Vi har passert syv milliarder mennesker p? kloden og forbruket vokser. I tillegg krever det gr?nne skiftet metaller. Mye metaller.
Havbunnen utenfor norskekysten er antatt ? v?re full av gull, kobber, sink og s?lv. N? begynner jakten p? hvor det ligger og hvordan vi kan hente det opp. Mens noen gleder seg til muligheten for et nytt n?ringseventyr for Norge, roper andre stopp.
Men hva handler alt dette egentlig om? Hva finnes der nede som vi trenger? M? vi egentlig grave p? havbunnen, er det ikke nok metaller p? land? Hva vil skje med livet i havet hvis vi begynner ? rote der nede i dypet? Og er det i det hele tatt mulig ? f? til med den teknologien vi har i dag? Og hvis ikke; n?r f?r vi teknologien vi trenger?
Som del av samtaleserien Ubehagelige samtaler arrangert av Universitetet i Oslo m?ttes en marinbiolog, en sivilingeni?r og en fysiker til duell. Uenigheten om behovet og konsekvensene av en mulig gruvedrift under vann var stor.
Enorme verdier under vann
Egil Tj?land er f?rsteamanuensis p? Institutt for geovitenskap og petroleum (NTNU) og Generalsekret?r i Norsk forum for Marine Mineraler:
– Det?har?blitt funnet mineraler som gull, kobber, sink og s?lv p? norsk sokkel, og det har blitt beregnet til en verdi p? st?rrelsesordenen 1000 milliarder kroner, sier han.
N?r det gjelder marine mineraler mener Tj?land mener at dette kan ligne p? situasjonen da Norge var i startfasen av oljeindustrien tidlig p? 1960-tallet.
– Man visste det fantes potensielt store ressurser. Men vi er fortsatt avhengig av mer data for ? vite noe mer sikkert, sier han.
Men at det ligger et mulig n?ringseventyr nede i havbunnen, er han helt sikker p?. Men det er viktig ? understreke at dette er beregninger, og ikke basert p? faktiske funn.
H?sten 2022 sendte Regjeringen ut et h?ringsforslag om en ?pning for konsekvensutredning for mineralvirksomhet p? norsk kontinentalsokkel.
I forslaget sl?r de fast at det et to typer av havbunnsmineraler som er p?vist p? norsk kontinentalsokkel; sulfider og manganrike skorper. Disse inneholder blant annet bly, sink, kobber, gull, s?lv, mangan, jern, titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.
I forslaget understreket myndighetene at konsekvensutredningen som ble sendt ut p? h?ring, ikke betyr det samme som at de per i dag mener vi ?har tilstrekkelig kunnskap til ? kunne godkjenne konkrete utvinningsprosjekter.? Men at ?pning av det foresl?tte omr?det for aktivitet vil v?re avgj?rende for ? ?f? i gang leteaktivitet og videre kunnskapsinnhenting om ressurspotensialet og mulige milj?p?virkninger.?
Da fristen gikk ut i januar 2023 hadde det kommet inn over tusen h?ringssvar
Det gr?nne skiftet
Det internasjonale energibyr?et, IEA, har regnet ut at behovet for ulike materialer vi er avhengig av vil syvdobles innen 2050. Fornybar energi krever mer metaller en den fossile energien. Ettersom bruken av for eksempel elbiler og vindturbiner ?ker, vil ogs? ettersp?rselen av sjeldne metaller mangedobles p? kort tid. I tillegg kommer det ?kte forbruket som f?lger av befolkningsvekst og ?kt levestandard i folkerike land som India, Kina og Brasil.
– For ? oppn? 1,5 graders-m?let settes det press p? r?varetilgangen. Teknologien krever ingredienser, mer enn det vi har. Bare mobilen din inneholder over 50 mineraler, sier Tj?land.
S? hvor skal metallene komme fra?
– Det finnes fortsatt mye metaller ? utvinne p? land. Likevel vil vi uansett til slutt komme til det punktet at det blir vanskeligere ? vanskeligere ? hente ut, og vi m? se oss om etter nye muligheter.
Det sier Anja R?yse. Hun er f?rstelektor p? Fysisk institutt (UiO), vitenskapsformidler p? bloggen ?Fysikk og fascinasjon? og forfatter av boken Menneskets grunnstoffer (2018).
– En slik mulighet er ? utforske havbunnen. Det ubehagelig ved all utvinning er at man m? ofre noe, enten det er p? land eller under vann. Sp?rsm?let n?r vi snakker om utvinning og utvikling vil alltid v?re hva man i s? fall skal ofre og hvem som skal ta ansvaret for det.
Kaja L?nne Fj?rtoft, leder for global politikk havbunnsmineraler i Verdens naturfond (WWF) er ikke n?dvendigvis enig i argumentet om at det er mer utvinning er det som skal til for ? dekke behovet.
– Argumentet om at vi trenger gruvedrift p? havbunnen for ? gjennomf?re det gr?nne skiftet, stemmer ikke. Det finnes mye vi kan gj?re for ? redusere veksten i behovet for metaller. Vi kan s?rge for at vi forbruker mindre, vi m? gjenvinne mer og utvikle teknologi som s?rger for at vi bruker mindre av de sjeldne metallene i den nye gr?nne teknologien, sier Fj?rtoft.
Og legger til:
– Det gr?nne skiftet skjer n?. Per i dag har vi ikke teknologien til ? faktisk hente opp mineraler fra havbunnen. Fra norske omr?der regner vi ikke med ? kunne levere f?r om 10-20 ?r. Om det i det hele tatt er mulig. Da vil behovet for mineraler til det gr?nne skiftet trolig v?re sterkt redusert.
– Farlig ? la v?re
Egil Tj?land mener det geopolitiske argumentet likevel veier tungt:
– Ja, det finnes fortsatt enorme mengder mineraler vi kan utvinne p? land. Men problemet er at de finnes i land vi ikke ?nsker ? v?re avhengige av. I en urolig verden som vi lever i n?, kan vi ikke gj?re oss avhengig av land som Kina og Russland og USA. Erfaringen Tyskland har hatt det siste ?ret med sin gassavhengighet fra Russland har v?rt en vekker.
Tj?land forteller at mens Europa for 100-150 ?r siden hadde rundt 65 prosent av all gruvevirksomhet, st?r vi n? igjen med bare to til tre prosent.
– Ta for eksempel lithium som vi trenger til bilbatterier. Det finnes enorme mengder av dette i land som Bolivia, Argentina og Chile. Vi kan se for oss at slike land vil opprette karteller, akkurat som man gjorde med olje med OPEC for ? kontrollere prisene. S?, ja, det finnes nok metaller og mineraler, men ikke n?dvendigvis til den prisen vi ?nsker ? betale.
Dette er den fremtiden vi m? forberede oss p?, mener Tj?land. Norge og Europa er helt avhengig av tredjeland n?r det kommer til kritiske mineraler.
– De som sitter p? attraktive ressurser kan bruke handelsrelasjoner som politisk pressmiddel, sier Tj?land.
Han mener vi derfor vi like mye m? se p? risikoen i ? la v?re ? utforske havbunnen.
– Det kan ende opp i katastrofe.
Livet i havet
Tj?land h?per p? b?de arbeidsplasser, inntekter og ? sikre Norges tilgang p? metaller for fremtiden. Men milj?bevegelsen er opptatt av ? sikre helt andre verdier. For det store sp?rsm?let som melder seg er: Er det milj?messig forsvarlig ? drive gruvedrift p? havbunnen? Vil det bli en ny milj?katastrofe?
Fj?rtoft fra WWF:
– Omtrent halvparten av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Allerede har vi forurensning og tap av artsmangfold. Bare siden 1970 har 36 prosent av livet i havet blitt borte. Samtidig er spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Forskerne ansl?r at vi ikke vet noen ting om minst 80 prosent av havet. Vi har faktisk mer kunnskap om b?de overflaten til m?nen og Mars enn havet.
WWF Verdens naturfond krever at Norge ikke ?pner for gruvedrift p? havbunnen f?r det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveomr?der og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.
– Per i dag vet vi rett og slett for lite om hvordan dette vil p?virke milj?et til ? kunne sette i gang en slik virksomhet, sier Fj?rtoft.
I en felles h?ringsuttalelse krever en samlet norsk milj?bevegelse at regjeringen lytter til kunnskap og stanser ?pningsprosessen p? norsk kontinentalsokkel.
Sv?rt mange av h?ringssvarene var fra engasjerte enkeltpersoner som uttalte seg i mot gruvedriften. Dette var en del av som et resultat av en aktivistkampanje fa milj?bevegelsen.
Men ogs? i de store akt?renes svar, som det fra Equinors anbefales det en ?f?re-var-tiln?rming.? Equinor skriver at de tar ?til orde for at det legges til rette for at det avsettes tilstrekkelig tid ? bygge opp kunnskap om mulige milj?konsekvenser som samsvarer med den ?kte aktiviteten.?
R?yse mener en utfordring med utvinning p? havbunnen er at fordi den er skjult for oss er det st?rre fare for at de mulige negative konsekvensen ikke skaper debatt.
– I tillegg har EU-kommisjonen anbefalt et moratorium, alts? inntatt et f?re var-prinsipp at vi n? m? sette p? bremsene inntil vi f?r mer kunnskap.
Men Tj?land mener det er jo nettopp denne kunnskapen vi ?nsker ? f? ved ? ?pne for utredningen.
– Alle vil ha gr?nt skifte men ingen vil gj?re det som m? til. Det blir som vindm?lledebatten; alle vil ha ren energi, men ingen vil ha vindm?ller i n?rheten av der de bor, p?peker Tj?land.
Hva n??
Det er ikke bare i Norge det diskuteres om havomr?der skal ?pnes for leting og utvinning av mineraler. Debatten foreg?r ogs? internasjonalt. Det har den gjort i mange ?r, men kravet om det gr?nne skiftet har satt fart p? prosessen.
Innenfor nasjonale maritime grenser kan Norge gj?re som vi vil. Men n?r det gjelder omr?dene utenfor, som regnes for menneskehetens felles eiendom, finnes andre regler.
Allerede i 2000 ga Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) tillatelse for selskaper til ? drive unders?kelsesvirksomhet utenfor nasjonens maritime grenser. N? st?r slaget om ? f? p? plass et regelverk for utvinning.
16. mars i ?r samlet ISAs medlemsstater seg til et toppm?te p? Jamaica. Forrige m?te ble holdt november ?ret f?r.
Fj?rtoft var til stede som representant for WWF p? Jamaica i mars.
– Det vi ser er at motstanden vokser og at stadig flere land til orde for forsiktighet. Dessuten er gruvedrift p? havbunnen helt i startfasen.
Regelverket skal etter planen v?re utarbeidet denne sommeren.
Olje- og energidepartementet har varslet at de skal legge frem en stortingsmelding om ?pning av norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet. Meldingen er ventet mai/juni 2023.
Om Ubehagelige samtaler
Hva er det forskerne finner ut av som er vondt, krevende eller til og med risikabelt ? snakke om?
Ubehagelige samtaler i Domus Bibliotheca skal bidra til ? styrke meningsmangfoldet og gi nye kunnskapsbaserte perspektiver p? ubehagelige sp?rsm?l.
Samtalene gjennomf?res med innestemme.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.