Spr?k: ? l?re norsk som polsk er lettere enn omvendt

PODKAST: P? norsk snakker man med korte setninger og fyllord som ?jo? og ?nettopp?, mens p? polsk ?pner avansert grammatikk for ? leke med ord. Men hvordan er det egentlig ? l?re norsk – som polsk? 

Tre kvinner - Toril Opsahl, Oliwia Szymanska og Ewa Sapiezynska - sitter i en trapp.

? l?re spr?k krever innsats: Ewa Sapiezynska (t.v.), Toril Opsahl og Oliwia Szymanska diskuterer hva som p?virker spr?kl?ring, i podkasten Universitetsplassen. 

Foto: UiO.

Hvor vanskelig er det egentlig ? l?re norsk? I Norge bor det over 100?000 personer fra Polen, og mange av dem l?rer det norske spr?ket. 

– Som E?S-borger har du ikke rett p? gratis norskoppl?ring. S? det er noe du m? gj?re selv og betale med b?de penger og tid. Mange arbeidsgivere legger opp til at man kan ta kurs, men dette krever en innsats, sier Toril Opsahl

Opsahl leder et forskningsprosjekt om andrespr?ksl?ring blant polakker i Norge ved Universitetet i Oslo, og hun gjester podkasten Universitetsplassen sammen med kollega Oliwia Szymanska og forfatter Ewa Sapiezynska. 

Sapiezynska, som nylig ga ut boka ?Jeg er ikke polakken din?, l?rte selv norsk ved ? lytte mye til radio. 

– Jeg h?rte p? s? mange dype, fine stemmer p? NRK P2. Det hjalp meg ? forst? dialekter, noe som er en utfordring mange fra andre land har i Norge, sier hun. 

H?r episoden: 

Korte setninger i norsk, lange i polsk 

– Norsk og polsk er to helt forskjellige spr?k, sier Oliwia Szymanska, og utdyper: 

– I norsk er det presis og direkte kommunikasjon, mens i polsk er det mye implisitt informasjon. Status og hierarki er viktig, og i samtalene hinter man til elementer fra en felles historie og kultur.  

Hun peker ogs? p? det tekniske – grammatikk og struktur.  

– Setningsstrukturen er mye friere i polsk, fordi vi har sju kasus. Mens i norsk er det ?tte grammatiske tider – i polsk er det bare tre.  

? oversette mellom spr?kene kan derfor by p? utfordringer. 

– P? polsk m? du hinte om hvordan en hendelse foreg?r, i stedet for ? plassere den p? tidslinjen med grammatisk tid.  

Forskeren peker ogs? p? en stor overgang fra lange til korte setninger.  

– I polsk gjelder det ? lage s? lange setninger som mulig, s? man kan f?le seg litt begrensa p? norsk.  

Forfatter Ewa Sapiezynska kjenner seg igjen i at det er store forskjeller.  

– Jeg f?ler at jeg ikke kan uttrykke meg p? en like morsom eller leken m?te p? norsk. Det er s? mye grammatikk i polsk, at mange ord kan bytte form og ligne andre ord – det gj?r det veldig lett ? lage ordspill. Det er ikke like lett ? lage ordspill p? norsk, men jeg pr?ver.  

Hva slags norsk du trenger, kommer an p? jobben din 

Polakker er den klart st?rste innvandrergruppa i Norge, og innvandringen fra Polen har foreg?tt i b?lger. Tidligere kom mange hit for ? jobbe en sesong eller en kort periode, mens n? kommer mange for ? jobbe over lengre tid.  

– Det spr?ket du l?rer og bruker p? jobben er ikke n?dvendigvis det du bruker i andre sammenhenger, sier Toril Opsahl. 

Og hva slags norsk man trenger, kommer helt an p? hva slags jobb man har.  

– For ? jobbe som lege eller sykepleier m? man for eksempel ha et spr?k p? B2-niv?, det vil si at man kan fungere selvstendig i b?de skrift og tale, forklarer Szymanska. 

Mens Toril Opsahl kan fortelle at innenfor bygg og anlegg er det ikke alltid n?dvendig med norsk – det kommer an p? sammensetningen av ansatte p? byggeplassen. 

– Det er for eksempel tilfeller der man har en som snakker b?de polsk og norsk og fungerer som en mellommann. 

Men forskerne har ogs? dokumentert at polske anleggsarbeidere bruker norsk spr?k m?lrettet for ? l?se oppgaver. ? kunne navn p? verkt?y, viktige kommandoer og beskjeder knyttet til sikkerhet og HMS er viktig, s? det ?ves for eksempel inn med rollespill.  

Ord p? innpust og sm?prat om ingenting 

?Nettopp? og ?ikke sant? er eksempler p? sm?ord som brukes mye i norsk. Og slike ord er ikke n?dvendigvis noe du l?rer p? kurs. 

– Det er mange norske begreper vi ikke har i polsk, og som du f?rst l?rer i det sosiale livet. ?Jo? brukes for eksempel veldig mye, sier Sapiezynska. 

P? polsk er det ingen ord som uttales p? innpust, men det er det p? norsk. 

– ?Jah? skremmer mange utenlandske. Er det pusteproblemer? Begreper som vorspiel og nachspiel, p?lsefest og posefest er ogs? noe du bare f?r l?rt i livet, ikke fra boka.  

Lyst til ? studere polsk?

Universitetet i Oslo tilbyr emner i polsk og en bachelor i Europeiske spr?k med polsk som studieretning.

Les mer p? programsiden.

Szymanska bekrefter at mange m?ter utfordringer i pauser eller p? fest. 

– Vi driver ikke med ?chitchat? i Polen. Legene jeg snakker med forteller at pasientsamtaler g?r bra, men sm?prat i lunsjen er vanskeligere.  

Opsahl p?peker at det er slitsomt ? v?re sosial p? et annet spr?k.  

– P? arbeidsplassen er det roller og forventninger, mens i det sosiale m? du skape relasjoner. Og det er vanskelig om du ikke har ord som ?jo? og ?nemlig? innabords. Mange vi snakker med beskriver hvor vanskelig det er ? snakke om ingenting. Og n?r vi blir kjent med hverandre er det jo ofte det vi gj?r. 

Fordommer begrenser 

N?r forskerne ser p? hva som hemmer og fremmer god kommunikasjon, kommer fordommer ofte opp. Ewa Sapiezynska forteller at det er mange antagelser og sp?rsm?l som g?r igjen i m?tet mellom nordmenn og polakker. 

– N?r man ?pner munnen og den andre personen h?rer aksent eller grammatiske feil, f?r man ofte sp?rsm?let ?hvor er du fra??, eller ?hvor er du egentlig fra??. Den samtalen har jeg flere ganger hver uke.  

Hun forteller ogs? at etternavnet har hindret flere hun har snakket med til boka si fra ? leie leilighet.  

Forskerne bekrefter at stereotypier og fordommer, s?rlig knytta til den andre fasen i polsk migrasjonshistorie, lever i beste velg?ende.  

– Jordb?rplukker er for eksempel et skjellsord. Fordommene er knytta til ? ha kortvarige jobber i landbruket, sier Opsahl.  

Hun forteller ogs? at fordommer befester seg, og at det for mange polakker i Norge er et misforhold mellom kvalifikasjoner og arbeidet man gj?r.  

– Vi snakker med h?yt utdanna folk med b?de en og to doktorgrader som forventes ? bidra med oppussing. Polske ungdommer plasserer seg ogs? selv der at de forventer at de m? starte p? et lavere niv? enn det utdanningsniv?et deres tilsier. Det gj?r det krevende ? etablere en relasjon hvor du blir sett som profesjonell.  

Snakk om det som binder oss sammen 

? l?re spr?k kan v?re b?de g?y og nyttig. Men for ? skape gode relasjoner tror forskerne det er viktig med samtaler som bryter opp det stereotype bildet av polakken.  

Ewa Sapiezynska gir et godt r?d: 

– Det g?r jo an ? snakke om ting som viser hva vi har til felles, i stedet for det som helt sikkert skiller oss. Snakk om barndom, natur, eller hva slags filmer eller b?ker vi liker – heller enn ? stille sp?rsm?l som skaper avstand, som ?Hvor er du egentlig fra?? 

H?r om forskjellene mellom polsk og norsk spr?k, hva som blir ?lost in translation? – og hvilke fordommer som stikker kjepper i hjulene for den gode samtalen. Gjester er Toril Opsahl, Oliwia Szymanska og Ewa Sapiezynska, programleder er Mari Lillesl?tten.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

H?r flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.

Hvor kommer grammatikken fra?

Erika Fatland og ?shild N?ss i podkaststudio

Det koster ? skrive om rasisme, men noen m? gj?re det

Elisabeth Oxfeldt og Camara Lundestad Joof sitter i en trapp.

Spr?k er livsviktig – ferdig snakka

Togspor og et skilt med beskjed p? flere spr?k.

Av Mari Lillesl?tten
Publisert 12. apr. 2023 10:55 - Sist endret 12. apr. 2023 11:18