Manipulasjon og psykologisk press er metoder som kan f?re til falske forklaringer i politiavh?r. Det kan ogs? tortur. P? sitt verste f?rer slike metoder til justismord eller justisfeil, som vi kjenner fra Tengs-saken og fra Baneheia-saken. Gode og mindre gode avh?rsmetoder, og vitenskapen bak, er tema for en ny podkast-episode fra Universitetsplassen.
I episoden m?ter du politioverbetjent og forsker ved Politih?gskolen Asbj?rn Rachlew, som ogs? er forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.
I tillegg deltar Knut Asplund ved Norsk senter for menneskerettigheter som er prosjektleder og blant annet jobber med ? organisere kurs i politiavh?r i land som Indonesia, Brasil og Nigeria.
Uetiske og rettsstridige metoder
Et betydelig globalt problem innen rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene er uetiske og rettsstridige avh?rsmetoder. De senere ?rs oppmerksomhet rundt et stort antall feilaktige domfellelser - med Baneheia-saken og Tengs-saken som to store saker i Norge - viser noe av problemet.
Politiavh?r er politiets viktigste og mest anvendte etterforskningsmetode. Form?let er ? innhente s? n?yaktig og p?litelig informasjon som mulig, om forholdet som etterforskes.
P? verdensbasis er bruk av tortur fortsatt sv?rt utbredt som ?avh?rsmetode?. Ut over p? 1990-tallet vokste det imidlertid i Norge frem stadig sterkere kritikk av manipulative avh?rsmetoder, metoder som bl.a. er kjent fra Birgitte Tengs-saken. Etter denne saken ble m?ten norsk politi avh?rer vitner, forn?rmede og mistenkte p? endret grunnleggende p? en rekke omr?der. Den nye metodikken, videreutviklet av norsk politi i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Norsk senter for menneskerettigheter, kalles ?Investigative Interviewing?.
S?ker ikke etter bekreftelser p? skyld
I metoden starter man avh?r med en ?pen og fri forklaring og stiller ikke ledende sp?rsm?l, forteller Asbj?rn Rachlew.
- Form?let er nettopp ? innhente s? n?yaktig og p?litelig informasjon som mulig. Form?let er ikke ? f? bekreftet en hypotese, tvert imot s? trener vi dagens etterforskere opp til ? lage alternative hypoteser og tenke motsatt av s? s?ke etter bekreftelser p? skyld. Hvis vedkommende er uskyldig, hva kan da v?re forklaringen p? de indisiene eller bevisene som peker i retning mot at personen er skyldig?
- Dersom politiet for eksempel finner fingeravtrykk til den mistenkte sentralt p? et ?sted er det kun en indikasjon p? at vedkommende kan v?re skyldig. Hvis den mistenkte er uskyldig s? finnes det en annen forklaring p? fingeravtrykket. Da m? politiet stille opp alternative hypoteser, forteller Rachlew.
- Kanskje har personen solgt et m?bel p? Finn.no, kanskje han jobber i en m?belforretning eller i et flyttebyr? eller han har v?rt p? en fest p? ?stedet. Dette m? vi teste gjennom ?pne sp?rsm?l. Og finnes det ingen alternative forklaringer s? styrker det mistanken. Vi tenker alts? n? helt motsatt av hva vi gjorde tidligere, hvor vi s?kte etter bekreftelser p? skyld.
Antatt uskyldig?
I fagspr?ket kalles dette operasjonalisering av uskyldspresumpsjon. Det betyr at man tenker uskyld som punkt èn.
Vitnepsykologi er et sv?rt viktig fag i etterforskningsarbeidet og under avh?r, hvor politiet skal fors?ke ? rekonstruere fortiden, forteller Rachlew.
– N?r en av v?re viktigste metoder for ? finn e ut hva som har skjedd er samtaler eller avh?r, enten med vitner eller med forn?rmede eller mistenkte, s? er det jo hukommelsen deres vi baserer v?re konklusjoner p?. Vi vet gjennom vitnepsykologisk forskning at hukommelsen er ganske skj?r. Vi vet at m?ten politiet stiller sine sp?rsm?l p? kan f? avgj?rende betydning for p?liteligheten av svarene.
Nye avh?rsmetoder
Da Norge tok oppgj?ret med de tilst?elsesfokuserte avh?rsmetodene i kj?lvannet av Tengs-saken startet det en stor omveltningsprosess i norsk politi.
En faggruppe ved Norsk senter for menneskerettigheter har oversatt og tilpasset det norske oppl?ringsprogrammet som bygger p? vitenskapelig kunnskap om politiavh?r, manipulasjon, vitnepsykologi osv. Gruppen underviser n? nasjonalt og internasjonalt i nye vitenskapsbaserte avh?rsmetoder, med Asbj?rn Rachlew og Knut Asplund i teamet.
Europar?dets torturkomite har v?rt i Norge og unders?kt forholdene her. De beskrev i sin rapport fra 2019 det norske politiavh?ret og den omveltningsprosessen som Norge har v?rt igjennom som et paradigmeskifte i Europa. Norge er det andre landet i Europa som har tatt et oppgj?r med bekreftelsess?kende tilst?elsesfokuserte avh?rsmetoder og som har g?tt over til en mer informasjonsinnsamlende metodikk.
?Investigative Interviewing? har n?rmest blitt en norsk ?eksportvare? til store deler av verden, forteller Knut Asplund. Et ?relangt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom norsk politi, Politih?gskolen og Norsk senter for menneskerettigheter har vist hvordan avh?rs- og etterforskningsmetoder kan brukes i torturforebygging, for ? motvirke justisfeil, styrke rettferdig rettergang m.m.
- Det brukes mye vold der ute i verden. Det er ikke uvanlig at det f?rste politiet gj?r n?r de arresterer noen er ? banke dem opp. Det vanligste er ? ha en veldig tilst?elsesfokusert metodikk hvor man sl?r i bordet og sier at du er skyldig og m? tilst?. S? blir du isolert til neste avh?r, hvor politiet igjen fors?ker ? presse frem en tilst?else. Det er ofte ikke s? gjennomtenkt.
Hva er et etisk godt politiavh?r?
Hva kjennetegner et godt politiavh?r?
- Det er en samtale mellom politiet og vitner, forn?rmede eller mistenkte, der de selv f?r anledning til ? forklare seg under trygge omgivelser, med sine rettigheter ivaretatt og forklart. At de blir lyttet til og ikke blir avbrutt. At det ikke stilles ledende sp?rsm?l og at de definitivt ikke manipuleres i en retning som bekrefter politiets oppfatning av hvordan verden henger sammen. De skal f? anledning til ? fortelle det de har opplevd uten press eller ledende sp?rsm?l fra politiet, forteller Rachlew.
- Investigative Interviewing som metode er alts? ment ? erstatte hva man f?r kalte ?interrogation? eller forh?r. Investigative Interviewing kjennetegnes av unders?kende intervjumetoder og profesjonelle samtaleteknikker. Bevisene settes i sentrum.
En milep?l i arbeidet var ogs? lanseringen av De internasjonale prinsippene for effektive avh?r for etterforsknings og informasjonsinnhenting i juni 2021. Disse er kjent som Mendez-prinsippene.
- SMR har sammen med den Genève-baserte antitortur-organisasjonen Association for the Prevention of Torture (APT) og Anti-Torture Initiative (ATI) ved Washington College of Law v?rt sekretariat for utviklingen av disse prinsippene, forteller Asplund.
Ble Tengs fetter utsatt for tortur?
Birgittes Tengs ble drept i 1995. Fetteren hennes ble uskyldig d?mt for drapet i 1997, men anket og ble frikjent i 1998.
S? – hvor manipulative var egentlig metodene fetteren ble utsatt for under avh?r? Hvorfor tilsto han noe han ikke hadde gjort?
Asbj?rn Rachlew ble nylig oppnevnt som sakkyndig vitne av p?talemyndigheten i drapssaken mot Vassbakk, for ? forklare domstolene hvorfor de m?tte se bort ifra tilst?elsen til Tengs fetter, og hvorfor politiet tok feil f?rste gang. Han fikk tilsendt alle saksdokumentene og de personlige notatene til etterforskerne. Rachlew fant at avh?rene tydelig bar preg av den gamle tenkningen der alt politiet gjorde hadde ett form?l, nemlig ? f? fetteren til ? tilst?.
- Og da snakker vi ikke bare om avh?rsmetodene, vi snakker ogs? om isolasjonen og varetektsfengslingen som ble brukt som en sentral del av den manipulative tiln?rmingen. Det var s? sterkt dette presset og manipulasjonen kombinert med isolasjonen, at da jeg dykket ordentlig ned i det s? forstod jeg at dette overskred manipulasjon. Vi beveget oss inn i psykologisk tortur.
Fordi teknikkene, presset og manipulasjonen ble kombinert med isolasjon hadde fetteren til slutt n?rmest ikke noe annet valg enn ? tilst?, mener Rachlew. Etter 17 d?gn i strekk med avh?r ?tilstod? fetteren drapet.
Vil du vite mer om hvordan kunne dette skje, og hvorfor tilst?elsen ble tolket som troverdig den gang? Det h?rer du mer om i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen.