Forventningen om ? anmelde en voldtekt er sterk i Norge i dag.
Det forteller professor May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO) i en ny podkastepisode p? Universitetsplassen. Med seg har hun postdoktor Anette Bringedal Houge fra Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Rettsliggj?ring er en betegnelse p? en utvikling hvor stadig flere omr?der underlegges rettslige rammer. Rettsliggj?ring beskriver rettens ?kende inntog i samfunnsliv og politikk, hvor stadig flere omr?der av livet m?tes, forst?s og l?ses som rettslige sp?rsm?l. S? ogs? med overgrep som voldtekter.
Med denne utvidelsen av loven s? brer ogs? juristenes virkelighets- og fenomenforst?else om seg.
- Slik farges m?ten vi som samfunn forst?r voldtekter og seksuelle krenkelser, overgripere, ?rsaker og konsekvenser langt ut over de sakene som faktisk g?r for retten, forteller Houge.
If?lge forskeren skaper rettsliggj?ringen et hierarki av voldtekter, der de som er beviselige foran retten veier tyngst i samfunnet.
- Strafferettens dominans har en kostnad for de som ikke blir trodd i rettsapparatet.
Det koster ? fortelle
N?r en voldtatt kvinne bestemmer seg for ? anmelde overgrepet til politiet, overlater hun til eksperter ? avgj?re om det hun har opplevd kvalifiserer som voldtekt i en rettssal. Den voldsopplevelsen hun selv kjente p? kroppen har blitt et juridisk sp?rsm?l som andre skal vurdere og ta stilling til.
Anette Bringedal Houge skriver i sin artikkel ‘Rettsliggj?ringens problem: argumenter for en annen samtale om voldtekt’ om hva rettsliggj?ringen gj?r med historier om og erfaringer med voldtekt.
I konkrete voldtektssaker blir den forn?rmedes erfaring gjennomg?tt, gjenfortalt, omfortalt, delt opp og gjort til gjenstander gjennom blod, s?d, utflod, spytt og urin som testes for blant annet DNA og rusmidler. Disse delene fordeles utover et mangfold av akt?rer som gjennomf?rer ulike oppgaver i etterforskningen, fra etterforskere til saksbehandlere, rettsgenetikere og toksikologer, sykepleiere og leger p? overgrepsmottak, fastleger og vitner.
Alle disse brikkene blir s? satt sammen igjen, p? en tidslinje, og vurdert som bevis. De brukes til ? si noe om den forn?rmede og tiltaltes troverdighet.
- En ofte n?r og s?r fortelling om noe som har skjedd i en kompleks situasjon, med grubling over eget ansvar i etterkant, skal gjennom fortellingen ?reise ut i verden? og forst?s av folk som ikke kjenner offeret. Det kan oppleves som en tilleggs-byrde for voldtektsofre ? oppleve at hen mister kontrollen over egen fortelling n?r den m? fortelles om i ulike rettslige kontekster.
Historier forenkles og omfortelles
Ved en eventuell politianmeldelse vil fokus i stor grad v?re p? de sidene ved erfaringene som kan st?tte opp under den rettslige definisjonen av voldtekt. En fortelling om en opplevd krenkelse kan bli forenklet ganske mye i den prosessen.
- Fortellinger om overgrep til de n?rmeste kan ha en rikhet og et fokus p? kontekst som kanskje ikke fortellinger i andre sammenhenger kan ha, fordi man m? forenkle. Hos politi og i rettsapparatet vil jo m?let v?re ? fremstille ting s? klart som mulig. Det kan f?re til at fortellingen mister den kompleksiteten som kan v?re viktig for offeret, det som gj?r at offeret f?ler et eierskap til sin egen historie, forteller Skilbrei.
Slik varierer opplevelsen av ? fortelle om overgrep og form?let med fortellingen ut fra hvem man snakker med. Det ? fortelle til en venn er noe veldig annerledes enn ? fortelle til politiet, understreker Skilbrei.
Utviklingen i det strafferettslige sporet for voldtekter b?rer de siste ti ?rene preg av at hva som regnes som voldtekt og seksuallovbrudd utvides, samtidig som straffene skjerpes.
- Personer som forteller av de har v?rt utsatt for voldtekt oppfordres i dag ? g? til politiet. ? anmelde har blitt en del av standardrepertoaret. Det forventes at man anmelder voldtekter. Implisitt i forventningen ligger holdningen om at det er i samfunnets interesse at voldtekter blir straffeforfulgt, oppsummerer Skilbrei.
? anmelde har blitt et standardrepertoar
Med ?kt rettsliggj?ring h?per samfunnet ? forebygge nye voldtekter samt ? skape trygghet og sikkerhet i samfunnet. Dette bygger p? en optimisme - en rettsoptimisme - rundt hva retten som institusjon kan oppn?.
- Det ? vende seg til retten og anmelde fremstilles som en l?sning p? en negativ og krenkende opplevelse, og fremstilles ofte som noe som er i offerets egen interesse s? vel som samfunnets.
- Hva tenker du om normen om ? anmelde som ?standardrepertoar??
- Jeg tenker at det ? erfare en voldtekt kan oppleves og h?ndteres p? mange forskjellige m?ter. Det kan imidlertid oppleves urettferdig for ofre at det legges ?sten til byrden? ved at de via en anmeldelse skal ta ansvar for samfunnets evne til ? hindre fremtidige voldtekter.
If?lge Skilbrei opplever mange ofre likevel b?de individuelle, kulturelle og strukturelle barrierer ved ? rapportere voldtekt til politiet. Det er fortsatt kun et f?tall av ofre som forteller at de har blitt voldtatt som anmelder i Norge i dag.
If?lge en unders?kelse gjennomf?rt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2023) har 22 prosent av kvinnene de spurte, og tre prosent av mennene, svart at de har opplevd voldtekt enten ved makt og tvang eller som sovevoldtekt. Over 80 prosent av disse, kombinert med de som har oppgitt at de har opplevd digitale seksuelle krenkelser, oppgav at politiet ikke ble gjort kjent med hendelsen.
KRIPOS har ut fra anmeldelsesstatistikker rapportert at rundt 1500 voldtekter der offeret var over 14 ?r ble anmeldt i 2019, og samme ?r tok overgrepsmottakene imot dr?yt to tusen henvendelser til sammen.
Houge har g?tt igjennom politirapporter for det som skal v?re alle voldtektssakene som ble f?rt for retten i 2019. Hun har, i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med KRIPOS, identifisert under 200 voldtektssaker som ble avgjort i norske domstoler dette ?ret. I tillegg har hun gjennomg?tt alle sovevoldtektsdommer p? lagmannsrettniv? for 2019 og 2020 sammen med universitetslektor Solveig Laugerud.
Ofre tar aktive valg
Skilbrei har sammen med Maria Hansen og Kari Stefansen skrevet artikkelen ?Non-reporting of sexual violence as action: acts, selves, futures in the making?. Artikkelen baserer seg p? kvalitative intervjuer med 15 kvinner som har opplevd en voldtekt. Her skriver de om hvordan kvinner som avst?r fra ? rapportere voldtekt gir mening til valget sitt.
- I etterkant av voldtekter har ofrene gjerne behov for ? balansere egne behov og forventninger opp mot samfunnets. N?r kvinnene snakker om voldtekten og hvordan de etterp? man?vrerer for ? forene motstridende normer og behov, rettferdiggj?r de ikke s? sjeldent valgene sine p? andre m?ter enn hva samfunnet kanskje forventer.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en viste at handlinger som kan tolkes som passive – som det ? ikke anmelde voldtekten – heller kan sees som et aktivt valg som stammer fra andre kulturelle rammer enn de rammene som legger ansvaret p? offeret for ? hindre risiko for andre. Kvinnene som ble intervjuet var voldtektsofre, men de var ikke villige til ? innta offerposisjonen i en diskurs der det ? v?re ‘voldtektsoffer’ ses som en identitet med konsekvenser for hvordan andre ser dem og hvordan de m? handle.
- Vi lette jo aktivt etter kvinner som har opplevd voldtekt, og som definerte det selv som en voldtekt, men som ikke har anmeldt. Form?let var ? belyse hvilke prosesser som ligger bak dette valget, nettopp i en tid hvor det er s? sterkt fokus p? at det moralsk og personlig riktige er ? anmelde. Noe av det vi fant var at n?r et offer overlater en fortelling om voldtekt til andre akt?rer, s? mister hun kontroll over den.
Vil beholde kontrollen selv
En viktig grunn til ? ikke anmelde var alts? ? ikke gi opp kontrollen med egen historie, eller ? ta tilbake fortellingen om hvem man var da overgrepet skjedde og hvem man er etterp?, slik at kvinnen selv kan styre hvordan det g?r fremover.
- Selv om dette var kvinner som regnet seg selv som utsatt for voldtekt, s? var det likevel viktig for dem ? ramme det inn p? en m?te som gjorde det mulig for dem ? ikke la det bety for mye i deres hverdag. ? ikke la det bli en identitet som preger hvordan de ser seg selv eller blir sett av andre.
Det ? v?re utsatt for en voldtekt er noe som lett kan bli veldig dominerende dersom man av andre blitt sett som ‘Den voldtatte kvinnen’, forteller Skilbrei. Siden voldtekt ofte skjer i sammenhenger med flere man kjenner, beg?tt av personer i det samme sosiale nettverket, kan det f? store konsekvenser i hverdagen.