En h?stdag 1969 st?r en gruppe menn p? en plattform i Nordsj?en og ser med store ?yne p? det som skal bli en enormt viktig inntektskilde for Norge. Foran dem spruter svart olje opp av en br?nn. Etter ? ha lett i flere ?r, finner arbeiderne p? Ekofisk utenfor Stavanger det de har kommet dit for.
F?rst lille julaften f?r industridepartementet beskjeden: Den f?rste norske olja er funnet.
Men – flesteparten av mennene p? plattformen er amerikanere. Det er utenlandske selskaper som sitter med konsesjoner, og ikke minst kompetansen, til ? hente ut olja, og det er Philips som gj?r det f?rste norske oljefunnet.
Norske politikere st?r n? overfor en avgj?relse som skal prege Norges historie. Hvordan skal de s?rge for at det sorte gullet kan gi det lille pottitlandet v?rt etterlengta rikdom? Hvem skal hente ut olja?
I Universitetsplassen forteller historikerne Einar Lie og Eivind Thomassen om spenningene i tidlig norsk oljehistorie, og de diskuterer med Torbj?rn R?e Isaksen hvorvidt statlig eierskap av norsk olje har v?rt en solskinnshistorie.
Lytt til episoden:
Det norske oljeeventyret
P? 1970-tallet var det politisk enighet om at staten skulle spille en sentral rolle i utvinning av olje og forvaltning av inntektene. Eivind Thomassen, historiker i prosjektet Statoils historie, 1972-2022, forklarer at det b?de handlet om pengene oljen ville gi, og om kompetanse.
– Man s? at det l? et stort potensial i leting og utvinning ute i Nordsj?en, men ogs? i foredling til mer avanserte produkter og i salg til internasjonale markeder. Man ?nsket derfor ? bygge industriell kompetanse i Norge til ? ta del i de ulike leddene i verdikjeden, sier han.
Oljepolitikken slo derfor om, og politikerne gikk tyngre inn enn de hadde gjort mens utenlandske selskaper lette etter olje.
– De fastla politiske retningslinjer for ilandf?ring og industribygging, og etablerte nye institusjoner. Man utvidet embetsverket i industridepartementet og fikk et oljedirektorat og et statlig oljeselskap – Statoil.
Borgelig frykt for et mektig Statoil
Til tross for at det var politisk enighet om et statlig oljeselskap, var det uenighet om hva Statoil skulle v?re, og hvor stor frihet selskapet skulle ha.
– H?yresiden var ivrigere p? ? styre statsselskapene og ha kontroll over dem, mens Arbeiderpartiet mente at statsselskaper skulle virke som alle andre selskaper, med stort operativt spillerom og uten innblanding fra staten, forteller Einar Lie, professor i ?konomisk historie og leder av forskningsprosjektet om Statoils historie.
Statoil f?rste leder, Arve Johnsen, kom fra Arbeiderpartiet. Men selv om det var tette b?nd mellom politikere og selskapets strateger i starten, mener ekspertene at Statoil styrte seg selv.
Torbj?rn R?e Isaksen, samfunnsredakt?r i E24 og tidligere H?yre-politiker, p?peker at H?yre var kritiske til Statoils maktposisjon.
– Man mente at Statoil ble for stort. Det var n? s? mye penger i oml?p og Statoil satt p? alle ender av bordet. Man begynte ? snakke om Statoil som en gj?kunge, n?rmest som et selskap som styrer staten – i stedet for at staten styrer Statoil.
Reform p? 1980-tallet
Under K?re Willochs regjering skjedde det som kalles ?vingeklippingen? av Statoil i 1981. Frem til da hadde Statoil automatisk f?tt en andel i alle nye konsesjoner p? minst 50 prosent, og potensielt opp til 85 prosent.
– N? ble eierandelene splittet mellom Statoil og staten, hvor staten fikk den st?rste andelen. Dette er en stor og viktig endring, forklarer Eivind Thomassen, som ogs? p?peker at reformen var et kompromiss, hvor ikke alle ble forn?yde.
– Det ble samtidig en f?lelse av avmakt blant de som ?nsket en mer omfattende reform, da de s? at systemet ikke tillot st?rre endringer.
K?re Willoch kritisk til ?Det oljepolitiske overstyret?
– Statoil, alts? Equinor, er i dag helt dominerende, konstaterer Torbj?rn R?e Isaksen, n?r de tre gjestene diskuterer hvor makten i norsk oljepolitikk ligger.
B?de Isaksen og Lie peker p? at flere endringer i selskapets struktur, som delvis privatisering i 2001 og sammensl?ingen av Statoil og Hydro i 2007, har v?rt tydelig i Statoils interesse, men i strid med politikernes ?nsker.
K?re Willoch fortsatte etter sin tid som statsminister som en av de tydeligste kritikerne av manglende politisk styring av oljevirksomheten.
– Han mente parlamentet og de folkevalgte skulle styre, mens det her var oljeselskapene som drev utviklingen med sin store kraft og tyngde, og s? kom politikerne etter og str?dde sand p? det, sier Lie.
Eivind Thomassen p?peker at det samtidig er vanskelig ? se et tydelig alternativ.
– Selv uten Statoil ville man nok f?tt disse tendensene, men med andre akt?rer. Man var opptatt av kontroll, men har hele tiden v?rt veldig opptatt av at oljeselskapene skulle legge premissene for oljevirksomheten, og at den skulle v?re forretningsmessig drevet.
– Dette er en spenning som har v?rt der hele tiden: ? skape st?rst mulig inntektsstr?m for staten p? den ene siden, og det ? bygge opp Statoil som arbeidsgiver og teknologikompetent industrimilj? p? den andre siden.
Oljesektorens makt synes ogs? i klimapolitikken
Helt siden oljen ble funnet i 1969 har den skapt stor bekymring for konsekvensene for natur og dyreliv.
P? 1980-tallet ble det tydeligere at oljevirksomheten henger tett sammen med klimagassutslipp og global oppvarming.
– Klima er et eksempel som viser oljekomplekset sin makt og betydning, sier Eivind Thomassen.
Norsk politikk har siden starten av 1970-tallet handlet om ? utvikle norsk oljeindustri, men ogs? ? bygge annen industri rundt oljevirksomheten.
– Det er den politikken som n? gj?r det vanskelig ? treffe det mange ser som effektive klimapolitiske tiltak: kutt i oljeproduksjon og stopp i leting.
H?r Torbj?rn R?e Isaksen og historikerne Einar Lie og Eivind Thomassen diskutere hvor sterk statens styring av Statoil b?r v?re og Equinors og oljebransjens posisjon i moderne klimapolitikk:
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.