Det er krig i Europa. Men rett utenfor Europas grense lever innbyggerne i Syria med etterd?nningene av en langvarig og brutal krig. Fremdeles flykter syrere over Middelhavet, og den fryktede islamistiske terrororganisasjonen IS lever fortsatt.
Det er lenge siden Syria-krigen fylte overskriftene i norske medier. Hva har skjedd, siden president Bashar Al-Assad og hans regime gjenvant kontrollen over landet?
– Det de har kontroll over er en utbombet ruinhaug. Et land hvor det en gang bodde 22 millioner mennesker, hvor halvparten enten har flyktet ut av landet eller er internt fordrevne. En befolkning av gamle, kvinner og barn, forteller Hilde Henriksen Waage.
Hun er professor i historie og Midt?sten-forsker ved Universitetet i Oslo, og gjester podkasten Universitetsplassen i forbindelse med lanseringen av sin nye bok Spillet om Syria.
Ingen positiv fred i Syria
– Det er heller ingen gjenoppbygging, bortsett fra i de store byene Aleppo og Damaskus. Der har regimet og dets st?ttespillere valgt ? bruke penger p? ? ?pne kafeer, restauranter og et kj?pesenter og ha det hyggelig selv, mens det er den ytterste n?d og elendighet ellers i omr?det, forteller Henriksen Waage.
Kristin Solberg, som har dekket Syria-krigen og IS’ vekst og fall i regionen gjennom mange ?r, tegner ogs? et dystert bilde av situasjonen i landet.
– En ting er ? snakke om fred som frav?r av konflikt, men en annen ting er ? snakke om en positiv fred, alts? frav?r av undertrykkelse, sier hun, og understreker at det er scenario som er langt unna i Syria.
– Regimet er det samme undertrykkende og totalit?re diktaturet som styrte f?r krigen. Bare at n? er de svekket ?konomisk, og st?r i en stor takknemlighetsgjeld til b?de Russland og Iran.
H?r podkastepisoden:
Bare d?rlige venner
I sin nye bok tar Hilde Henriksen Waage for seg syrisk historie og bakteppet for den brutale borgerkrigen som raserte landet i perioden etter 2011. Hun peker p? to viktige faktorer, hvor den f?rste er Assad-familiens vei til makten.
– Bashar Al-Assads regime er arvet fra faren Hafez Al-Assad. De kommer fra Alawitt-minoriteten, som var vantro og forhatt, verken sunni eller sjia, men som klarte ? sikre seg makten p? 60- og 70-tallet.
M?ten de gjorde det p?, var gjennom viktige posisjoner i den syriske h?ren.
– De var offiserer og ledere i h?ren og hadde et milit?rt utgangspunkt, da de tok styring over landet. Med kontroll over h?ren og etterretningstjenesten, laget de en politistat og et fryktregime, hvor man aldri vet hvem som er regimets agenter.
En annen viktig utvikling i Syrias historie er hvem de har alliert seg med.
– Syria har bare d?rlige venner. En av dem er dagens Russland, tidligere Sovjetunionen, som alltid har ?nsket ? ha Syria som sin allierte i Midt?sten. De inngikk i det jeg kaller et fornuftsekteskap allerede p? 50-tallet.
Syria har ogs? en alliert i Iran, og i organisasjonen Hisbollah i Libanon. Men det var Russland som skulle bli viktig for krigens utfall.
IS gjorde krigen mer komplisert
Oppr?ret mot Assad-regimet kom i kj?lvannet av Den arabiske v?ren, og det syriske folket krevde demokrati. Kristin Solberg forteller at da hun kom til Syria som journalist i 2012, etter at oppr?rerne hadde tatt kontroll nord i landet, var det store forventninger til st?tte fra Vesten.
– De trodde at bare folk fikk vite hva som virkelig foregikk her inne, s? var det s? grovt, at Vesten m?tte reagere. Men s? skjedde ikke det.
Krigen i Syria var notorisk vanskelig ? formidle, fordi det ikke var s? enkelt som ?snille? oppr?rere mot en ?slem? diktator.
– Det som etter hvert skjedde, var at oppr?ret ble mer og mer radikalisert, og dreide seg i en slags jihadistisk retning, sier Solberg, som forteller at islamistiske oppr?rsgrupper hadde makt ogs? f?r IS kom p? banen.
Og da IS rykket fram og tok et stort omr?de i nord-Irak og deretter gikk inn i Syria i 2015, endret krigen seg, p?peker Henriksen Waage:
– Det ble vanskelig b?de ? v?re Assad-regimet og ? v?re sekul?r oppr?rer. Og s? ble det vanskelig ? v?re oss i Vesten – for hvem skulle vi heie p? og hjelpe n?, og hvem skulle vi v?re imot? Svaret ble: Terrorister er vi imot, de bomber vi.
?Alle? hjalp Assad ? vinne
USA, under ledelse av Barack Obama, bestemmer at Vesten skal gripe inn i Syria for ? stoppe IS. Samtidig strekker Vladimir Putin ut en hjelpende h?nd til Assad-regimet.
– Dermed blir det bombing fra begge sider – av IS, men ogs? av oppr?rere. Og vi er da i den paradoksale situasjonen at til slutt er det Vesten, USA, Nato og Russland som har hjulpet Assad ? vinne en borgerkrig han holdt p? ? tape.
Historikeren tror ikke det er en diskusjon vi har lyst til ? ha i Norge, men mener det er p? tide at Vesten tar ansvar for ? bidra til gjenoppbyggingen av Syria.
– Syria og Midt?sten er ganske n?rt oss, s? vi kan ikke si at det ikke ang?r oss. Og regimet har som sagt bare d?rlige venner, som verken har penger eller kapasitet til ? hjelpe dem n?.
Kristin Solberg har nylig gitt ut en bok om en norsk IS-kvinne som sitter i Al-Hol-leiren nord i Syria. If?lge Solberg kan de mange IS-soldatene i fengsel og deres familier fungere som en tikkende bombe.
– IS er fortsatt en maktfaktor. Ideologien lever videre, og i leirene, hvor barn og kvinner lever under elendige humanit?re forhold og stor n?d, vokser neste generasjon jihadister opp.
H?r Hilde Henriksen Waage og Kristin Solberg snakke om hvordan det kunne g? s? galt i Syria, om landets posisjon i internasjonal stormaktspolitikk og om hvorfor de dystre framtidsutsiktene til syrerne ogs? ang?r Norge. Programleder er Mari Lillesl?tten.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.
Fake news, magiske myter og korrupsjon: Asias sterke ledere blir bare mektigere
I Kina kan minnet om massakren p? Den himmelske freds plass snart v?re historie
Putin legitimerer politisk undertrykkelse med tradisjonelle russiske verdier
