Mens vi venter p? dommen fra Nord over om hvorvidt helseminister Ingvild Kjerkhols masteroppgave er fusk og fanteri eller ei, stiller vi det grunnleggende sp?rsm?let: Hva er egentlig en masteroppgave? Hva er den til for? Og er egentlig kildef?ring s? viktig?
Selv om vi i SAKLIG! ser tekster overalt og n?rmest i hver en nyhet – som i Sindres Finnes aksjelister, statsbudsjettet eller Sentralbanksjefens nervepirrende pressekonferanser – er det ikke like ofte at en hel tekstsjanger f?r klikkjournalistene til ? stimle sammen i kampen for neste nyhetsbrudd: nemlig masteroppgaven.
Debatten i kj?lvannet av at forskningsminister Borch gikk p? dagen etter ? ha blitt avsl?rt i ? ha plagiert store deler av masteroppgaven sin, har vist et sprik i synet p? sjangeren – b?de i hva som er korrekt kildef?ring, men ogs? i hva masteroppgaven skal gj?re. Er masteroppgaven et svennestykke, der m?let f?rst og fremst er ? kvalifisere seg til arbeidslivet? Eller er det ogs? ? regne som forskning, som et mesterstykke, der m?let er ? bidra til kunnskapsutvikling p? eget felt?
– Masteroppgaven er begge deler, og de grunnleggende kravene b?r v?re de samme p? tvers av fag og utdanningstyper, mener ?ivind Bratberg, f?rstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Dels er dette krav til ? analysere og syntetisere kunnskap, b?de fra egne og andres unders?kelser. Men av masteroppgaven kreves det ogs? autentisitet. Den m? tilf?re ny kunnskap.
Mastersyke eller masterpsyke?
En sjanger er en sosial handling, erkl?rte den amerikanske retorikeren Carolyn Miller i en ber?mt artikkel fra 1984 (retorikforlaget.se) – ikke et m?nster av regler og skjematiske sjangerkrav. S? hvem er det som handler, og hvem sitter med ansvaret for kvaliteten p? oppgaven?
Hovedansvaret ligger selvsagt hos studenten, men ogs? veilederen har en viktig rolle. Det sl?r de erfarne veilederne Bratberg og T?nnesson fast. Og veiledning er ikke en tung plikt. De to er enige om at masterveiledning er givende.
– Men som veileder er man vel s? mye del av prosessen som produktet, og det er spennende ? ta del i b?de den faglige og menneskelige utviklingen underveis, mener Bratberg.
– ? v?re med der det bygges, og v?re med over den f?rste kneika og inn p? ulike sidespor og tilbake igjen. Masterstudiet handler om uendelig mye mer enn faglig niv?, det handler om individualitet og evne til ? forme det man har satt seg fore.
Men mange studenter synes det er et vanskelig l?p.
– Det har v?rt mye snakk om mastersyke i Norge, men hva med studentens masterpsyke? sp?r T?nnesson.
– Det er noe paradoksalt ved at skrivesperren og angsten for ? skrive ofte er sterkere ved masteroppgaven, alts? ved l?pets slutt, enn tidligere i studiel?pet. Det tror jeg handler om angsten for ikke ? ha god nok innsikt og forst?else, men ogs? om angsten for ? skrive.
Da er det viktig at man allerede har ?vd seg p? ? ?skrive i vei?. Bratberg peker p? at innenfor statsvitenskap er det en tendens til ? innrette masterl?pet etter en ?project management?-tenkning der studentene skal l?re prosjektledelse og ? planlegge forskningen. Det kan v?re nyttig, mener han, men advarer om at det kan g? p? bekostning av b?de skriveferdighetene og skrivegleden.
– Studentene m? ogs? l?re ? utvikle en egen stemme, og ? formidle noe gjennom en sammenhengende, autentisk og god tekst. Det er viktig ? kunne i arbeidslivet ogs?, sier Bratberg.
? ta eierskap til ?hele greia?
Vinterens debatt har f?rst og fremst dreid seg om bruk av andres tekster. Er det s? farlig med kildef?ringen? Svaret er et rungende ja fra de to universitetsl?rerne. Men vi kan verken forvente at veiledere eller sensorer opptrer som plagiatkontroll-politi, selv om en viktig del av veiledningen b?r v?re i god skikk for kildef?ring.
Bratberg mener plagiatdebatten ogs? kan si noe om akademiske idealer som ikke bare har gode k?r i dagens akademia, der hastverksarbeid og lettvinte l?sninger f?r mer plass.
– Masteroppgaven er ment ? legge til rette for langsomme ?retak, for rik refleksjon, og ? kunne erverve kunnskap underveis uten snarveier. Akademias domene er fortsatt de langsomme tankene og grundigheten. Og dette burde fortsatt ligge til grunn for en masteroppgave.
If?lge Bratberg handler ofte ikke plagiatsaker kun om ? sitere andres verk uten ? oppgi kilden, slik som et dataprogram i teorien enkelt skal kunne avdekke, men at studenten har kopiert hele rammeverket for oppgaven. Han mener man som masterstudent m? ta eierskap til ?hele greia?, ikke bare til funnene og det rent analytiske.
– Det er ikke tilstrekkelig ? ha kopiert noen verkt?y – med verkt?y ment som det teoretiske og metodiske grunnlaget og selve fundamentet i oppgaven – og s? si at resultatet er originalt nok. Man m? bearbeide, forme og ta eierskap til verkt?yene selv. Dette kan ikke bare hentes fra en annen oppgave, men m? kritisk erverves og tilpasses til ens eget prosjekt. ? ta snarveier vitner om manglende forst?else for dannelsesl?pet som m? ligge til grunn for en masteroppgave, p?peker Bratberg.
T?nnesson er ogs? bekymret for at det stadig blir vanligere ? skrive 30-poengs masteroppgaver p? ett semester, fremfor 60-poengs oppgaver p? to semestre som til n? har v?rt normen ved Universitetet i Oslo.
– Det blir vanskelig p? kun ett semester ? f? til denne langsomheten og ettertanken som kreves n?r man skal sette sammen alle leddene som kreves i et forskningsarbeid. Dette har f?rt til en viss devaluering av masteroppgaven som sjanger, mener han.
T?nnesson avviser ikke at dette ogs? kan handle om at det er blitt sv?rt l?nnsomt for universitetene ? ?produsere? nye mastergrader.
– N?r m?let for kvaliteten blir kvantitet, i form av avlagte mastergrader og produksjonsm?l, s? er det i strid med de akademiske idealene, mener han.
Masteroppgavene ender ikke i skuffen
Oppgaven skrives selvsagt for et fagmilj?, hvor studenten b?de skal vise at hen behersker faget og bringe fram ny kunnskap. Men i dag, n?r alle godkjente oppgaver blir lagt ut i ?pne databaser, slike som duo.uio.no ved Universitetet i Oslo, er publikum mye st?rre enn fagmilj?et, og oppgavene kan bli lest i lang tid framover. Masteroppgaven som sjanger og potensiell kunnskapskilde er derfor kanskje enda viktigere enn f?r.
– Den digitale tilgangen er en formidabel mulighet, mener Bratberg.
– Sammenliknet med for en generasjon siden, hvor en m?tte opps?ke hyllene i et bestemt biblioteksbygg p? Blindern p? Universitet i Oslo for ? kunne lese det som da het ?hovedoppgaver?, kan vi i dag sitte p? det ytterste nes og finne hva som er av relevant kunnskapsproduksjon for et felt man m?tte v?re interessert i.