Denne teksten er basert p? en podkastepisode fra Universitetsplassen. I episoden m?tes professor Ane Ohrvik ved Humanistisk fakultet og f?rsteamanuensis Charlotte Bjor? ved Naturhistorisk museum til en samtale om svarteb?ker, urtekunnskap og bevaringsbiologi – og et aldri s? lite m?te med en heksedoktor i Afrika. H?r hele episoden her:
En gang p? 1700-tallet satte Ole Stensen Hotvet seg fore ? skrive ned det han kunne om datidens leger?d. If?lge professor Ane Ohrvik befinner denne boken seg i skj?ringspunktet mellom ? v?re en svartebok og en legebok. Slike b?ker er nyttige n?r forskere leter etter nye virkestoffer i gamle oppskrifter.
– Han tar med seg noe av det gamle, blant annet troen p? at sykdom kommer av overnaturlige krefter, forklarer Ohrvik. Disse svarteb?kene er h?ndskrifter som ligger i skj?ringspunktet mellom erfaringsbasert medisin og forestillinger om at sykdom kunne bli p?f?rt ved bruk av trolldom. Dermed kunne man bruke de samme overnaturlige midlene for ? kurere dem eller beskytte seg mot dem.
Folk var skeptiske til leger
If?lge Ohrvik ble tradisjonell urtemedisin f?rst og fremst overf?rt muntlig, men de som skrev ned sine svartekunster og leger?d s? verdien av ? bevare dette for fremtiden.
If?lge henne er det flere eksempler p? at slike b?ker var i bruk i 100-150 ?r, og gikk fra generasjon til generasjon, eller mellom g?rder.
– Den medisinske kunnskapen p? denne tiden var begrenset. Det var f? utdannede leger, og legene hadde lite tillit i befolkningen generelt, forteller Ohrvik. Det var f?rst utover p? 1800-tallet at vanlige folk begynte ? benytte seg av leger.
Google til tross: Vi har en enorm kunnskapsl?shet om planter
Generelt kunne folk flest p? 1700-tallet trolig mye mer om plantene rundt seg enn det vi kan i dag. F?rsteamanuensis Charlotte Bjor? ved Naturhistorisk museum har mye erfaring med ? unders?ke og samle inn plantekunnskap. Blant annet var hun med p? en studie av norske skoleklasser der forskerne unders?kte hvor mange plantenavn barna kunne.
– Du m? kunne et navn for ? ha noe kunnskap om objektet, forklarer Bjor?.
Elevenes, foreldrene og besteforeldrenes plantekunnskaper ble unders?kt. If?lge Bjor? hadde besteforeldrene helt klart mest kunnskap om plantene rundt seg og at generasjonene bakover i tid generelt kunne mye mer om dette.
– P? 1700-tallet var kunnskapen om planter ganske h?y, for du hadde ikke pokemons og andre ting som distraherte. I dag ser vi en enorm kunnskapsl?shet om de n?rmeste tingene rundt oss. To tredeler av kaloriene dine kommer fra fr?. Plantene er vesentlige for oss, men vi vet veldig lite om dem, forklarer Bjor?.
Samler kunnskap om bruk av planter for ? bevare dem
Bjor? har jobbet mye med innsamling av lokal plantekunnskap i Afrika. Form?let er ? s?rge for at truede arter blir bedre bevart. For ? kunne gj?re det m? forskerne vite mer om hvordan plantene brukes. Noen av plantene hun har jobbet mye med er aloe-slekten. Mange kjenner til Aloe vera som ogs? brukes mange produkter i vestlige land.
– Mange av plantene i aloeslekten er utrydningstruet og da er det viktig ? vite hvordan de blir brukt, og om bruken er en trussel eller ikke. Den klassiske tankegangen er at all bruk er en trussel, men jeg er ikke helt overbevist om det fordi mange av disse plantene blir brukt mot blant annet malaria. Hvis du er avhengig av en plante for ? overleve er du ikke s? interessert i ? utrydde den, forklarer Bjor?.
Trodde hun var med p? skjult kamera
For ? kartlegge bruken av plantene har hun intervjuet et bredt utvalg av mennesker. Blant dem som hun er mest interessert i ? snakke med er urtemedisinerne.
– Det er mange som ikke har r?d til skolemedisin, og mange steder er det heller ikke tilgjengelig, forklarer hun.
Ved en anledning var hun i et omr?de i Kenya som er beryktet for sine heksedoktorer. Hun og assistenten hadde avtalt et m?te med en person de trodde var en urtemedisiner. Det skulle senere vise seg ? v?re en heksedoktor.
Bjor? forteller at han viste dem inn p? kontoret sitt, et bekm?rkt rom. Da ?ynene hennes ble vandt til m?rket s? hun hodeskaller og slanger.
– Jeg h?pet at de ikke var s? veldig levende. Det var som ? g? inn i en film. Jeg m?tte seg meg om etter et skjult kamera, for det det var s? overdrevent at jeg trodde ingen kunne gj?re dette p? alvor, forteller Bjor?.
Bjor? selv var mest interessert i ? finne ut om hans plantekunnskap. Heksedoktoren trodde imidlertid at hun var den hvite kona til assistenten som hadde blitt for selvstendig. Det hele endte med at assistenten fikk med seg et brygg som skulle gj?re Bjor? helt viljel?s.
– Det ville ha v?rt f?rste gang i mitt liv jeg ble det, humrer Bjor?.
Ser etter virksomme stoffer i gamle oppskrifter
Begge forskerne er enige i at planter inneholder virksomme stoffer, men det er vanskelig ? vite hvor mye, og hva, og om det har effekt.
– Den moderne farmasien er bygget p? det vi kaller kjerringr?d, eller den gamle urtemedisinen, sier Ohrvik.
Hun forteller videre at hun deltar i et forskningsprosjekt, REA:life, hvor de jobber tverrfaglig for ? forske p? urter i historiske kilder. M?let er ? finne virkestoffer som man ikke kjenner til i dag. I prosjektet er de spesielt opptatt av planter som kurerer magerelaterte plager. If?lge Ohrvik er de forel?pige resultatene sv?rt positive.
Forskere plukker urter etter anvisning fra kjerringr?d og svarteb?ker
– Vi identifiserer disse urtene, g?r ut og plukker dem etter de anvisningene de historiske kildene gir. S? tar vi dem tilbake til laboratoriet hvor vi sjekker hvilke virkestoffer vi finner.
I tillegg til ? se etter virkestoffer, er forskerne ogs? opptatt av ? finne ut hva tidspunkt og sted har ? si for virkestoffet i planten. For Bjor? er det ikke ukjent at dette kan p?virke hva plantene inneholder, men hun er skeptisk til hvorvidt det har noe for seg ? plukke noe p? en langfredag for eksempel.
– Det er mye som er knyttet til dette med innsamling, forteller hun. Skal du samle noe som smaker mye skal du plukke det f?r det blomstrer for eksempel.
Det er noen ulemper med urtemedisin ogs?
Selv om forskerne n? jakter p? virksomme stoffer i urtemedisin er det likevel ikke noe de anbefaler.
– Vi har noen forskere som har testet innholdet i urteblandinger fra helsekostbutikker. De har gjort DNA-analyser av innholdet og sett at det er mye i de blandingene som ikke st?r p? pakken, forklarer Bjor?.
Ohrvik mener at det ogs? er problemer knyttet til mange av de gamle oppskriftene.
– En av utfordringene i prosjektet v?rt er at urtene ofte er blitt brukt i kombinasjon med andre ting. Det er ikke alltid oppskriftene er s? detaljerte p? mengdeforholdet mellom de ulike tingene. Ofte m? vi drive en del gjetning for ? kunne rekonstruere og se hvilken virkeeffekt de kombinerte medisinene kan ha hatt, sier Ohrvik.
Slik kurerte de alkoholisme p? 1700-tallet
En av oppskriftene i Hotvets bok skal kurere det vi i dag kaller alkoholisme. I boken skyldes alkoholisme at noen har blitt forhekset til ? drikke brennevin. Kuren er ? kj?pe en ny leirpotte, b?sje i den, koke det sammen med brennevin i en halvtime til en time. Deretter skal blandingen helles i pasienten.
– Det er veldig interessant n?r du kan lese resten av hans oppskrifter av h?ytl?rde doktorer hvor han vitenskapeliggj?r kunnskapen sin og bruker gode referanser til identifiserbare fagpersoner i historien, men ikke greier ? fri seg fra den tradisjonelle oppfatningen om sykdom som noe som kan p?f?res gjennom overnaturlige krefter og magi, sier Ohrvik.
– Jeg er glad for at jeg ikke forsker p? dette, for det fremst?r ikke umiddelbart fristende, ler Bjor?, om den udelikate kuren.
Persille mot vorter
En annen oppskrift fra Hotvets bok hevder at persilleurt kan brukes mot vorter. Virkningen av denne kuren tar forskerne med en klype salt, men grunnen til at persille kan ha blitt brukt er historisk interessant.
– Persille er en spennende plante tradisjonelt sett fordi den er ?djevelens urt?. Det f?lger veldig mye med persille som mange ikke tenker p? n?r de har det p? s?ndagsmiddagen. Persille bruker lang tid p? ? spire, og det trodde man skyltes at den m?tte ni ganger til helvete f?rst. Det var heller aldri alt som spirte, fordi djevelen skulle ha sin andel, forklarer Bjor?.
If?lge Bjor? er det likevel lite trolig at persille har noen effekt mot akkurat vorter. I stedet anbefaler hun planten med det treffende navnet vortemelk. Den har etsende plantesaft, noe Bjor? mener at har st?rre effekt.
Hvorvidt forskerne klarer ? finne nye kurer i de gamle oppskriftene gjenst?r fremdeles ? se.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.