Kristine Beate Walhovd og Anders Fjell er verdensledende hjerneforskere, professorer i psykologi, 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere og ektefeller, og har til sammen f?tt det meste av prestisjefulle forskerstipend og priser.
- Vi er jo opptatt av hvordan hjernen fungerer; hvor godt vi husker, hva vi er oppmerksomme p? og hvordan vi resonerer. Da er det viktig ? forst? hvordan hjerneforskjeller og endringer i hjernen p?virker dette, sier Anders Fjell.
- Vi merker bare forskjellene mer n?r folk blir eldre
- Jeg er s?rlig opptatt av forskjeller tidlig i livet og hvordan disse forskjellene virker inn gjennom hele livsl?pet. N?r vi m?ter mennesker p? ?tti ?r ser vi at de er forskjellige. Det er lett ? trekke den konklusjonen at det er selve aldringen, som er forskjellig for disse personene, sier Kristine Beate Walhovd. Hun p?peker at forskjellene kan ha v?rt der gjennom hele livet.
- Vi merker bare forskjellene mer n?r folk blir eldre, sier Walhovd, som er leder for senteret LCBC (Lifespan changes in brain and cognition), som hun og Fjell initierte.
Har 6000 MR-bilder av norske hjerner
Som forskere har de fulgt en rekke personer fra f?dselen av til de er n?rmere 100 ?r. Flere av deltakerne i livsl?psforskningen har de truffet b?de fire og fem ganger. Og databasen til forskerne rommer 6000 MR-bilder av 3000 norske deltakere. For det er levende mennesker og levende hjerner Walhovd og Fjell forholder seg til, for ? si det litt enkelt.
- Med MR-skannere kan vi ta bilder av hjernen i levende livet og vi kan gjenta det s? ofte vi vil, for skanningen inneb?rer ikke noen fare for disse personene. Og for ? forklare forskjellene mellom oss i ulike aldre, m? vi ha tilgang p? deltakere vi kan f?lge over tid, sier Fjell.
- Hva slags forskjeller er det dere ser etter?
- Det er forskjeller i hjerneaktivitet og forskjeller i st?rrelsen p? ulike omr?der av hjernen, det er tykkelsen p? hjernebarken. Og s? er vi opptatt av hvordan deler av hjernen kommuniserer med andre deler av hjernen, sier Fjell. M?let er b?de ? forst? de forskjellene som er, men ogs? ? predikere forskjeller fram i tid. Walhovd og Fjell understreker at det er mye de ikke vet.
- Selv om et skannet bilde av hjernen kan virke alarmerende, ser vi i mange tilfeller at folk fungerer mye bedre enn man skulle tro. Det er interessant ? forst? hvorfor. Vi kan for eksempel se at noen har risiko for Alzheimer og likevel fungerer kjempebra. Hjernene deres er i topp form, og de kommer antakeligvis aldri til ? f? Alzheimer, sier Fjell.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Kristine Beate Walhovd og Anders Fjell snakker blant annet om hvorfor de som unge studenter begynte ? interessere seg for hjernen, om ? bygge opp et verdensledende forskningsmilj?, om behovet for et nasjonalt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ om hjerneskannere - og om ? v?re et par b?de privat og p? jobb. De snakker ogs? om at det ikke finnes ett svar eller én demens-g?te, om at vi alle er unike og individuelle og om at mye av l?pet ser ut til ? v?re lagt fra vi er ganske unge.
- Dere studerte sammen, tok doktorgraden sammen, har forsket sammen, startet et forskningssenter sammen, bor sammen og har barn sammen? Hvilke fordeler og ulemper er det ved ? v?re i tospann?
- Det er mange fordeler ved ? v?re flere i forskning. I dag kjenner jeg faktisk ingen forskere som jobber helt alene. S? jeg synes det er en fordel. Det er veldig fint ? ha noen som er p? samme niv? som seg, som du kan snakke med. Vi er jo ogs? to helt forskjellige personer, s? vi gir hverandre idéer, og vi har jo ulike perspektiv p? ting. Det er langt fra alt vi er enige om, s? det er nyttig ? diskutere, sier Walhovd.
Ikke et tohodet troll
- Hvordan er det for dem dere 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er med ? vite at dere er et par?
- Det m? du nesten sp?rre dem om. Dette har v?rt tydelig fra starten, fordi vi startet ? jobbe sammen, og startet ? f? forskningsfinansiering sammen. Det er ikke uvanlig i forskning at man operer som par. Det er jo mange forskerpar b?de i Oslo og andre steder i Norge og utlandet, sier Fjell.
- Jeg tror at det at vi er to om dette som har laget dette senteret kan v?re en utfordring for folk, men at det ogs? kan v?re en fordel. Det skaper en viss balanse at vi er to, og representerer begge kj?nn. Vi er ikke samme person og har litt forskjellige meninger om ting. Det kan v?re nyttig for de ansatte ? se at vi ikke er enige om alt. Den ?pner for at andre ogs? kan v?re uenige. Vi er ikke et tohodet troll.
B?r bruke pengene p? barn
- Hva er det mest interessante dere synes dere har funnet ut s? langt?
- Det viktigste har v?rt ? vise hvordan de forskjellene vi har med oss i det vi blir f?dt eller tidlig i livet er stabile gjennom hele livet, samme hvor gamle vi blir. Det har en betydning for hvor vi burde bruke pengene v?re, om vi skal bruke dem p? barn eller p? voksne. Jeg synes det er det f?rste hvis man m? velge, sier Walhovd.
- Mange ?nsker seg raske svar fra forskningen. Ofte ser vi overskrifter i mediene om at demensg?ten snart er l?st eller vi f?r oppskriften p? et langt og lykkelig liv. Hvordan forholder dere til slike overskrifter?
- Vi er jo psykologer og opptatt av individet. N?r vi snakker om forskjeller, s? snakker vi samtidig om at det ikke finnes én oppskrift. Vi m? ha en individualisert forebygging og vi m? ha tilpassede tiltak for enkeltindivider. S? jeg er ikke veldig positiv til den type generelle overskrifter, sier Walhovd.
- Det er viktig at mennesker som f?r demens, ikke f?ler noe ansvar selv for at det har skjedd
- Vi leser ogs? ofte at bare vi er kjempeflinke til ? l?se masse kryssord, eller l?re oss nye spr?k, s? kan vi holde demens p? avstand. Det stemmer heller ikke?
- Nei, det stemmer ikke. Det er mye man kan gj?re med hjernen som holder den i form og som gj?r at man kan fungere bedre. Men ? tro at vi kan hindre demens ved ? l?se kryssord, er i overkant optimistisk. Det er mer komplekst. Det er viktig at mennesker som f?r demens, ikke f?ler noe ansvar selv for at det har skjedd. Det ville ikke ha hjulpet ? l?se mer kryssord, sier Fjell.
Walhovd forteller at hun har f?tt oppringninger fra folk som er veldig lei seg og lurer p? hva de skal gj?re, n?r de har f?tt en demensdiagnose som 90-?ring.
- Mitt r?d der da er at de m? pr?ve ? slappe av ? ikke v?re redde. Det aller viktigste er faktisk ha det best mulig for ? fungere best mulig. Det tror jeg er en veldig viktig beskjed. ? ikke tenke at man selv har ansvar for sin egen skjebne, sier Walhovd.
- Er ikke det et ganske godt r?d ? slappe av i alle faser i livet?
- Det er et bedre r?d n?r du er 90 enn n?r du er 15. N?r du er yngre, er det mer du kan gj?re selv. Da er det avgj?relser som skal tas, som gjelder for resten av livet. Vi snakker om helt forskjellige livsfaser her, sier Walhovd.
H?per ? kunne forklare langt mer enn i dag
- Hva er det viktigste dere h?per ? oppn? med forskningen deres p? lengre sikt?
- Jeg h?per at vi kan vise tidspunktet for innflytelser p? hjernen; n?r disse innflytelsene virker inn og hvor lenge: ?Hva er det vi kan p?virke n?r??. Dette er viktig for f? til presisjon i forebygging og intervensjon. Det er viktig ? ha premissene klare for det, og da m? vi ogs? sortere hva som kan p?virkes tidlig, sier Walhovd.
- 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en v?r dreier seg jo om hvordan vi fungerer; hvordan hukommelsen v?r er, hvordan vi er i stand til ? l?re og l?se problemer. ? forst? mer om dette er grunnleggende. Vi kommer aldri til ? kunne forklare alt, men vi kan forklare en god del mer enn vi gj?r n?. Det er jo m?let, sier Fjell.
- N?r dere to blir gamle en dag; Hva tar dere med av kunnskap fra forskningen deres for ? f? en best mulig alder?
- Jeg tenker ikke p? ? bli gammel. Jeg tenker kanskje ti ?r frem i tid, som jeg legger planer for. Og s? handler det ogs? om ? legge planer for dem som er yngre enn oss og skal overta. Utover det har jeg ikke noen tanker om ? bli gammel annet enn at jeg h?per jeg at jeg kan l?pe langt og lenge, sier Kristine Beate Walhovd.
- Jeg tror det er bra ? fortsette ? utfordre seg hele livet. Det kan v?re lett ? gj?re seg litt eldre enn man trenger det ? v?re. For min del h?per jeg at jeg vil utfordre meg til ? gj?re ting jeg ikke er s? god p?, sier Anders Fjell.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunns- og kulturliv. H?r ogs? Tett p?-podkaster med Kalle Moene, Cathrine Thorleifsson, Grethe Brochmann m.fl.