Er ChatGPT og andre AI-tjenester en revolusjon?

De siste m?nedene har vi sett teknologi fra OpenAI som fremst?r som en revolusjon; og dette har gjort at mange opplever en form for redsel. Er dette en revolusjon og trenger vi ? v?re redde?

lars, dagfinn og lillian

Data scientist og AI-ekspert Lillian Smestad fra Inmeta og avtroppende IT-direkt?r ved UiO Lars Oftedal diskuterer hvordan denne nye teknologien p?virker oss og hvordan det som skjer i disse dager kan sammenlignes med tilsvarende hendelser i historien.

Lytt til episoden i din podkastspiller og s?k opp podkasten Universitetsplassen, eller spill den av rett i nettleseren her. Les oppsummering av innholdet i podkasten i denne artikkelen. 

World Wide Web og MOOC

Lars, hva tenker du om det som skjer n? rundt disse endringene og kunstig intelligens? Har man opplevd noe s?nn tidligere?

-Jeg husker i 2012 ble det lansert noen som het MOOC -Massive Online Open Courses. Dette skulle v?re d?den for universitetene, ettersom studenter n? heller kunne f?lge forelesninger fra verdens beste universiteter gratis p? nett. Dette vet vi at det skjedde jo aldri.

-S? har vi lanseringen av World Wide Web. Universitetet var tidlig ute med ? kunne tilby tilgang til dette til sine brukere, men det var mye skepsis til om dette var noe studenter skulle f? tilgang til. Eller om studenter skulle f? egen epostadresse? Tenk p? alt det skumle de kunne finne p? ? skrive der!

?Det er veldig ofte vi overvurderer hvor mye ny teknologi vil endre p? kort sikt, men s? undervurderer vi p? lang sikt.?

Internett er et eksempel: Dette ble utviklet for forskning, og vi ser hvordan det n? er blitt en del av hverdagen til alle.

Et annet eksempel er iPhone: en kombinasjon av eksisterende teknologi satt sammen p? en ny m?te som ble grensesprengende.

Kunstig intelligens  - en revolusjon?

ChatGPT er ikke en teknologisk revolusjon, forklarer Lillian. Den tekniske innovasjonen i denne l?sningen kom for mer enn 5 ?r siden og kalles tranformers.

Det som gir f?lelsen av en revolusjon er at dette er noe som imponerer mennesker. Dette skyldes hovedsakelig at modellene har kommet opp p? et visst niv? i kombinasjon med at alle fikk tilgang til ? bruke de. Grunnen til at det skjedde, er at OpenAI har som filosofi at alle skal f? tilgang til slike tjenester.

Lars trekker frem eksempelet med iPhone som ikke var en revolusjon da den kom; det var bare en kombinasjon av eksisterende teknologi: Ipod med touch screen og apper som kunne ringe. Disse fungerte egentlig ganske d?rlig i begynnelsen, men etter en stund var de over alt.  

Det som virkelig er spennende er hvordan disse AI- modellene blir noen ?r frem i tid.

Mulig ? jukse p? eksamen?

Lars forteller om at n? er eksamen digital p? UiO. Enten p? PCer i lukket lokale eller hjemmeeksamen. Det er ?nskelig ? i stor grad bruke hjemmeeksamen for at studentene skal ha eksamen som minner mest mulig om en arbeidssituasjon. Disse hjemmeksamenene blir scannet for plagiater, men det er vanskeligere ? scanne for ? finne tekster generert av AI-modeller enn det som er ren kopi av andres tekster.

Lillian forteller at de brukte mennesker i trening av disse modellene. AI-modellen skulle lage tekster som mennesker likte, men uten fokus p? riktig fakta. Dette f?rer til at mye av det som genereres av modellen har faktafeil, men oppfattes som at det er skrevet av et veltalt, utdannet menneske.

I Inmeta, der Lillian jobber, har de laget en AI-modell som veier fisk mens den er i vannet. Her viste det seg at de klarte ? ansl? vekten til fisk ved bruk av bilder med h?yere n?yaktighet enn da fisken ble plukket opp og veiet p? en fysisk vekt p? b?t. Dette er et eksempel der AI brukes til ? gj?re ting bedre enn det vi klarer i dag.

Vil AI ta over verden?

Kan vi risikere at disse modellene ?tar over? verden?

Nei, sier Lillian. Disse modellene m? instrueres til alt de skal gj?re. Modellene er ikke i stand planlegge, og ethvert m?l de har m? vi programmere inn. Vi skal tenke n?ye igjennom hvilke m?l gir til modellene, og hvordan vi formulerer disse m?lene, slik at modellen faktisk gj?r det vi vil den skal gj?re. Dette handler ikke om ? unng? at modellen kan gj?re ting utover det vi ba den om ? gj?re, men ? gi tydelige instrukser p? hva vi vil: noen rammebetingelser for hvordan en oppgave skal l?ses. En kapabel modell er ikke noe som kommer til ? ramle over oss. Dette er noe vi m? utvikle, steg for steg. Igjen, det er fort gjort ? overvurdere ny og imponerende teknologi: Vi har allerede h?rt om BlockChain som skulle ta over for bankvesenet og DeepFakes som skulle korrumpere alt av bilde- og video-materialet, men dette har ikke skjedd.

Er vi redde for dette?

Nei, disse modellene i seg selv er ikke noe v?re redd for. Dette er et nytt verkt?y som vi m? finne ut hvordan vi skal bruke riktig. N?r det kommer teknologiske l?sninger som gir oss nye muligheter, m? vi alltid finne ut hvordan vi vil ta de i bruk, tilpasse oss og samfunnet - ikke minst bestemme hva vi vil bruke teknologien til og hva vi ikke vil bruke den til.

?Vi kan se p? ChatGPT som en hammer i verkt?ykassen, som vi akkurat n? er fristet til ? hamre l?s p? alt med. Men om du hamrer p? en skrue, s? b?r du bytte til et skrujern.?

Hvordan disse nye AI-tjenestene vil p?virke oss i fremtiden, vil tiden vise.

Av Dagfinn Bergsager
Publisert 11. mai 2023 12:11 - Sist endret 15. mai 2023 11:09