?Det indre livet i en regjering er jo litt som alle andre arbeidsplasser. Man er kollegaer og har en god tone. Som statsr?d er du mye i departementet og s? er du ute og bes?ker sektoren og i Stortinget og argumenterer for sakene dine. Og s? er det regjeringslunsjene og regjeringskonferansene, hvor man er et kollegium og diskuterer i fellesskap. P? kveldstid fikk vi kanskje et glass vin til og med. Det var jovialt og hyggelig.?
Vi m?ter H?yres Henrik Asheim p? Stortinget. Han var kunnskaps- og h?yere utdanningsminister i Erna Solbergs regjering. Asheim er en av mange tidligere statsr?der, som deler av sine erfaringer i en ny bok Regjeringen:Historien, makten og hverdagen.
– En av de store hemmelighetene med ulike regjeringer er at 90 prosent av uenighetene ikke handler om partiuenigheter i en koalisjonsregjering, men om saklig uenighet mellom ulike saksportef?lger eller departementer, sier Jostein Askim. Han er professor i statsvitenskap og forskningsleder for forskningsprosjektet POLITEX, som har bidratt med sine funn i boka Regjeringen.
Forskerne har tatt for seg norske regjeringer i hele etterkrigstiden og intervjuet en rekke tidligere statsr?der; mange fra Erna Solbergs regjering. Jonas Gahr St?res regjering er ikke omfattet av studien.
– Vi har v?rt opptatt av ? snakke med dem som ikke lenger er i posisjon. De statsr?dene som er inne i saker som har aktualitet her og n?, har gode grunner til ikke ? snakke s? fritt. Det er lettere for dem som har g?tt av ? fortelle, sier Marte Mangset.
Hun er f?rsteamanuensis i sosiologi og den av forskerne i studien, som har gjort de fleste intervjuene med tidligere statsr?der.
Overraskende velsmurt maskineri
– Det er mange ulike akt?rer som har makt i Norge, men regjeringen er ?penbart sentral. Likevel er regjeringen en politisk akt?r vi vet overraskende lite om. Mye er hemmelighetstemplet og litt mystisk. S? vi mener det er demokratisk viktig ? f? vite mer om hva regjeringer egentlig gj?r, hvordan de fatter beslutninger og hva statsr?der bruker tiden sin p?, sier Mangset.
– Hva har overrasket dere mest?
Statsministre, statsr?der og regjeringer kommer og g?r. De sitter i ett ?r, tre ?r, fem ?r eller ?tte ?r. Likevel fungerer de sentrale beslutningsprosessene ganske godt - uforstyrret av disse utskiftingene. Jeg synes det er overraskende hvor smurt maskineriet er og hvor person- og partiuavhengig det er, sier Jostein Askim.
– Hva er det korte svaret p? hvorfor det fungerer s? godt?
– Embetsverket er i hvert fall ett svar. De skal ikke fortelle en ny regjering om hva forgjengeren gjorde, men det finnes et slags kodespr?k. N?r nye regjeringer sp?r om forslag til hvordan noe kan l?ses, kommer embetsverket gjerne med et svar. Og det svaret er tilfeldigvis kanskje noe av det den forrige regjeringen gjorde, eventuelt det som embetsverket synes de burde gjort, sier Askim.
– Alle statsr?dene vi har snakket forteller at n?kkelen til ? lykkes er gjennom ? f? til et godt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med embetsverket, understreker Mangset.
S? gjelder det ? ikke falle i noen av de to gr?ftene, som mange av informantene i studien forteller om: Den den ene er ? ikke ha retning og ? bli en slags gissel for embetsverket. Den andre er ? ikke lytte og ? bli en form for diktator. Ingen av disse rollene er noen oppskrift p? suksess, if?lge studien. Det gjelder ? finne den rette balansen.
De fleste statsr?dene i studien skryter embetsverket opp i skyene i en grad som overrasket forskerne.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Statsviter Jostein Askim og sosiolog Marte Mangset deler av sine funn fra det indre liv i ulike norske regjeringer. Og tidligere statsr?d, nestleder i H?yre Henrik Aasheim forteller om hvordan han opplevde ? bli kastet inn i rollen som statsr?d og hvordan han man?vrerte.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
?? bli spurt om ? bli statsr?d er i seg selv noe som du kan bli litt satt ut av. N?r man har sagt ja til det, s? kommer man inn i et departement og da har du egentlig ikke tid til ? sette deg ned ved pulten og tenke hva jeg skal gj?re n?? Fordi det m?tet er allerede i gang. Det ligger fem-seks saker p? bordet som kommer til ? m?tte avgj?res i r?pet av en uke. S? du slipper den vanskelige delen av en jobb som er ? finne ut hva du skal gj?re. For det ligger klart i departementet, det skal jeg love deg, forteller Henrik Asheim n?r vi sp?r ham hvordan det er ? bli kastet ut i statsr?ds-jobben?. (Henrik Asheim i intervju med oss p? Stortinget)
Marte Mangset bekrefter at det Asheim-opplevelse deles av mange tidligere statsr?der - enten de har lang eller kort fartstid fra politikken
– De beskriver en f?lelse av ? bli kastet ut p? dypt vann. Det er masse som er helt nytt, som de bare m? h?ndtere.
–Hva slags skolering f?r de?
– Det som er litt viktig er at de ikke skal vite at de utnevnes til statsr?der f?r veldig kort tid f?r, blant annet p? grunn av at kongen skal vite det f?rst. S? de kan ikke kurses i ukesvis eller m?nedsvis i forkant. I praksis er det en halv til en dag kr?sjkurs organisert av statsministerens kontor. Det handler mye om hemmelighold, habilitet, og sikkerhet, s?nne ting som er nytt for et departement. Men i det siste har vi sett at oppl?ringen ikke har fungert s? godt som den skulle gjort, sier Mangset.
Hun viser blant annet habilitets-sakene - og ogs? masterfusk-sakene, som har v?rt oppe det siste ?ret.
– Habilitet kommer nok til ? v?re en enda sterkere del av oppl?ringen heretter, kommenterer Askim.
Men b?de han og Mangset understreker at det skal godt gj?res v?re innom ?alt som kan g? galt?. Ektefellers ?day-trading? eller fusk p? masteroppgaver ville ikke n?dvendigvis st?tt ?verst p? et oppl?ringsprogram for nye statsr?der- om ikke nettopp disse sakene hadde kommet i medienes s?kelys. Det kan ogs? v?re andre problemstillinger som kan dukke opp i framtiden- som ingen har tenkt p?.
Sterkt fellesskap
Forskerne bekrefter ellers Asheims opplevelse av kollegialitet i regjeringen.
– Det er ganske fascinerende hvor harmonisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et framst?r i fortellingene til de statsr?dene vi har snakket med. Det trenger jo ikke bety at det ikke har g?tt hardt for seg. Men jeg synes det er interessant hvor unisont behovet er for ? vise fram kollektivet; ? vise frem at regjeringen er en enhet, at man er lojal og at man jobber sammen. Det er veldig sterkt i mange av intervjuene, sier Mangset.
– N?r jeg er p? teater blir jeg alltid litt skuffet n?r skuespillerne trer ut av rollene og g?r fram p? scenen etterp? og bukker. Det blir et brudd p? illusjonen. Og s?nn er det litt i politikken ogs?. Den skarpe tonen og n?rmest uvennskap er bare for ? spille opp til mediene. Politikerne er egentlig veldig siviliserte vel forlikte, sier Askim.
Han understreker at dette er en kunst man l?rer i politikken. Man er programforpliktet til ? v?re uenig i sak etter sak. Men s? skal man omg?s.
– S? dette er folk som kan kunsten ? v?re b?de siviliserte og uenige samtidig, sier Askim.
I intervjuene i forbindelse med studien av ulike regjeringer forteller tidligere statsr?der – p? tvers av partiskiller – at de gir hverandre r?d. Siv Jensen fra Fremskrittspartiet hadde samtaler med Kristin Halvorsen fra SV om hvordan det er ? v?re finansminister, om ? h?ndtere arbeidspress og om livet etter statsr?dslivet. Henrik Asheim bekrefter overfor oss det samme.
Lukket for innsyn
Det er i de ukentlige regjeringskonferansene de viktigste beslutningene i regjeringen tas, i tillegg til regjeringslunsjene i forkant. Disse m?tene er totalt lukket for innsyn. Marte Mangset forklarer hvorfor:
- Det ene er at det kan v?re b?rssensitive eller sikkerhetspolitisk viktige saker. Det andre er at statsr?dene og statsministeren skal f?le seg frie til ? lufte ideer og tanker uten ? m?tte st? for det i offentligheten etterp?. Hvis man skal ha allmennheten inn til enhver tid, m? man passe seg for hva sier. I et lukket rom har man muligheten til ? diskutere seg igjennom ulike mulige l?sninger, sier Mangset.
Henrik Asheim forteller om et hierarki innad i regjeringen:
?Det er selvf?lgelig statsministeren og finansministeren; de to snakker mye sammen f?r regjeringskonferansene. Og n?r det er flere partier i regjeringen er partilederne - selv om de er i ulike departement - ekstra viktige. De kan ogs? ha form?ter og legge inn aksjer p? hva som er viktig for deres parti.
Da jeg hadde ansvaret for h?yre utdanning delte jeg departement med Guri Melby, som var venstreleder, og det var et stort pluss for meg, for jeg kunne manipulere henne i lunsjen i departementet, f?r hun da gikk og hadde m?te med statsministeren?, humrer han.
– Man kan jo godt kalle det manipulering og av og til er det sikkert det, men det er jo dette som er det politiske h?ndverket, sier Marte Mangset.
– Jobben deres er ? forberede seg, skaffe informasjon i forkant, v?re klar over hva som er politisk mulig, hvem som st?tter hva og bygge opp st?tte til et prosjekt man har. Det er dette som er deres kompetansefelt og yrkesut?velse. Det er dette som m? til hvis man skal f? gjennomf?rt noe som helst, understreker hun.
– Det kan v?re over hundre saker som skal opp i en regjeringskonferanse. Da er man n?dt til ? ha forslag til enighet fra f?r. Skal man legge alle saker fram uten noe slags forh?ndsdiskusjon, s? hadde det ikke v?rt mulig ? f? den der p?lsefabrikken som er i regjeringskonferansen er til ? fungere, sier Askim.
– Hvordan er den perfekte statsr?d?
– Veldig mange sier at erfaring fra Stortinget er det aller viktigste, selv om du ogs? kan ha nytte av byr?ds-erfaring, byr?krat-erfaring, eller organisasjonslivs-erfaring. Men stortingserfaring nok viktigst, sier Mangset.
– Hvem er den typiske statsr?d?
– Den typiske statsr?d er mann, 45 ?r med to perioder p? Stortinget bak seg, forteller Jostein Askim. Han synes imidlertid det er mer interessant ? snakke om den typiske eller perfekte regjering:
– Det er viktig ? ha litt forskjellige typer: noen kvinner og noen menn, noen gamle og noen unge, noen med yrkeserfaring og noen med masse politisk erfaring, noen fra landet og noen fra byene. Da f?r du en beriket diskusjon, med flere perspektiver, sier han.
– Og hvordan skal en statsminister v?re?
– Der er det jo ogs? litt ulike typer, s?nn som informantene i intervjuene beskriver det. Vi har snakket med mange fra regjeringen Solberg. Mange snakker om Erna Solbergs konsensusorientering, at hun var veldig kollektivt orientert, at alle skulle v?re med p? diskusjonen. Mange peker p? det som et gode. Men det er jo noen som sier at det blir litt mye prat ogs? - med all denne konsensusorienteringen, sier Marte Mangset.
– Hvor krevende er det ? st? i en jobb som statsr?d?
– Dette er jo folk som ofte er i 40-?rene og gjerne har sm? barn. ? f? dette yrkeslivet til ? g? opp i en familiesituasjon er noe som de fleste synes er vanskelig. Ikke bare m? du lede et departement og delta p? regjeringsarenaene. Du m? ogs? delta p? partiarrangementer p? kveldene og i helgene. S? dette er noe de t?ler i noen ?r. De f?rreste i den alderen kan t?le dette over tid, understreker Askim.
– En del av de vi snakket med sier jo at det er viktig ? ha en konstitusjon for jobben. Man m? ikke la ting g? for mye inn p? seg. Man m? h?ndtere ? leve med presset. Men de forteller ogs? at det er fordeler ved ? komme inn og bli statsr?det i departement. De har et embetsverk som jobber for seg. De har taleskrivere og politiske r?dgivere. S? de har en masse mennesker som ?server? dem rundt seg. Det er ogs? viktig for ? f? den hverdagen til ? g? opp, sier Mangset.
Inn og ut like br?tt
Plutselig er det en dag over ut. Den dagen kan komme veldig br?tt p? den enkelte. Den ene dagen er du i en av Norges viktigste posisjoner, og s? er det slutt. Henrik Asheim beskriver det slik:
?Det ? komme inn i regjering og g? ut av den igjen er litt som ? hoppe inn i en t?rketrommel, og s? plutselig dette ut av den. Fordi du kommer inn, blir statsr?d, plutselig opplever du at alle omtaler deg p? jobb som statsr?den, du sitter p? enden av alle bord, alle ser p? deg n?r du snakker. Du kan bli blasert og selvopptatt av s?nt. S? etter hvert s? g?r det jo mot slutten. Enten man m? g? av p? grunn av en rokering, eller taper et valg som vi gjorde. Og da blir det et veldig fort stille. Det er en overgang hvor du skal gi n?kkelkort til den nye etterf?lgeren, s? tar departementet n?kkelkortet ditt, du er ikke i statsr?den lenger, de tar PC-en din, de tar telefonen din, de geleider deg ut av departementet, for du har egentlig ikke lov til ? v?re der. Og s? lukker d?ren seg, og s? er det helt stille. Du er en helt vanlig person p? gata. Det tror jeg samtidig er veldig sunt for veldig mange ? oppleve.?
– Er det sunt ? v?re s? plutselig ut av rampelyset?
– De vi har snakket med klager ikke veldig over det, men det er flere av de vi har intervjuet som tar dette opp som noe de kjenner seg veldig igjen i. Plutselig er de ute av dansen - og de har ofte ikke tid til ? tenke p? foran hva de skal gj?re etterp?, sier Mangset.
– For den enkelte kan det sikkert v?re et brutalt m?te med et arbeidsliv, som kanskje ikke helt vet hva de skal bruke en tidligere politiker og statsr?d til. Men for samfunnet tror jeg vi skal v?re veldig glade for at vi har det s?nn som vi har det. Vi kan se for seg en modell hvor regjeringen til enhver tid gir sine kollegaer retrett-stillinger; som attraktive stillinger i statsforvaltningen her og der. Vi har en liten tradisjon med fylkesmann eller statsforvalter, men ellers er det fint lite av det i Norge, og det tror jeg vi skal v?re veldig glade for, sier Askim.