Podkast: Kan demokrati l?res p? skolen?

Skolen skal gj?re elevene til aktive medborgere. Men demokratioppl?ring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller f?rst m? vi l?re oss ? v?re uenige.

Ella Marie H?tta Isaksen demonstrerer sammen med Natur og Ungdom mot vindturbinene p? Fosen. Bilde

Politisk mestringstro bygges blant annet gjennom erfaringer av ? bli sett, h?rt og lyttet til. P? bildet demonstrerer Ella Marie H?tta Isaksen sammen med Natur og Ungdom mot vindturbinene p? Fosen vinteren 2023. Foto: Thor Due/ Natur og Ungdom (CC BY-ND 2.0-lisens)

If?lge l?replanen skal skolen utvikle elevenes demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Undervisningen skal ogs? forebygge ekstreme holdninger og handlinger.

Men demokratioppl?ring og ekstremismeforebygging b?r ikke f?rst og fremst handle om ? blinke ut enkeltelever i faresonen, if?lge deltakerne i denne episoden av Universitetsplassen.

─ Vi m? jobbe med alle elevene og tenke bredt. En viktig del av demokratiundervisningen er at elevene f?r ?ve seg p? ? st? i uenighet, ? snakke med hverandre og lytte, sier f?rstelektor Lise Granlund ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning.

Hun forteller at mange samfunnsfagsl?rere er opptatt av nettopp dette – ? gj?re klassene sine til gode ?uenighetsfellesskap?. Det kan bidra til at elevene h?ndterer uenighet innenfor en ramme av gjensidig respekt.

─ Skolen er en viktig demokratisk arena i seg selv

Det dreier seg om ? l?re om, for og gjennom demokrati:

Elevene skal for eksempel f? kunnskapen de trenger for ? kjenne igjen politiske skillelinjer, de skal l?re ? m?te uenighet p? en utforskende og konstruktiv m?te, og ikke minst skal de l?re demokrati ved ? aktivt delta i demokratiske prosesser.

─ Skolen m? v?re en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres.

─ Barn og unge m? f? erfare at deres stemme blir h?rt. At de blir tatt p? alvor. At de har noe ? bidra med. S? det ? tenke skolen f?rst og fremst som en demokratiforberedende arena, er uheldig. Skolen m? heller v?re en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres, sier professor Torill Strand ved Institutt for pedagogikk.

─ Vi m? lytte til elevene. De kan for eksempel f? v?re med p? ? bestemme undervisningsmetoder og hvilke temaer de skal jobbe med, sier hun.

Les ogs?: Slik kan du som l?rer bidra til elevmedvirkning i skolen

Vet lokalpolitikere hvordan de b?r h?ndtere Ungdomsr?det?

Elevr?det er en annen arena der elevene kan l?re gjennom demokratisk praksis. Og utenfor skolene finner vi blant annet ungdomsr?dene i kommunene.

Programleder og gjester under innspillingen. Foto
Monica Bjermeland (f.v.) ledet samtalen om demokratioppl?ring i Domus Bibliotheca i april. Ingrid Aspelund, Torill Strand og Lise Granlund deltok. Foto: Magnus Heie/ UiO.

─ Men hva slags oppl?ring f?r skoleeiere og folkevalgte for ? legge til rette for ungdoms engasjement og p?virkning i elevr?d og ungdomsr?d? Her tror jeg det kan ligge en n?kkel til ?kt deltakelse fra ungdom lokalt, sier seksjonsleder Ingrid Aspelund ved Det europeiske Wergelandsenteret.

Wergelandsenteret har siden 2016 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et med Ut?ya og 22. juli-senteret om etableringen av et l?ringstilbud etter terrorangrepene 22. juli.

Demokratisk erfaring kan gi politisk mestringstro

Aspelund forteller at de er s?rlig opptatt av ? bygge ungdomsskoleelevenes politiske mestringstro.

─ 14-15-?ringen m? f? troa p? at ?jeg har det som skal til? for ? v?re med og bestemme. Politisk mestringstro bygges gjennom ? bli sett og h?rt, men ogs? gjennom ? bli utfordret og ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e med andre, sier Aspelund.

─ De m? erfare at de har mulighet til ? p?virke, ogs? f?r de f?r stemmerett, sier hun.

Les ogs?: Studentar fekk forske p? elevar si oppleving av demokrativerkstaden p? Ut?ya 

Torill Strand trekker inn et ferskt eksempel p? ungdoms p?virkningskraft:

─ Det var fantastisk ? se Ella Marie H?tta Isaksen og Natur og ungdom protestere p? trappa til oljeministeren i Fosen-saken. De sa at ?nok er nok og her har demokratiet v?rt kommet til kort?, sier hun.

Demokratioppl?ring handler ogs? om inkludering

I podkasten peker Torill Strand p? hvor hun mener norsk demokratiutdanning kommer til kort, og hun stiller ogs? sp?rsm?l ved hva som kommer f?rst: Demokrati eller utdanning?

Du f?r ogs? h?re Lise Granlund fortelle om et p?g?ende prosjekt der elever ved tre skandinaviske storbyskoler jobber med temaer knyttet til demokrati og utenforskap.

Erfaringer fra prosjektet hittil er at en del elever f?ler seg langt unna makta, og at skolen m? begynne med det helt grunnleggende:

─  Hos noen elever mangler tilliten til voksenpersoner, og da vil l?rerne jobbe med elevenes tillit til l?rere, til politi og til politikere f?r man i det hele tatt f?r startet med andre former for demokratioppl?ring, sier Granlund.

I episoden minner dessuten Ingrid Aspelund om at utdanning kan brukes b?de til ? bygge opp og ? bygge ned demokrati. Hun trekker inn eksempler fra Wergelandsenterets arbeid i andre land.

Les mer: Podkastepisoden er en del av UV-fakultetets serie om l?ring og demokrati

Emneord: Demokrati, l?ring, dannelse, danning, Podkast, inkludering Av Marit Eline Lervik Christensen, Magnus Heie
Publisert 4. mai 2023 11:00 - Sist endret 1. feb. 2024 13:34