Kalle Moene er en man legger merke til – b?de p? grunn av hans litt ?rocka utseende? og hans sterke tilstedev?relse. Han er over 70, men raskere enn de fleste 30-?ringer - b?de i beina og i hodet. Han er stadig p? farten - p? sykkel eller joggende. Han har blitt professor emeritus, men jobber minst like mye som f?r. Temaer som makt, ulikhet, fattigdom og korrupsjon g?r som en r?d tr?d gjennom Kalle Moenes forskning og formidling - enten det er overfor studenter, i hans faste spalte i Dagens N?ringsliv eller i intervjuer i andre medier.
- Hva opptar deg akkurat n??
- Det er mye konflikt og uro og mindre forutsigbarhet enn vi er vant til de fleste steder i verden. Jeg har alltid v?rt opptatt av fattige land, eller lavinntektsland som det heter. Andre land opplever langt st?rre problemer enn hva vi gj?r her i Norge.
- H?ye energipriser, mangel p? mat og etterd?nningene etter ?r med covid er en katastrofe for fattige folk i fattige land.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: ?Tett p??. I podkasten kan du h?re mer om hvordan Kalle Moene hadde det i oppveksten, om Bergen og Brann og om Oslo og verden.
- Her p? berget snakker vi mest om str?mpris og ser ut til ? ha glemt b?de krigen i Ukraina, covid og mye annet. Hva sier det om oss?
- S?nn er det i alle land. Man er litt selvopptatt. Men det som er spesielt for oss i Norge er at vi har s? lett for ? forklare noe som er urettferdig til v?r fordel. At vi f?r store krigsprofitter gjennom salg av olje p? grunn av krigen i Ukraina er et eksempel. Jeg synes vi som land burde betale denne profitten tilbake til Ukraina n?r det blir fred der. I tillegg b?r vi betale dem som blir rammet av det de h?ye energiprisene i Nordlige Afrika eller Afghanistan. Det hadde v?rt sosialt og globalt ansvarlig.
- Hvorfor f?r du ikke geh?r for disse tankene?
- Det sp?rs hvem du sp?r. Det er vanskelig for politikere ? si seg enige, men mange skj?nner jo at det er noe i dette. Det er vanlig ? vise til at det er korrupsjon i de landene vi b?r hjelpe- og til at oljefondet har sunket i verdi. Jeg mener man overdriver dette tapet. Det er aksjekursene i verden som har sunket og det gj?r at fondet kan kj?pe aksjer til underpris, sier Moene.
Han understreker at det selvsagt er lettere for ham, som ikke skal v?re en del av beslutningsapparatet ? gj?re seg slike tanker.
- Hvor g?r grensene mellom rollen som forsker, formidler og synser? N?r uttaler du deg forskerbasert og n?r er det den personlige meningen din vi f?r servert?
- Jeg vet at de to ordene sant og interessant ikke n?dvendigvis har noe med hverandre ? gj?re.
- Altfor mange p? universitetet er opptatt av at alt skal v?re sant, korrekt og presist ned til den minst detalj. Det trenger ikke ? v?re interessant.
Men jeg mener at man har plikt til ikke ? kjede andre. Derfor m? man av og til si ting som er en sterk versjon av en underliggende trend eller sannhet, sier Moene. Dette er noe som engasjerer ham.
- Det er ikke ettersp?rsel etter folks meninger. Det er ettersp?rsel etter folks argumenter. Men et argument m? v?re styrt av interesser og ideologi og av hva en synes er viktig. Derfor er ideologiske sp?rsm?l helt legitimt i forskning. ? v?re interessert i ulikhet og konsekvensene av fattigdom er basert p? en interesse og sympati for andre. Sp?rsm?lene man stiller kan v?re ideologiske, men svarene m? ikke v?re det. Svarene m? v?re uavhengig av den som svarer og basere seg p? de beste metodene. Noen har interesse av ? sause dette til. Ofte stiller de selv vage sp?rsm?l.
Ville kunne maktspr?ket
I en forelesning for nye ?konomistudenter i h?st fortalte Kalle Moene at han valgte ?konomifaget i sin tid fordi han var opptatt av makt.
- Jeg opplevde at ?konomi var maktspr?ket i samfunnet.
- De som kunne ?konomi, hadde en selvsikkerhet som jeg kanskje hadde litt lyst til ? ha selv.
- Men jeg var f?rst og fremst kritisk. De flest av min ?rgang hadde radikale sympatier politisk. Det var Vietnam-krig og det var p? moten ? v?re oppr?rer. Mange av oss ble litt skuffet de f?rste ?rene av studiene. Det var s? mye teknisk man skulle l?re som matematikk og statistikk, sier Moene, som betror oss at han gjemte den t?rre produksjonsteoriboken han leste p? trikken bak Klassekampen for ? opprettholde et radikalt image.
- Er dagens studenter veldig annerledes enn du selv var- og de du underviste for 40 ?r siden?
- Ja. Heldigvis. Men de er jo en bedre utgave. Jeg blir kjent med et stort spekter av studenter og alle disse mytene om at de skulle v?r spesielt konservative og lite nysgjerrige stemmer ikke. Men skal du ha masseutdanning, er det mange som begynner ? studere f?rst og fremst for ? f? en lisens til en jobb. De er ikke n?dvendigvis s? opptatt av det de skal studere. Da er v?r oppgave som undervisere ? f? fram interessen. For det er jo kjempespennende ? lese ?konomi. Det er jo veldig spennende ? unders?ke makt, markedsmakten til akt?rer, politisk makt og hvordan forskjellige styringssett i forskjellige land kan gi seg utslag i forskjellige maktkonstellasjoner
Skulle bli rockemusiker
Det l? p? ingen m?te i kortene at Kalle Moene skulle bli akademiker. Han hadde helt andre planer. Han skulle blir rockemusiker, men s? mistet han h?rselen p? det ene ?ret da han var 14 ?r. Da var det ikke s? g?y ? spille. For da h?rte han ikke de andre i bandet. Det st?rste ?nsket var p? ? bli trommeslager, men hjemme bodde de s? trangt at det var vanskelig ? ?ve. Og skolemusikken ville ikke ha ham. Der fikk man bare v?re med, om man kunne sitte stille p? stolen og det kunne ikke unge Kalle.
Men han jobbet i en musikkforretning og der traff han alle rockebandene i Bergen og ble venner med musikere som var eldre enn ham.
- De hadde sertifikat og jeg var sidemann p? bilen i musikkforretningen. Det var veldig gjevt. Jeg var s? ung at jeg m?tte lure meg inn p? spillestedene. Jeg bar inn instrumentene og s? bare ble jeg der og gjemte meg opp? scenen. Jeg var jo for ung til ? slippe inn.Imponerende med de som ikke lar seg prege av sin overklassebakgrunn
Kalle Moene er ikke s? sikker p? hvor mye egen bakgrunn og hvor en kommer fra har ? si for man blir.
- Vi kan i hvert fall ikke f? uavhengige variasjoner p? dette omr?det Jeg har venner som har veldig forskjellig bakgrunn.
- Jeg blir spesielt imponert over folk som har en bakgrunn der familien har hatt h?y inntekt - og s? b?rer de selv ikke preg av det.
- Det er kanskje vanskeligere enn det ? komme fra et sted uten penger og beholde det som omdreiningspunkt gjennom livet.
- Du kaller deg Kalle, men p? personsidene dine st?r det Karl Ove. N?r ble Karl Ove Kalle? Eller eksisterer de side om side?
- Jeg har aldri hett Karl Ove, s? hvis noen sier Karl Ove til meg, s? tror jeg at det er en forfatter som har kommet inn i lokalet (Karl Ove Knausg?rd). Jeg skulle kanskje ha forandret navnet, for det er dumt ? ha to navn. Faren min het Palle, s? sjansene for forveksling gjorde at jeg holdt meg litt tilbake. Og n? er det for sent.
Treningens overf?ringsverdi
- Det ? trene. Hva betyr det for deg?
- Trening er viktig p? veldig mange omr?der. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ er trening i argumentasjon. Det er trening og i ? finne argumenter. Det er trening i ? se hva andre interessante mennesker som har god tid har funnet ut. Men man m? jo bruke det man har trent p? og av og til holde presentasjoner, skrive kronikker og selvsagt forskningsartikkelen.
- Det er for mange selvh?ytidelige forskere som tror at forskningen er kumulativ – at det liksom bygges opp til noe som er av stor verdi for andre. Men mye av verdien handler om formidlingen. Slik er det ogs? med ? trene og l?pe.
- Hvis en er i god form, f?r en v?re med p? ting som er kjempeg?y.
- Jeg tror at kombinasjonen gj?r at man blir en bedre forsker av ? trene fysisk og jeg tror ogs? at en blir bedre i bakken av ? v?re opptatt av andre ting enn bare ? kj?re snowboard, sier den pasjonerte snowboard-kj?reren.
Gnierindeks, den nordiske modellen og borgerl?nn – p? ett minutt
Kalle Moene er kjent for ? ha funnet opp den s?kalte gnierindeksen, for ? v?re den nordiske modellens far og for ? v?re opptatt av borgerl?nn. Vi tar en rask gjennomgang.
Sammen med kollega Jo Thori Lind har Moene utviklet en gnierindeks, som m?ler hvor stor fattigdom et land har i forhold til de mulighetene landet har til ? avskaffe den samme fattigdommen. S?r- Afrika har i mange ?r v?rt verdens gjerrigste land – ut fra denne m?lingen.
- Verden som helhet er forresten like gjerrig som det S?r-Afrika – totalt sett, Det er ikke noe ? v?re stolt av, p?peker han.
S? til nordiske modellen, som er en samfunnsmodell som fungerer slik at sm? forskjeller i inntekten mellom folk f?r skatt og overf?ringer bidrar til en sjener?s velferdsstat.
- For 40-50 ?r siden mente de fleste at det ville v?re en katastrofe og at man ikke ville f? ?konomisk vekst dersom folk ikke fikk inntekter som avhang helt av hvor flinke de var. Resultatet er jo stikk motsatt. Dette har v?rt en suksess.
- Vi har h?yere ?konomisk produktivitetsvekt enn USA fra 1930 og fram til i dag. S? der tok en del av ?konomi som fag grundig feil.
- S? hvorfor gj?r ikke andre som oss i Norden?
- Fordi ting ikke blir til p? et tegnebrett, men gjennom sosial organisering. Sm? reformer bygger seg opp til ? f? en virkning. S? f?r vi nye reformbevegelser. Det bygger seg opp gradvis gjennom en vekselvirkning mellom ?konomi og politikk, der ?konomiske framskritt bidrar til nye politiske reformer.
- I en verden styrt av markedskrefter. Hvordan kan du forsvare borgerl?nn? Snakker du ikke til d?ve ?rer?
- Jeg liker ikke ordet borgerl?nn. Ikke er det l?nn og ikke er det bare til borgerne. Det jeg snakker om er en grunninntekt til alle og det trenger ikke ? v?re en grunninntekt du skal leve av. Det kan v?re en grunninttekt som kan v?re fra 80 til 100 000, men under det faller du ikke. Under pandemien - for eksempel - hadde det v?rt en veldig god ordning ? ha.
- N?r du skal oppsummere hva du har f?tt til som forsker – og hva du vil konsentrere deg om framover. Hva sier du?
- Jeg er motivert av en ut?lmodighet over det jeg ikke har f?tt til. Det m? jeg n? skyndte meg ? f? til f?r et er helt slutt. Det beste faglige bidraget ligger i framtiden. Den beste kronikken er selvf?lgelig aldri skrevet. S? den m? jeg skrive. Ellers er jeg forn?yd med er at jeg i mange ?r har v?rt opptatt av den rollen som ulikhet, innflytelse og inntekt og formue har. Til ? begynne med fikk jeg alltid h?re at dette var drevet av misunnelse. Det er det nesten ingen som sier lenger. Jeg er forn?yd med at jeg var tidlig ute og interesserte meg for dette.
- Da jeg var ung var det skattefradrag for korrupsonsbel?p som n?ringslivet betalte til utlandet. Det ble sett p? som n?dvendige utgifter.
- I dag er det ingen som t?r ? mene noe s?nt. Det er bra.
- Du er opptatt av ikke ? kjede andre. Kjeder du deg mye selv?
- Nei. Og om jeg synes noe er kjedelig, s? g?r jeg bare.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.