Snorre Kverndokk og Elin Lerum Boasson er hovedforfattere bak rapportnen, som er tredje delrapport under klimapanelets (IPCCs) sjette hovedrapport.
- Rapporten handler om ? leve p? en m?te slik at det ikke blir utslipp av klimagasser: At vi b?r g?, sykle og kj?re kollektivt og kj?re elbil. Vi m? omstille oss alle sammen: industrien m? omstille seg, de som styrer m? omstille seg, privatpersoner m? omstille seg, sier Elin Lerum Boasson, som er klimaforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo - og i tillegg tilknyttet Cicero.
- Det som er litt krevende med klimaproblemet sammenliknet med andre milj?problemer, er at det ikke er mulig ? peke p? én l?sning.
- Det er et komplekst problem, understreker Boasson, som er hovedforfatter bak kapittelet om nasjonal og lokal klimapolitikk og forvaltning.
Mye billigere ? installere fornybar energi
- En god nyhet fra denne rapporten er at fornybar energi har blitt mye billigere enn hva det var f?r. Det har v?rt et fall i kostnadene p? solenergi p? 85 prosent og p? 55 prosent p? vindenergi. Det betyr at det er mye billigere ? installere dette enn ? lage kraft fra kull mange steder. Men det holder ikke med teknologiske l?sninger. Man m? ogs? finne ut hvordan man skal f? iverksatt l?sningene, sier Snorre Kverndokk, som er ?konom, klimaforsker og seniorforsker ved Frich-senteret. Kverndokk st?r bak introduksjonskapittelet i rapporten, som oppsummerer hva som har skjedd siden forrige hovedrapport, samt drivere og barrierer for klimatiltak.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. H?r denne og andre episoder - b?de om klima og andre aktuelle temaer i din podkastapp.
Samfunnsvitenskapelig tenkning viktig for implementering
Kverndokk understreker at samfunnsviterne spiller en viktig rolle ved ? legge til rette for gode l?sninger ved hjelp av gode institusjoner, blant annet ved ? se p? virkemiddelbruk og risikofordeling.
- Det er viktig at teknologien tas i bruk. Da m? man ogs? gi de rette insentivene til ? utvikle den teknologien som trengs, understreker han.
- Vi kan takke naturvitenskapen for at vi oppdaget at klimaproblemet finnes og for ? avdekke hvorfor problemet oppst?r. Men det er vi som forsker p? samfunnet som er best skikket til ? se p? l?sningene. Det handler om at vi m? omstille samfunnene v?re. Vi m? omstille ?konomiene v?re - nasjonalt og globalt- derfor trenger vi ?konomer. Og vi trenger statsvitere som forsker p? de politiske utfordringer, sier Elin Lerum Boasson.
- En av hovedgrunnene til at s? lite skjer er jo det politiske. Det er jo ikke mangel p? teknologi eller mangel p? kunnskap p? ? forst? problemet - slik det var det for 20 ?r siden. Men n? m? l?re med om hvordan vi skal f? med oss folk. For ? f? til det trengs hele spekteret av samfunnsvitenskapen, ikke bare ?konomer og statsvitere, men ogs? psykologer, antropologer, samfunnsgeogrrafer, sosiologer og flere til, understreker hun.
- 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en p? klimafeltet har blitt mye mer tverrfaglig enn den var da FNs klimapanel f?rst startet opp.
- Forskerne er mer kjent med hva andre fag driver med. Det er en stor fordel, sier Snorre Kverndokk.
Krever handling og kunnskap
Kverndokk forteller at han han ofte har spurt seg hvorfor gode klimatiltak ikke gjennomf?res - til tross for at de er l?nnsomme.
- En av ?rsaken kan v?re at det er noen skjulte kostnader her, som ikke m?les i kroner og ?re, men at man m? endre m?ten man er p?, man m? endre adferd - og ikke minst vaner. Det kan v?re ganske tungt for folk. Hvorfor har man ikke installert en varmepumpe i huset, for eksempel, n?r man vet at det gj?r at str?mregningen blir billigere? Man utsetter det kanskje til i morgen og i morgen s? utsetter man det kanskje en dag til. Det er en del s?nne ting som gj?r at man ikke gjennomf?rer tiltak, sier Kverndokk
Elin Lerum Boasson peker p? at det m? tydeliggj?res p? alle plan at klimatiltak l?nner seg p? lengre sikt. I tillegg understreker hun behovet for kunnskap.
- De som bygger hus m? jo vite hvordan de skal bygge p? en m?te som gj?r at det ikke sl?ses med energi. Det en utfordring b?de for yrkesfagene, men ogs? for universitetene. Vi trenger ? utdanne folk som har de verkt?yene som skal til for ? f? til en klimaomstilling, sier hun.
- Klimaproblemet krever detaljert kunnskap om de ulike sektorens utfordringer og en av konklusjonene i rapporten er at ingen sektor blir spart.
- Rapporten er en marsjordre til universitetene - ikke minst Universitetet i Oslo, som er et sterkt universitet p? samfunnsvitenskap og humaniora.
- S? om det er noen som er godt plassert for ? klekke ut flere klimal?sninger, s? m? det v?re Universitetet i Oslo, sier Boasson.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.