Boka Hundre og én dag, om Irak og Irak-krigen fra 2003, er den eneste hvor Seierstad har skrevet seg selv inn i boka i ren jeg-form. Den kaller hun “venstreh?ndsarbeid”, ble skrevet p? “to-tre m?neder” og “best?r av artikkelutdrag og masse tekst”, sier hun. Det er mye lettere ? skrive n?r man er til stede i sin egen bok, mener Seierstad.
Hun startet if?lge seg selv selvl?rt og “veldig famlende” som krigsreporter i Tsjetsjenia p? midten av 90-tallet. Et langt sakprosaforfatterskap senere, ser hun seg selv fortsatt som journalist like mye som forfatter. ? skrive stadig lengre b?ker gj?r at hun kan la folk snakke ut, men er alle skrevet etter en nitidig journalistisk metode og med enorme mengder research. De litter?re virkemidlene gj?r at hun kan holde p? folks oppmerksomhet gjennom stadig tykkere b?ker.
? v?re sakprosaforfatter gir henne en unik mulighet til ? pr?ve ? forst?.
Kunne det ha g?tt annerledes?
N?r vi leser hennes siste bok Afghanerne fra 2022, skrevet rett etter at de vestlige soldatene dro fra landet, h?per Seierstad at vi skal stille oss noen grunnleggende sp?rsm?l. Og gjerne bli litt sinte.
– Hva var vi med p?? Hvordan kan vi unng? dette igjen? Vi vil det gode, s?nn Norge eller Vesten ser det, og s? skjer det aller verste. Afghanistan ble ikke en mellomting, det ble ikke Iran, det ble det aller verste regimet i verden.
Ved ? gi de som st?r bak de mest avskyelige handlingene en stemme, ?nsker Seierstad at leseren skal tenke: Var det her det gikk galt? Kunne det ha g?tt annerledes?
– Vi m? pr?ve ? forst?, vi kan jo ikke hate en kommende Taliban-soldat n?r han enn? bare er to ?r, eller n?r han er fire, f?r han begynner ? drepe og kidnappe og henrette og halshugge. Og det samme med Anders Behring Breivik. N?r ble han en terrorist, og n?r ble han en forbryter, og n?r skal vi begynne ? hate ham?
Og til de som anklager forskere for ? v?re apologeter n?r de fors?ker ? forst? og forklare akt?rer som for eksempel Putin, har hun er klar melding:
– Man sier at sannheten er krigens f?rste offer, men noen har sagt at det er intelligensen.
Seierstad mener norske myndigheter i liten grad har fors?kt ? forst? hvem de faktisk kjempet mot i Afghanistan, og dermed heller ikke har forst?tt hvorfor det gikk s? galt.
– Og da kan jeg som forfatter sp?rre, kan det ha noe ? gj?re med at vi aldri pr?vde ? forst? Taliban? At vi ikke skj?nte: “Okei, n?r de kjemper som selvmordsbombere, da er de ikke redde for ? g? n?r fienden, de er ikke redde for ? d?.”
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen – en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I serien SAKLIG! ?nsker sakprosaprofessor Johan T?nnesson og retoriker Signy Grape ? invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.
H?r episoden:
Fly forbanna
Med boka Bokhandleren i Kabul fra 2002, ble Seierstad en verdenskjent sakprosaforfatter. Boka er solgt i flere millioner eksemplarer verden rundt, og oversatt til 44 spr?k. Men med ber?mmelsen og anerkjennelsen, kom ogs? kritikken.
Bokhandlerens familie gikk til rettssak og anklaget Seierstad for ? ha krenket familiens privatliv. Seierstad vant rettssaken, men har sagt at hun ikke har r?d til en slik sak igjen. Dette har gjort at etterordene som gj?r rede for metoden hennes har f?tt ta stadig st?rre plass i b?kene.
Den litter?re kritikken handler derimot om fortellerstil. Mang en kritisk tekstanalyse ved universitetene har fors?kt ? plukke fra hverandre b?kene hennes, som ofte er skrevet med en allvitende fortellerstemme, der hun skildrer tankene og f?lelsene til hovedpersonene.
En av bokanmelderne av Afghanerne trakk i avisa si tvil om en av hovedpersonene faktisk hadde sagt det Seierstad skrev at hun sa. Slik kritikk gj?r Seierstad regelrett forbannet.
– Jeg blir s? provosert at jeg holder p? ? fly i flint av kritikere som sitter bak et skrivebord i Oslo og mener noe om hva en Taliban-kone kan si om sin mann. Og s? tenker denne kritikeren at det ikke passet for henne at hun kunne ha sagt noe s?nt. At det var litt “out of character” av henne.
– Jeg var jo der! Jeg var til stede ved de samtalene med Taliban. Det var dette hun sa!
? tro p? leseren
Men selv om Seierstad mener hun ikke tilf?rer karakterene meninger eller tanker, er hun likevel til stede i tekstene med noen normer og verdier?
– Jeg pr?ver jo ? utradere meg selv, men det er klart vi er jo fanget, eller hvert fall formet av oppveksten, med holdninger og livserfaringer. Men jeg fors?ker ? nullstille meg, selv om jeg sikkert ikke alltid f?r det til.
Seierstad har tillit til leseren.
– De ulike perspektivene, de skal dannes hos leseren. Det er ikke jeg som skal gj?re det. S? dette er litteratur som egentlig krever ganske mye innlevelse.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.