s?rger for at nervecellene har det s? bra som mulig. De kontrollerer v?sken som nervecellene bader i og som gj?r at signaler kan sendes superraskt seg imellom.
– Vi har fokusert mye p? nervecellene, men det har gjort at vi vet for lite om de andre cellene i hjernen. De siste 20 ?rene har vi f?tt avansert teknologi som har gjort det mulig ? studere gliacellene mye n?rmere, sa Enger.
Stjernelignende celler hjelper til med ? varsle n?r du b?r sove
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ har vist at en type gliaceller, astrocyttene, bidrar til ? bygge opp behovet for s?vn. Astrocyttene har f?tt navnet sitt fordi de i tidligere illustrasjoner kunne se ut som stjerner.
– Vi antar at det er et slags stoff, adenosin, som blir skilt ut av astrocyttene i hjernen. Dette bygger seg opp n?r vi er v?kne og n?r vi sovner s? blir det vasket bort. Dette fungerer som en slags sensor for hvor lenge vi har sovet. Vi pr?ver ? finne ut hvordan denne ?hjernevasken? foreg?r, forklarte Enger.
Det viser seg at disse avfallsstoffene kan v?re blant annet noe som heter beta-amyloid, et stoff som har betydning for utviklingen av alzheimer. Hvis du sover lite eller d?rlig vil hjernevasken fungere d?rligere og du har st?rre sjanse for ? f? alzheimer.
Nedkj?ling av kroppen kan redusere skader ved ulykker, kirurgi og hjertestans
– Det g?r en kritisk grense for s?vnbehov et sted. Da jeg studerte kunne jeg ta en kort lur og fortsette ? jobbe. Det er interessant hvor raskt disse vaskeprosessene foreg?r. Hva er egentlig dvale, spurte Nakstad.
– Dvale sier noe om kvaliteten og vekkbarheten og hvor dypt du sover. Ved s?vn merker du lite av hva som foreg?r rundt deg, men det er forholdsvis enkelt ? vekke en som sover. Ved dvale blir metabolismen g? ned og kroppstemperaturen vil g? ned, svarte Enger.
– Jeg har forsket en del ?r p? hjertestanspasienter. De som f?r hjertestans fordi de blir nedkj?lt, for eksempel ved ulykker, t?ler en slik hjertestans bedre enn andre. De kan v?re uten blodoml?p lenge, uten ? f? en st?rre hjerneskade. Hjernen har et mindre behov for energi hvis temperaturen g?r ned. Ved kirurgi blir pasienter kj?lt ned hvis vi vet at pasienten m? koble fra puls?rer over en lengre tid, sa Nakstad.
Den dype s?vnen er viktigst
– Vi leser i st?rre grad om kjendiser, politikere og toppledere som tilsynelatende klarer seg med bare noen f? timer s?vn. Men er det sant? Hadde de gjort det like bra p? tester i regning og hukommelse, spurte Nakstad.
Starten av natten er dominert av tung s?vn og dype s?vnfaser. S? kalt non-REM-s?vn. REM st?r for Rapid Eye Movement. Ved REM-s?vn dr?mmer vi oftere dr?mmer som vi husker, gjerne dr?mmer med st?rre f?lelser, mareritt og s? videre.
– Mange av oss sover mindre enn vi strengt tatt burde, og da g?r det som oftest ut over REM-s?vnen. Den dype s?vnen vil overkj?re behovet for REM-s?vn, sa Enger.
Du kan risikere at du f?r for lite REM-s?vn n?r du sover for lite. Det f?r st?rst konsekvenser ? fjerne den dype s?vnen. Det finnes noen pasienter som har en sjelden arvelig tilstand hvor de ikke f?r noe dyp s?vn og de kan etter hvert d?.
S?vn er viktig for sosial samhandling og mental helse
Mange moderne mennesker f?r for lite REM-s?vn. En s?vn som er viktig for ? prosessere f?lelser, finslipe sosial trening.
– Dette kan v?re noe av det som gj?r mennesket litt annerledes enn andre dyr, fordi vi ?ver p? sosiale interaksjoner mens vi sover. Minner blir hovedsakelig prosessert i non-REM-s?vnen, sa Enger videre.
En interessant konsekvens kan v?re at man er i mindre stand til ? takle mentale utfordringer fordi vi f?r for liten tid til ? prosessere det som skjer med oss. Dette kan vi ogs? se opp mot mentale lidelser.
Ikke snakk om s?vn hvis du sover godt
– Hvis jeg ligger for lenge f?r jeg sovner s? g?r jeg over en grense og sover d?rligere. Ungdommer undertrykker s?vn hele uka, fra mandag til fredag, men s? tar de det ofte igjen i helgene. Er det et oppdemmet behov hvor hjernen sier fra at du m? ta igjen s?vn? F?r det konsekvenser over tid? spurte Nakstad.
– Vi kjenner oss vel igjen hvis vi skal gj?re noe dagen etter. Du blir liggende og tenke p? det og f?r ikke sove. Det er derfor litt tveegget ? snakke om hva du b?r gj?re for ? sove bedre. Hvis s?vn ikke er et problem for deg, s? b?r du rett og slett ikke snakke s? mye om det, svarte Enger.
Et normalt s?vnm?nster er ikke n?dvendigvis tilpasset dagens samfunn
– Under pandemien jobbet jeg mye under alle d?gnets v?kne timer. Fuglene kvitrer n?r det ble lyst. Vi er jo den eneste arten som bryter med dag og natt-m?nsteret. Vi lever et liv hvor det er vanlig ? v?re opp til midnatt, men samtidig m? vi p? jobb eller skole etter klokka ?tte. Vi har innrettet hele verden p? en litt unaturlig m?te. Og det er kanskje litt lite optimalt? undret Nakstad.
– Vi skal jo ikke g? s? langt tilbake i tid f?r vi hadde et s?vnm?nster som lignet mer p? dyrenes. Vi levde tettere p? husdyr og uten elektrisitet, svarte Enger.
Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og d?rligere helse, men vi vet ikke hvorfor
– Vi har ikke veldig god statistikk utover ? kartlegge hvor mange som sliter med s?vn, svarte Nakstad. Det er godt dokumentert at skiftyrker har en del helsekonsekvenser. Men vi vet ikke om det er fordi du snur d?gnet eller om det er fordi du da mangler s?vn.
– Har du et normalt s?vnm?nster og ikke snur d?gnet og v?kner naturlig s? er det sannsynligvis det beste, fortsatte Nakstad.
Det er dokumentert mange s?kalte livsstilssykdommer for personer som jobber mye om natten eller i skiftarbeid. Men igjen, vi vet ikke helt hvorfor.
– Og du t?ler det nok litt bedre om du er yngre, mens jo eldre vi blir jo mer krevende kan det v?re ? jobbe natt og snu d?gnet, sa Nakstad.
– En del studier viser assosiasjoner mellom s?vnplager og forskjellige lidelser, b?de kroppslige og mentale. Men det er vanskelig ? finne en helt tydelig ?rsak-virkning-sammenheng. Er det plagene som gir d?rlig s?vn eller er det d?rlig s?vn som gir plager? sa Enger.
Tips for ? sikre best mulig s?vn
Sunn fornuft, sa Rune Enger, f?r han ga oss denne listen med tips for god s?vnhygiene:
- Ikke drikk kaffe eller tren rett f?r du skal legge deg.
- V?r obs p? oppbygd s?vnbehov.
- Har du tatt en middagslur kan det v?re vanskeligere ? sove om natten.
- Ha en s? fast mulig d?gnrytme som mulig.
- V?r obs p? lys
- Ikke drikk for mye alkohol.
- Hvis du sliter med ? sovne – ikke ligg v?ken i sengen. St? heller opp, gj?r noe kjedelig til du blir tr?tt igjen og pr?v ? legge deg p? nytt.
Det siste r?det er en grunnstein i behandlingen for de som er plaget med insomni. Begrens tiden hvor du ligger v?ken i sengen.
– Legg deg n?r du f?ler deg tr?tt. Ikke utsett ? legge deg fordi du m? gj?re et eller annet. Presser du deg en time eller to ekstra blir det vanskeligere ? sovne, sa Nakstad.
Et annet konkret tips er ? planlegge ? avslutte kvelden p? en hyggelig m?te. Ikke ?pne mailen om noe stressende, eller ta en kjip telefon rett f?r du skal legge deg.
– Pr?v ? sette deg i et godt hum?r og avslutte dagen med et smil om munnen, sa Espen Rostrup Nakstad.
Mer om hjernev?ske
- Kan i fremtiden behandle demens gjennom hjernev?sken (Apollon, 2022)
- Hjernev?sken er viktigere enn vi har visst (NRK Ekko, 18. mai 2022)
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.