Dette forteller forsker Thomas Anton Sand?y i en ny podkastepisode p? Universitetsplassen. I sin ferske doktorgradsavhandling "Alternative sanctions for young drug offenders. From punishment to help?" har Sand?y skrevet om straff og hjelp i narkotikasaker for ungdom.
I podkasten forteller han om hvordan unge opplever ? f? alternative straffereaksjoner som sosialfaglig oppf?lging og ruskontroll i stedet for forelegg. I episoden deltar ogs? professor Morten Holmboe fra Politih?gskolen, som har forsket p? teori og praksis i norsk straffeutm?ling, i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner. Han har ogs? skrevet artikler om ungdomsstraff og engasjert seg i debatten om avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.
Helsehjelp som ?straff?
Unge mennesker i Norge har tradisjonelt blitt b?telagt for bruk og besittelse av illegale rusmidler. P? 2000-tallet har imidlertid p?talemyndigheten bevegd seg bort fra denne praksisen, til et ?kende fokus p? helse- og sosialfaglig oppf?lging og kontroll. Det vil si p?taleunnlatelse med vilk?r.
- Da Stortinget behandlet forslaget til rusreform i fjor v?r var det et flertall mot selve reformen, men det var et bredt flertall for at rusavhengige mennesker ikke skulle m?tes med straff, forteller Holmboe.
- Det f?rte til at H?yesterett allerede sommeren 2021 konkluderte med at straffeniv?et n? skulle vesentlig ned for denne gruppen. Deretter fikk vi en rekke dommer i tingretter og lagmannsretter gjennom vinteren, og s? avsa H?yesterett tre dommer i april i ?r hvor man satte straffene veldig ned. De som er i besittelse av narkotika innenfor bestemte kvantumsgrenser og er rusavhengig, skal n? f? s?kalt straffutm?lingsfrafall eller p?taleunnlatelse, alts? de mildeste reaksjonsformene vi har, oppsummerer Holmboe.
Sand?y har i sin avhandling, som er skrevet ved Det juridiske fakultet, sett p? hvordan det ? bli m?tt med alternative sanksjoner oppleves av ungdommer, og hva konsekvensene av en slik endring av praksis er for dem.
- Det at man i praksis har g?tt fra en ?konomisk sanksjon, en pengestraff, til et relativt langvarig oppf?lgingsopplegg for helt unge narkotikalovbrytere er en ganske stor omlegging. De nye sanksjonene har elementer av b?de straff og hjelp i seg, noe jeg tenkte var interessant ? belyse med forskning.
De unges erfaringer er viktig
Bruk og besittelse av illegale rusmidler eller narkotika er et relativt vanlig lovbrudd blant unge i dag, s? dette er reaksjoner som har rammet ganske mange.
Sand?y har gjennomf?rt en rekke kvalitative intervjuer med ungdommer i aldergruppen 15 – 17 ?r. Det vil si unge under myndighetsalder men over kriminell lavalder.
Sand?y forteller at han fikk kontakt med ungdommene via helse- og sosialtiltak rundt om i kommuner som administrerte disse reaksjonene. For eksempel helsestasjoner hvor ungdommer gjennomf?rer urinpr?vetesting, eller opps?kende tjenester som utekontakter. Intervjuene ble gjennomf?rt i fire ulike byer i Norge, og Sand?y m?tte og intervjuet ungdommene p? kontorer, skoler og liknende steder. De fleste var tatt for bruk og besittelse av cannabis men ogs? andre rusmidler, og noen var tatt for omsetning i tillegg til bruk. De fleste var gutter.
- De ungdommene jeg snakket med var alle blitt p?grepet av politiet. Flere ble tatt p? fersken, for eksempel da de r?ykte cannabis i det offentlige rom eller p? en fest. Og s? var det en del som ble tatt p? skolen p? bakgrunn av bekymringsmeldinger fra l?rer eller lignende. En god del ble ogs? tatt gjennom informasjon politiet hadde f?tt gjennom ransaking av andre ungdommers mobiltelefoner. Noen ble ransaket, alle ble tatt med til avh?r – som oftest sammen med foresatte – og i avh?ret ble de p?lagt en reaksjon av en p?talejurist i politiet. De samtykket da til en betinget p?taleunnlatelse med vilk?r.
Sand?y fant at de unge satte pris p? den fleksibiliteten de ble m?tt med i tiltaksapparatet av sosialarbeidere og p? helsestasjoner.
- Mange av dem jeg snakket med fortalte for eksempel at et brudd p? avtalen om ? ikke bruke narkotika ikke n?dvendigvis ble meldt direkte tilbake til politiet. De m?tte i stedet en sosialfaglig logikk basert p? tillit. Det var det mange som satte pris p?. Men de aller fleste opplevde samtidig disse intervensjonene som en straffereaksjon. De s? i mindre grad tilbudet som alternativer til straff, forteller forskeren.
Tiltakene opplevdes som t?ffe
Videre fant han at varigheten av reaksjonene og gjennomf?ringen av urinpr?vekontroll ofte oppleves som s?rlig inngripende av de unge.
- Det som har skjedd her er at man har erstattet forelegget, alts? pengestraffen, med en intervensjon som g?r over tid. Dette er det vi i kriminologien gjerne kaller en velferdssanksjon. Man har sterke ambisjoner om ? hjelpe og rehabilitere. Men forskning viser at en slik tiln?rming til lovbrudd ikke n?dvendigvis f?rer til mildere straffer, heller tvert imot. Hvis man har h?ye ambisjoner om ? hjelpe og rehabilitere s? kan man ofte f? vel s? inngripende reaksjoner. Hvordan disse ungdommene opplevde det straffende elementet var noe de unge snakket mye om.
De unge fortalte om opplevelser de hadde av tap av verdighet og selvr?derett samt om tap av sosiale relasjoner.
- De kom litt ut av takt med andre ungdommer og mennesker rundt seg, ikke bare med dem de pleide ? bruke rusmidler med. De som var p? urinpr?vetesting snakket ogs? om tap av verdighet. Urinpr?vene ble avlagt foran en helsearbeider som skulle passe p? at de ikke jukset, og det opplevdes veldig ubehagelig for mange. Og s? har jeg ogs? beskrevet noe jeg kaller tap av selvr?derett. Dette rammer gjerne dem som har litt st?rre tiltakstrykk i et s?kalt ungdomsoppf?lgingsforl?p. De hadde veldig mange avtaler i l?pet av en uke. De opplevde at ungdomstiden ble en ?politigreie?, forteller Sand?y.
Hovedgrunnen til ? erstatte b?ter med alternative reaksjoner er ? motivere til varig endring av adferd, forteller Holmboe.
- N?r man begynner med disse velferdsstraffene er det nok lett at man tenker at ?det er nok best for deg at dette tiltaket varer over en stund?. Mens man vanligvis ser det som et gode for lovbryteren at straffetiden blir kortest mulig, s? er det fort gjort ? tenke at det er vanskelig ? l?se rusproblemet p? mindre enn ?s? og s? mange m?neder?. Slik kan det oppst? gr?soner mellom straff og hjelp som kan f?re til mer inngripende sanksjoner enn det man ville ilagt dersom man kun s? det som en tilf?relse av et onde, som er den klassiske definisjonen av straff.
Forebyggende straff
Samtidig viser Sand?ys analyser av registerdata for narkotikasiktede p? 2000-tallet at betingede p?taleunnlatelser reduserer tilbakefallsrisikoen til registrert kriminalitet sammenlignet med b?ter. Han argumenterer for at den forebyggende effekten av alternative reaksjoner kan v?re et resultat av positive m?ter med helse- og sosialarbeidere s? vel som negative straffeopplevelser. Samtidig var forholdet til foresatte sv?rt viktig for de unge under oppf?lgingen, forteller Sand?y.
- De snakket mye om endring, og de var bekymret for relasjonene sine. Det som gikk mest igjen var forholdet til foreldre og andre omsorgspersoner. De snakket mye om ? gjenopprette brutte tillitsforhold. Og ved ? g? inn i et alternativt reaksjonsforl?p og gjennomf?re det uten ? avbryte, s? h?pet de ? gjenopprette tillitsforholdet til foresatte. Dette understreker viktigheten av n?re relasjoner i endringsprosesser, noe som igjen reiser sp?rsm?l om sosial ulikhet i straffegjennomf?ring. Foreldre har ulike forutsetninger for ? involvere seg i sine barns strafferettslige prosesser.
Disse historiene og opplevelsene mener Sand?y er viktige ? reflektere over n?r man implementerer nye reaksjoner spesielt overfor barn og unge.
I podkast-episoden kan du ogs? h?re om
- Bekymringer for politiattester og hva som kommer p? rullebladet
- Politiets tradisjonelle tvangsmidler i m?te med ungdom og rus
- Sanksjoners forholdsmessighet
- Straffens form?l i samfunnet
- Rusreformen som bakteppe