Podkast: Departementsr?den – hersker eller tjener, og for hvem?

Talepunktkompetanse er blitt nesten like viktig som fagkompetanse i departementene. Er det p? tide ? gi de sterkt pressa og ofte utskjelte byr?kratene mer handlings- og ytringsrom?

Bilde av Line Vold med munnbind. Foto

Dav?rende avdelingsdirekt?r i Folkehelseinstituttet Line Vold ble en kjent stemme under pandemien. N? er hun ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og mindre synlig i offentligheten. - Hvilken skade hadde det gjort samfunnet om vi hadde hatt Line Vold p? banen ogs? n?, i viktige saker? sp?r Eva Hildrum i denne episoden av Universitetsplassen, der hun m?ter Cathrine Holst. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

I denne episoden snakker vi med tidligere departementsr?d Eva Hildrum og professor Cathrine Holst om ?yeblikkets og ekspertisens ?diktatur? i toppolitikken.

– Som departementsr?d st?r du i en umulig spagat, forteller Eva Hildrum.

75-?ringen pr?ver ? v?re pensjonist, men med 25 ?rs erfaring fra toppbyr?kratiet bak seg, fra hele tre departementer, har hun tr?bbel med ? holde seg i ro. De siste ti ?rene i arbeidslivet var hun departementsr?d i Samferdselsdepartementet.

 – Departementsr?den sitter ?verst i embetsverkspyramiden og er selve bindeleddet mellom politikken og faget. Men statsr?den er sjefen og den som bestemmer, forklarer Hildrum.

Hun legger til at lojalitetsplikten, en av embetsverkets syv plikter ovefor politisk ledelse, ogs? inneb?rer ? gi statsr?den faglig motstand n?r det kreves. En departementsr?d skal alts? ogs? beskytte sitt embetsverk.

– Og her sviktet jeg nok mest. Jeg var veldig lojal mot mine statsr?der, men ikke flink nok til ? ta vare p? embetsverket slik at de fikk beholde og utvikle fagkompetansen sin godt nok, sier Hildrum.

De ble p?lagt for mange s?kalte flak og talepunktlister.

– Politikken er i ferd med ? uthule faget

N? er Hildrum bekymra for at skillet mellom fag og politikk er i ferd med ? bli alvorlig uthula p? toppen av embetsverket.

– I verste fall blir departementene politiske sekretariat framfor de faglige sekretariatene de skal v?re, sier hun.

Men vil hun gjemme dem bort fra offentlighetens lys? Snarere tvert imot.

– Vi lytter gjerne ekstra p? ekspertene i sp?rsm?l som oppfattes som spesielt komplekse.

I episoden snakker Hildrum om hvordan departementsansatte kan h?res og brukes i offentligheten uten at lojalitetsplikten brytes og uten ? bli oppfatta som politiske akt?rer. 

– Ta Line Vold, for eksempel. Hun var avdelingsdirekt?r i Folkehelseinstituttet og en fantastisk kommunikator som gav oss mye god informasjon under pandemien. S? ble hun ekspedisjonssjef i Helsedepartementet og siden har ingen h?rt fra henne i offentligheten. Hvilken skade hadde det gjort samfunnet om vi hadde hatt Line Vold p? banen ogs? n?, i viktige saker? sp?r Hildrum.

Hva er en god beslutning?

– Men ogs? fagtrykket ?ker i departementene, forteller Cathrine Holst.

Hun er i dag professor i vitenskapsteori ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k ved Universitetet i Oslo og forsker p? hvordan ekspertkunnskap og forskning brukes i beslutninger av forskjellige akt?rer i samfunnet.

Bildet kan inneholde: smil, ansiktsuttrykk, virveldyr, menneskelig, mote.
Hva kan v?re grunner til at offentligheten og Stortinget b?r ha mer innsikt i om r?dene fra departementet f?lges eller ikke? Vi stilte sp?rsm?let til professor Cathrine Holst (t.v.) og tidligere departementsr?d Eva Hildrum. Foto: Monica Bjermeland / UiO

Holsts forskning viser at toppene i embetsverket ogs? ?presses? av forskerne. Blant annet har professorene overtatt de viktigste rollene i offentlig utredningsarbeid, som Holst viser i boka Ekspertenes inntog.

Dette er likevel ikke ensbetydende med at den vitenskapelige fagmakta r?r.

– Politikerne bestemmer, sier hun som Hildrum, – og vi m? akseptere at en del beslutninger g?r p? tvers av de faglige r?dene fra eksperter og byr?krater. Det er en del av et sunt, demokratisk styringssystem.

Ja, for et demokrati krever demokratiske beslutningsprosesser.

– Det vil si at alle ber?rte skal inkluderes og h?res. Samtidig m? en god beslutning ha en viss kvalitet, og her er departementene helt avgj?rende, sier Holst.

En god beslutning m? basere seg p? et tilfredsstillende faktagrunnlag og ta hensyn til kostnadseffektivitet og hva vi vet om hvorvidt politikken virker eller ei. I tillegg b?r en beslutning selvsagt v?re i tr?d med lover og regler, inkludert Grunnloven og menneskerettighetene.

Tallfakta har makta

– Byr?kraten m? ogs? kunne ta allmenne moralske hensyn i sitt vurderingsarbeid. I siste instans, om vi forestiller oss de verste tilfeller av maktmisbruk fra politikerne, m? den politiske lojaliteten vike, sier Holst.

Hvilke eksperter har mest makt i Norge under normaldrift av landet?

– Tallfesting har makt, s? ?konomer har typisk stor makt. Men vi lytter gjerne ekstra p? ekspertene i sp?rsm?l som oppfattes som spesielt komplekse, som n?r det gjelder skatt og pensjon, virusspredning og andre situasjoner med krise og stor usikkerhet, sier Holst og legger til:

– Generelt h?rer vi p? eksperter som st?tter v?rt syn og v?re verdier.

– Jeg var veldig lojal mot mine statsr?der, men ikke alltid flink nok til ? ta vare p? embetsverket.

Lytt til episoden, der Hildrum og Holst ogs? kommer inn p? disse sp?rsm?lene:

  • Hva kan v?re grunner til at offentligheten og Stortinget b?r ha mer innsikt i om r?dene fra departementet f?lges eller ikke?
  • Kan vi forestille oss at uenigheter mellom fagfolk kan v?re opplysende for offentligheten?
  • Hva mister vi om departementene ?pnes opp?
  • N?r blir et faglig r?d fra en embetskvinne bare en omkamp?
  • Hvor flinke er norske byr?krater til ? bidra til gode beslutninger?
  • Hvordan er en sterk forvaltning et bolverk mot destruktiv politikk?
Emneord: Podkast, vitenskapsteori, byr?krati, politikk Av Monica Bjermeland
Publisert 29. nov. 2023 08:50 - Sist endret 9. jan. 2024 09:54