Grete Brochmann legger ikke skjul p? at temaene hun forsker p? er interessante nettopp fordi de skaper friksjon. Hun har v?rt opptatt av mer takh?yde i innvandringsdebatten og er overbevist om at mer kunnskap og saklighet har bidratt til et mer nyansert bilde i offentligheten.
Brochmann interesserte seg for internasjonal migrasjon lenge f?r innvandring og flyktningsp?rsm?l kom p? den norske dagsordenen. Hun er sterkt opptatt av ytringsfrihet. Og hun har ledet to utvalg som har sett p? sammenhengen mellom velferdsstaten, ?konomien og innvandring.
– Du valgte tidlig sosiologien som fag. Hvorfor ble det s?nn?
– Store viktige valg er ofte litt tilfeldige, men samtidig ikke helt tilfeldige. Jeg har bestandig v?rt interessert i menneskelige relasjoner, som jo er et kjernetema i sosiologien: samspillet mellom samfunnet rundt og oss som mennesker, sier Grete Brochmann.
Hun forteller at hun like gjerne kunne ha blitt historiker og om et fantastisk f?rste studie?r p? Distrikth?gskolen p? Lillehammer, der samtidshistorie fanget all interesse. Men s? ble det Blindern og studentpolitikk p? venstresiden som overtok. Hun s? sosiologien som en bra mulighet til ?? ramme inn? det politiske engasjementet.
Mot EEC og for kvinnefrigj?ring
– Jeg ble del av den store b?lgen som dominerte p? begynnelsen av 70-tallet. Kampen mot EEC (senere EU) var veldig mobiliserende. Og enda viktigere for meg ble kvinnefrigj?ringen. Det var personlig f?lt og enormt viktig, sier Grete Brochmann. Hun legger til at alle vennene hennes var med p? den samme politiske b?lgen.
– Det er noe man vanligvis ikke understreker s? kraftig, men den sosiale dimensjonen i et slikt engasjement er ofte til stede.
------------------------------------------------------------------
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo i portrettserien: ?Tett p??. I podkasten forteller Grete Brochmanns om sitt m?te med migrasjon som fag i det s?rlige Afrika - og langt senere med innvandring som forskningsfelt i Norge.
Hun forteller ogs? om ? miste faren sin som ti-?ring, og om hjernerystelsen som senere i livet satte henne ute av spill i nesten to og et halvt ?r. Begge deler l?rte Brochmann mye om velferdsstaten.
-------------------------------------------------------------------
Det var en reise til Iran i 1979 som internasjonal sekret?r for Norsk studentunion (NSU) som for alvor vekket Grete Brochmanns internasjonale engasjement.
– Vi hadde st?ttet sultestreikende iranske studenter i Skandinavia. N? var sjahen falt, og Khomeini hadde tatt over. Studentene trodde de skulle hjem til friheten og var v?re guider. Men med lynets hastighet skrudde undertrykkingen seg til, og studentene m?tte g? under jorden. Det var en fortettet og uhyggelig opplevelse.
Grete Brochmann reiste mye ut i verden som ung - b?de som politiker og i forbindelse med studiene. Det ble mellomfag og hovedfag, som det het den gangen, og s? doktorgrad. Hun dro blant annet til Mosambik og S?r-Afrika, og til Sri Lanka.
– N?r jeg ser meg tilbake tenker jeg ofte: ?Turde jeg det?? Og det gjorde jeg jo. Jeg tror ikke jeg var spesielt modig, men jeg hadde en eller annen ?drive? som gjorde at jeg pr?vde ? overvinne det jeg m?tte ha av skepsis og redsel hvis det var noe jeg mente var viktig nok ? gjennomf?re.
Trodde migrasjon handlet om trekkfugler
Grete Brochmann var tidlig ute i norsk sammenheng med ? interessere seg for migrasjon som fag.
– Det var en tid der folk i Norge - ogs? studenter og kolleger - ikke visste hva migrasjon var. De trodde det var noe som handlet om trekkfugler, ler hun.
I hovedfagsoppgaven s? Brochmann p? migrasjonen som foregikk mellom Mosambik og S?rlige-Afrika, der menn fra jordbrukssamfunn dro til gruver i det s?rlige Afrika og kvinnene ble hjemme og drev jorda. I doktorgradsoppgaven tok hun for seg en migrasjon med motsatt fortegn. Kvinner fra Sri Lanka dro til Den arabiske gulfen, ble hushjelper og sendte penger hjem til mennene.
– Det var dramatisk og motsetningsfylt. Mange av kvinnene hadde aldri v?rt i hovedstaden – Colombo - p? Sri Lanka. Plutselig befant de seg p? en jumbojet p? vei til et fremmed land. Det var drastiske endringer i livene deres, og beint?ft for de fleste.
Norge p? slutten av 90-tallet
F?rst p? 90-tallet ble, if?lge Grete Brochmann, migrasjon et fagomr?de man for alvor begynte ? interessere seg for i Norge. Innvandring til Norge fanget hennes interesse f?rst sent p? 90-tallet. Fram til da hadde det v?rt U-lands-tematikk, som engasjerte - og i en mellomfase ogs? Europa og EUs gryende innvandringspolitikk.
Det var arbeidet med norsk innvandringshistorie, som tok for seg perioden fra 1975-2000, som f?rte til at Brochmann for alvor begynte ? interessere seg for Norge som innvandringsland, og velferdsstatens rolle i den sammenheng.
Dette f?rte til at hun ble bedt om ? lede Brochmann-utvalgene , som skulle kartlegge langsiktige konsekvenser av innvandring p? norsk velferd og ?konomi. Utvalgene tok for seg integrering av innvandrere og flyktninger, men ogs? inntekter og kostnader, brutt ned p? de ulike gruppene.
Viktig og belastende
Grete Brochmann tenkte to ting da hun fikk foresp?rselen fra Stoltenberg-regjeringen: At dette var kjempeviktig og kjempeinteressant, men at det ogs? kunne v?re veldig utfordrende og personlig belastende.
– Jeg tenkte meg om en kveld og snakket med min ektefelle og besluttet s? at dette skulle jeg gj?re - hele tiden med den dobbeltheten i bakhodet.
– Hvordan ble dere m?tt da dere la fram utredningene?
– Jeg forventet egentlig ford?mmelse og krasse reaksjoner – og lurte til og med p? om noen ville si at dette ville ?fungere rasistisk?, som var et begrep som ofte ble brukt i min politiske oppdragelse. S? jeg var egentlig overrasket over hvor positivt begge utredningene ble m?tt i all hovedsak. Det var selvsagt noen negative reaksjoner - blant annet fra folk som mente at dette var u?nsket kunnskap. Men alt i alt synes jeg det ble en viktig og konstruktiv offentlig debatt rundt rapportene.
Enten redning eller trussel
Selv var Brochmann ikke i tvil om viktigheten av ? kartlegge de langsiktige konsekvensene av innvandring p? norsk velferd og ?konomi.
– Dette var et tema det var sterke meninger om i samfunnet uansett. Det var en veldig polarisert debatt n?r det gjaldt forholdet mellom velferdsstat og innvandring. Enten mente man at innvandring var velferdsstatens redning, eller s? var det den st?rste trusselen mot velferdsstaten, sier hun.
– Det var opplagt at det trengtes mer kunnskap.
Brochmann mener at det viktigste bidrag fra begge utvalgene var ? bidra til dette kunnskapsgrunnlaget, men kanskje like viktig: ? skape en ny plattform for saklig diskusjon i offentligheten. Det mener hun at langt p? vei har skjedd.
Har ?nsket st?rre takh?yde
Ogs? som styreleder i Fritt Ord har Grete Brochmann v?rt opptatt av ? f? til en st?rre takh?yde i debatten rundt innvandring, i akademia og ellers.
– Innvandringsfeltet var lenge preget av ideologisering. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en ble lett koblet til ens egen moralske habitus. Mente man ikke de faglig ?riktige? tingene ut fra det som var r?dende ideologi, ble man ofte mistenkeliggjort som person. Jeg syntes det var sv?rt begrensende, sier hun.
Fritt Ord har tatt initiativ til flere utredninger om ytringsfriheten, blant annet i regi av Institutt for samfunnsforskning. I en unders?kelse som ble lagt fram for et ?r siden framgikk det at femti prosent av de som forsker p? temaer som kj?nn, innvandring og klima bedriver en form for selvsensur for ikke ? bli utsatt for ubehageligheter. Flere forteller ogs? at kollegaer kan v?re kollegaer verst. Det applauderes ikke n?dvendigvis ? stikke hodet fram i mediene.
Styreleder Brochmann ser alvorlig p? funnene, men synes selv at debattklimaet har blitt bedre.
– Jeg har jo fartstid med innvandringsforskning siden 90-tallet og kan sammenlikne hvordan det var da med hvordan det er i dag. Jeg opplever at vi har en mindre polarisert situasjon ved at rommet i midten har blitt st?rre, presiserer hun.
S?rlig synes Brochmann det er positivt at folk med innvandringsbakgrunn i dag tar del i den offentlige samtalen p? en helt annen m?te enn f?r.
– Mennesker med innvandringsbakgrunn er jo ikke n?dvendigvis enige, og det er innsiktsgivende for majoriteten. Det bygger ned stereotypier, og det er kjempeviktig.
Brochmann unnsl?r likevel ikke at det kan v?re barskt ? st? i en offentlig diskusjon om innvandring, flyktninger og velferdsstaten.
– Selv har jeg erfart at det er fullt mulig ? snakke om kontroversielle temaer. Jeg tror det aller viktigste er ? tviholde p? sakligheten. Hvis man gj?r det, s? ligger det en beskyttelse der. Det er min p?stand.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.