I denne episoden av Universitetsplassen m?ter du Kristin T. Stenerud fra Norsk C?liakiforening som selv har c?liaki, og Trond Sundby Halstensen som er lege og professor i immunologi ved institutt for oral biologi ved Unviersitet i Oslo . Sundby Hals har f?tt Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats for Norsk c?liakiforening, og han har tidligere blitt tildelt Anders Jahres medisinske pris for unge forskere for sitt arbeid innen immunologi.
Hva er egentlig c?liaki?
– C?liaki i er en immunologisk reaksjon p? gluten i korn, forklarer Trond S. Halstensen. Det er en tilstand som er beskrevet langt tilbake i tid. C?liaki ha eksistert like lenge som vi mennesker har spist korn.
Gluten er et protein som finnes i hvete, bygg og rug. I hvete finnes det et par hundre forskjellige glutenproteiner og det er gluten som gir den gode luftige gj?rbaksten.
– Men at det var glutenproteinet som var ?rsaken til c?liaki, var noe som f?rst ble oppdaget p? 50-tallet. F?r den tid d?de barna som hadde c?liaki, sier Halstensen.
Kristin T. Stenerud jobber for norsk c?liakiforening som er en forening for de som har c?liaki og for de som spiser glutenfritt.
– M?let er ? hjelpe pasienter som har f?tt en c?liaki til ? leve gode glutenfrie liv, forklarer hun.
Kristin Stenerud har selv c?liaki og et barn med c?liaki. Det tok litt tid f?r hun selv fikk stilt en c?liakidiagnose, men etter mange ?r med en tr?blete tarm, ble det klart at det var c?liaki som var ?rsak til plagene hun hadde.
Autoimmun reaksjon
– Ofte brukes ordet sykdom om c?liaki, sier Halstensen. Men, en sykdom g?r av seg selv. Det finnes en underliggende ?rsak som vi ofte ikke forst?r. N?r det gjelder autoimmun sykdom, har immunsystemet valgt ? reagere p? noe i kroppen.
Ved c?liaki, er det en autoimmun reaksjon p? gluten som blir spist, som fremkaller reaksjonen, ikke noe som allerede finnes i kroppen.
– Denne autoimmune reaksjonen er kompleks og spennende, sier Halstensen. Professor Ludvig M. Sollid og Knut Lundin med kolleger p? Rikshospitalet, har dissekert denne reaksjonen og ?pnet opp for nye forst?elser for hvordan c?liaki sin immunologiske mekanisme kan henge sammen med ?rsakene til andre autoimmune sykdommer.
– Noe som gj?r c?liaki mye mer medisinsk og forskningsfaglig interessant enn bare ? v?re en reaksjon p? gluten, sier Halstensen.
Flat tarm
Hva er det som skjer i tarmen n?r en c?liaker spiser gluten?
– Ved en ubehandlet c?liakidiagnose vil tarmen reagere immunologisk p? gluten, forklarer Halstensen. Det som da skjer, er at tarmcellene begynner ? dele seg, og de deler seg mye fortere enn de vanligvis gj?r.
Normalt tar det omtrent tre dager til en tarmcelle blir f?dt, til den blir kastet ut p? tuppen av en tarmtott. Mens ved c?liaki kan denne prosessen v?re unnagjort ned mot bare 6 timer.
I tarmen har man noe som kalles krypter, og s? kommer tottene opp mellom kryptene. Men n?r krypten begynner ? vokse, s? vokser krypten over totten. Sett ovenfra f?r man en helt flat tarm, som blir nesten som en slags rutsjebane, hvor maten bare farer forbi tynntarmen og ned i tykktarmen.
– Denne flate tarmen er det vi bruker som tegn p? c?liaki. At tottene blir ?borte?, sier Halstensen.
Nesten 90 prosent av c?liakerne har en spesielt vevstype som heter HLA-DQ2.5.
– Vevstype er noe som immunforsvaret v?rt bruker for ? kunne skille deg i fra det fremmede der ute, forklarer Halstensen.
Diagnosekriterier
- – I dag er diagnosekriteriene for ? stille en c?liakidiagnose, at du m? ha en flat tarm, sier Kristine Stenerud. Dersom du mistenker en c?liakidiagnose, er det viktig at du forsetter ? spise gluten, rett og slett fordi du skal bli diagnostiserbar.
- Det betyr i prinsippet ? gj?re mennesker veldig syke.
- – Men dette er egentlig ikke n?dvendig, sier Halstensen. Det finnes andre m?ter ? diagnostisere c?liaki p? i dag enn at du m? f? en flat tarm.
- N?r blodpr?ven du tar i forbindelse med en c?liakidiagnosen er positiv, betyr det at du har IgA antistoffer mot autoantigenet, Transglutaminase-2 (tTG-IgA). Dersom tynntarmsbiopsien din viser ?kt tap av tarmtotter og ?kt tetthet av T-celler i overflatecellelaget (s?kalte intraepiteliale T celler) s? f?r man diagnosen c?liaki. Men om reaksjonen ikke er s? tydelig og det kun er en ?kning av T-celler i overflateepitelet s? trenger man tilleggsunders?kelser for ? kunne si det er c?liaki.
- – En slik immunhistokjemisk unders?kelse kan p?vise b?de en c?liaki-assosiert ?kning av de spesielle g/d+ T-cellene i epitelet og kunne p?vise lokale IgA-tTG immunkomplekser som tegn p? aktiv c?liaki. Da har du ogs? c?liaki, men aktiviteten er ikke stor nok til ? gi de diagnostiske tarmforandringen, muligens fordi man ikke spiser nok gluten, sier Halstensen.
Emaljeskader hos barn
I et doktorgradsprosjekt ved instituttet for oral biologi, bekreftet man at det var en overhyppighet av emaljeskader i de permanente tennene blant barn med c?liaki.
En mulig forklaring p? dette, er at antistoff mot gluten kryssreagerer med et av de viktigste molekylene som danner emaljekrystaller, Amelogenin. Antistoffene hos c?liakerne bandt seg med h?yrere niv?er og p? andre steder av Amelogeninet enn ikke-c?liakiske kontroller.
- – Vi mistenker at disse emaljeskadene er en autoimmun del av c?liakikomplekset, slik som andre sykdommer ogs? er, sier Halstensen.
- – Det at det oppst?r emaljeskader hos barn med c?liaki viser at dette ikke bare handler om det som skjer i tarmen, men at det dreier seg om systemisk immunreaksjon sier Kristn Stenerud. Og nettopp derfor er det s? viktig at vi kan stille en diagnose f?r tarmen er helt flat og skadet.
Troms?unders?kelsen
I motsetning til mange andre land, har man i Norge ikke visst hvor mange mennesker som har c?liaki.
– Dette ?nsket vi ? gj?re noe med, sier Halstensen.
Sammen med medisinsk avdeling i Troms? fikk de tilgang p? et sv?rt omfattende datamateriale.
–Vi tok blodpr?ver av over 12000 voksne i Troms?, sier Halstensen, og vi oppdaget til v?r store overraskelse at 75 prosent av alle c?liakerne var udiagnostiserte.
P? bakgrunn av dette kunne forskerne konkludere med at det er sannsynlig at minst 1,5 % av Norges befolkning har c?liaki, et tall som stemmer godt overens med tall fra andre land.
– Avslutningsvis er det viktig ? understreke et poeng, sier Trond Sundby Halstensen, og det er at ? f? en c?liakidiagnose, handler ikke om ? gi folk en sykdom, men en mulighet til ? bli frisk.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.